Høyskolen Kristiania-rektor snakker ut om oppkjøpet: Vil ikke endre Westerdals-navnet

I desember kom sjokknyheten. På en pressekonferanse ble det annonsert at Høyskolen Kristiania hadde skrevet under på en intensjonsavtale om å [kjøpe hele Westerdals Oslo ACT](1) med sine 1700 studenter. Rektor Trond Blindheim ved Høyskolen Kristiania forteller om full jubel på egen høyskole da nyheten kom.

– Dette er vårt første lille skritt mot en nokså djerv ambisjon om å bli Norges første private universitetet. For meg har oppkjøpet vært en drøm i mange år, sier han.

Målet for høyskolen er å vokse seg stor. Så stor at det om noen tiår kan kjempe om universitetsstatus. Det skal oppnås blant annet gjennom oppkjøp av konkurrenter. Etter sammenslåingen vil høyskolen samlet ha over førti bachelorgrader, fire mastergrader og ti fagskoletilbud.

– Med en så stor bredde i studietilbudet går det ikke an å bli en vitenskapelig nisjehøyskole, slår Blindheim fast.

– Er det aktuelt å fjerne Westerdals-navnet?

– Vi har ingen planer om å fjerne noe som helst. Westerdals er en knallsterk merkevare, kanskje den sterkest blant høyskolene i Norge. Westerdals har alltid fascinert meg. I likhet med oss er de opptatt av å ha nærkontakt med bransjene de utdanner til. Det skal bli vårt sterkeste kort i konkurransen om talentfulle studenter i tiden som kommer, sier han.

Tydelig profil

Blindheim mener oppkjøpet er et tydelig retningsvalg for høyskolen. Den kreative profilen skal dyrkes. Nå tredobles antallet kreative studieplasser og Høyskolen Kristiania blir Norges største kreative fagmiljø, ifølge rektoren.

– Det blir stadig viktigere å ha en tydelig profil. Universitetet i Oslo markedsfører seg som kunnskapsuniversitetet, Universitetet i Tromsø er det arktiske universitet og vi satser hardt på kreativitet, kommunikasjon og teknologi.

Oppkjøpet er også en tydelig posisjonering i forhold til Handelshøyskolen BI, skolens største konkurrent. BI satser tungt på økonomi og finans, mens Høyskolen Kristiania satser på de mykere kommunikasjonsfagene, forteller Blindheim.

– Mens BI er mer rettet mot det interne livet i bedrifter er vi rettet mer utover mot markedet. Der vet vi at kommunikasjon, kreativitet og markedsforståelse er viktig, sier han og legger til:

– Forenklet sagt er utgangspunktet til BI-fagene at de står utenfor og ser inn i bedriften, mens vi er inne i bedriften og ser ut mot markedet.

Voksepress

Samtidig føler Høyskolen Kristiania et stort press for å vokse seg større. Blindheim viser til strukturmeldingen fra 2015, der regjeringen oppfordret læresteder til å slå seg sammen. 19 universiteter og høyskoler har i etterkant slått seg sammen til å bli syv fusjons-skoler.

– Kvalitetsreformen har ført til at mindre og mellomstore høyskoler har kommet under press, ikke minst fordi kravene til å kunne tilby mastergrader og doktorgrader innskjerpes. I tillegg er det slik at statsstøtten som høyskolene mottar er blitt mer resultatbasert ved at den favoriserer de store institusjonene, antall ferdig uteksaminerte studenter, og da særlig mastergradsstudenter, studenter i integrerte studieløp, doktorgradsstudenter og ekstern forskningsfinansiering. Dermed sier det seg nesten selv at også vi må bli større, sier han.

– Et bedre hjem

Lars Buer er styreformann i Anthon B Nilsen Utdanning, selskapet som eier Westerdals Oslo ACT i dag. Han tror at Westerdals vil tjene på å bytte eiere.

– Vi tror Westerdals får et bedre hjem i Høyskolen Kristiania. De har flere fagområder som passer bra for Westerdals og Westerdals kan også supplere høyskolen på enkeltområder, som gjør at de samlet sett blir mer spennende og faglig robuste, sier han.

– Hva blir prisen?

– Prisen er ikke avklart. Det er en del av de kommende forhandlingene, sier Buer.

– Mange er spente

Solfrid Lind, administrerende direktør ved Høyskolen Kristiania, sier det er gode muligheter for at oppkjøpet blir en realitet.

– Begge parter ønsker en fusjon, og derfor er det gode muligheter for å lykkes, sier hun.

Det er særlig Westerdals utdanningstilbud som frister, ifølge Lind.

– Westerdals har et veldig godt renomme, og høyskolene våre er en god faglig match. Nå trenger vi ikke lenger konkurrere om de samme studentene og faglige ressursene.

– Det har vært murring fra studentene på Westerdals. Hva tenker du om det?

– Jeg skjønner at mange er spente. Det er viktig for oss å komme i dialog med studentene straks etter oppkjøpet. Vår ambisjon som ny eier av Westerdals er å bygge en sterkere høyskole, sier hun.

– Hvor mye må dere punge ut med for oppkjøpet?

– Det har vi ikke forhandlet om ennå. Det vil vi gjøre når vi er ferdig med virksomhetsgjennomgangen som pågår nå i januar, sier Lind.

Westerdals-rektor Tine Widerøe innrømmer at studenter og ansatte ved høyskolen har hatt en del spørsmål rundt det eventuelle oppkjøpet.

– Mange lurer på om Westerdals-navnet vil videreføres. Det viktigste for studenter og ansatte er å få en avklaring på om kjøpet blir en realitet slik at vi kan starte den videre planleggingen. Disse prosessene vil gi oss svar på det vi lurer på, sier hun.

Westerdals-rektor: Det er tøft å jobbe i privat utdanningssektor i Norge

Usikker fremtid

Forhandlingene med eierne av Westerdals Oslo ACT er igang, men høyskolens fremtid er fremdeles ikke bestemt.

– Selv om Høyskolen Kristiania kjøper opp Westerdals, skal begge parter behandles som likeverdige skoler. Vi skal i fellesskap utvikle den nye høyskolen, sier Lind.

– Kommer Westerdals til å bli ett fakultet av mange, eller kommer de til å flytte noen linjer fra Westerdals til Høyskolen Kristiania?

– Vi er i en tidlig fase og har ikke inngått en avtale om overtagelse. Men, når den kommer på plass, er dette ett av flere områder som skal vurderes, sier Lund.