Opposisjonen raser: – En varslet katastrofe

– Jeg tror man aldri vil bli godt nok fornøyd, sier Lise Selnes, talsperson for forskning og høyere utdanning i Arbeiderpartiet. Hun mener likevel det ligger en seier for studentene i statsbudsjettet.

Nå kan KPI-utregning skje flere ganger i året. Det betyr at studiestøtten kan reguleres fortløpende hvis det skulle være behov.

Da hun studerte måtte hun, i likhet med flere av dagens studenter, jobbe.

– Slik vil det nok være i lang tid framover. Det viktige er at ingen velger bort å studere fordi de ikke har råd, forteller hun.

Men ikke alle er like fornøyd med budsjettforslaget. Venstres Abid Raja mener budsjettet ikke holder mål. 

– Dette er en skuffende dag for Norges studenter. Studentene får bare en laber prisjustering av studiestøtten, som i realiteten kan bli en nedgang hvis prisene øker mer enn regjeringen ser for seg, sier Raja, og legger til: 

– Venstre lover at vi kommer til å kjempe for en kraftig opptrapping av studiestøtten, dette fra regjeringen holder virkelig ikke. 

Stortingsrepresentant Lan Marie Berg (MDG) stemmer i.

– Det er ikke bra nok for studentene, og ikke bra nok for de som sliter mest i samfunnet i dag, sier hun om budsjettforslaget.

Rødt bekymret

Leder for utdanningskomiteen på Stortinget, Hege Bae Nyholt (Rødt), er bekymret for en studentmasse som stadig jobber mer. 

– Vi vet at den psykiske helsen til studentene ikke er på topp, det er mye ensomhet. Ved å jobbe mer blir det mindre tid til å være med venner, trene eller hva enn man har behov for, sier Nyholt, og etterlyser en satsing på studentene. 

– Jeg lurer litt på hvor satsingen er. Vi vet at ni av ti studenter jobber ved siden av studiene. Det er likevel ganske mange som går i minus hver eneste måned. Det er ikke ivaretakelse av studenter. 

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) i Kunnskapsdepartementet mener derimot det er positivt at studentene jobber ved siden av studiene, fordi man kan da kan få relevant arbeidserfaring. I tillegg hevder han at noen studenter jobber mer enn andre for å få råd til utenlandsferier. 

Granca eller Grünerløkka? 

Statsbudsjettet viser ingen stor økning i studiestøtten. I regjeringens forslag ligger kun en justering av støtten. Justeringen skjer i tråd med forventet prisvekst. Dette tilsvarer 5249 kroner mer i løpet av studieåret 2024/2025. Dermed er det fremdeles slik at studenter flest må jobbe for å få økonomien til å gå rundt. 

Tidligere i høst kom det frem at 9 av 10 studenter jobber ved siden av studiene, ifølge en analyse gjennomført av Lånekassen. Statssekretær Hoel mener studentenes arbeidsmengde er et spørsmål om prioriteringer.

– Skal du bo nederst på Grünerløkka er det dyrt. Hvis du tenker at du ikke vil jobbe så mye, du vil bo litt billigere, flytte litt lenger ut, det er jo et valg studenter gjør. Hvor mange utenlandsreiser i året vil du reise på? Det er prioriteringer som studenter gjør, sier statssekretæren og legger til: 

– Så det at studenter jobber er dels et utslag av at de må, men det er delvis et utslag at de ønsker å ha bedre råd.

Sikrere i møte med prisvekst

Hoel trekker samtidig fram at regjeringen ved fjorårets budsjett innførte en kraftig økning av studiestøtten.

– Det kom jo en veldig stor økning i fjorårets budsjettforlik, syv prosent, som er den største økningen på 15 år. I år har vi kostnadsjustert dette, og i tillegg innfører vi en ny mekanisme som gjør at studentene ikke seiler akterut med prisveksten. 

Mekanismen Hoel refererer til skal sørge for at dersom regjeringen bommer på prisvekstanslaget, og studentene dermed får dårligere kjøpekraft, så skal de få tilbake differansen ved neste studieår. 

Mer til psykisk helse

I september kom det en tilleggsundersøkelse fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot). Den viser blant annet at én av tre studenter kan ha en psykisk lidelse. Som en del av forslaget til nytt statsbudsjett innfører regjeringen en ny tilskuddsordning for psykisk helse og rus på 22,8 millioner. Men er dette nok til å bøte på problemene? 

– Vi bruker totalt sett flere hundre millioner på psykisk helse og rus, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) og fortsetter: 

– Vi må ha gode lavterskeltilbud og sørge for at de som har de vanligste problemene får hjelp av gode fagpersoner. I tillegg prioriterer vi å styrke psykisk helsevern. Det handler om å ta oss av de som har alvorlig sykdom, som trenger langvarig hjelp, sier statsråden. 

– Tall viser at 1 av 3 studenter har psykiske plager, så det er åpenbart mange som trenger hjelp?

– Vi må lykkes med flere ting. Psykisk uhelse er et samfunnsproblem. Vi må både forebygge mer og bedre.

MDGs Berg mener ikke budsjettet er godt nok på dette området.

– Dette er i ferd med å bli en tsunami av mange mennesker som har det dårlig, og det er vi nødt til å gjøre noe med for at folk skal orke å fullføre studiene og komme seg i jobb.

Halverer løfte

I sommer stod 7459 studenter i kø til studentbolig i Oslo. For statsbudsjettet 2024 setter regjeringen som mål å bygge 1650 nye studentboliger. 

– Det er betydelig løft, sier Hoel. 

– Er 1650 boliger nok? Det er omtrent halvparten av løftet i Hurdalsplattformen? 

– Man kan diskutere hva som er nok, men det vi har sett til nå er at samskipnadene har hatt problemer med å bygge så mange studentboliger som de har fått tilskudd for. Vi tok grep med fjorårets budsjett, sier Hoel, og sikter til at regjeringen har økt kostnadsrammen for tilskudd til studentboliger.

Styreleder i SiO, Stine Johannessen, er på sin side skuffet over at de ikke fikk mer å rutte med.

– Med dagens økte byggekostnader, betyr det at husleia til studentene vil øke om ikke tilskuddet øker, sier hun.

Regjeringens budsjettpartner mener at statsbudsjettet ikke er ambisiøst for studentene. 

– Jeg mener det er nøkternt. Her er det mye som kunne vært gjort bedre, sier Grete Wold, som representerer SV i utdanningskomiteen. Hun trekker særlig frem to ting som burde vært løftet mer fram:

– Det ene er internasjonal profil og hvordan man ikke prioriterer samarbeid over landegrensene på kompetansefeltet. Det andre er studentvelferd og stipendordninger til studenter, sier Wold. 

Hun viser særlig til regjeringens vedtak om å innføre skolepenger for studenter utenfor EU, EØS og Sveits. 

– 200 internasjonale masterstudenter er et relativt lavt antall. 

Hun er bekymret for at muligheten til å komme til Norge reduseres ytterligere. Dette er studenter Norge trenger, understreker hun.

Også Venstres Raja er kritisk til denne ordningen. 

– Det er en varslet katastrofe som regjeringen ser ut til å være fornøyd med.