Studenter inntar Operaen
Studenter fra Norges musikkhøgskole og Kunsthøgskolen i Oslo inntar denne uken Operaen i Bjørvika. For noen av dem blir operaen Ad undas – Solaris korrigert noe av det siste de gjør under utdanningen sin.
– Det blir ikke akkurat pudder-rosa rokokkokjoler, sier Mari Askvik, operastudent og mezzosopran.
Hun spiller «Shiri», en av seks hovedroller i operaen som denne uken har premiere på Den Norske Opera & Ballett.
Studenter fra Norges musikkhøgskole (NMH), Kunsthøgskolen i Oslo (KhiO), Akademi for scenekunst i Fredrikstad og Stockholms dramatiska högskola står bak regi, musikk og scenografi i operastykket Ad Undas-Solaris Korrigert, som blir kalt en «sci-fi-opera».
– Det blir nok ganske sært, sier premiereklare Askvik.
Sære setninger
MEN ven miner simpl robots
arbeiden an pipe-systm undr sea, ofts om natt
undr moon klar: DEI er total fri!
KAN robots fri vera?
Slik lyder ett av versene i Øyvind Rimbereids dikt Solaris Korrigert, som operaen er basert på.
– Diktet er skrevet på «Nordsjøspråk», sier Rimbereid.
Språket har forfatteren selv skapt, og diktet speiler en dyster framtid i byen Stavgersand anno 2480. Oljebrønnene er tomme, og menneskene fratatt muligheten til å føle angst, glede eller uro. De gir opp livet på land og flytter ned i havet.
Nordsjøen spiller en sentral rolle i handlingen.
– Og språket speiler dette. Det er en sammenblanding av engelsk, tysk, norsk, norrønt og skotsk, sier Rimbereid, og legger til:
– Og litt sms.
Ambisiøs student
Komponiststudent på NMH, Øyvind Mæland, har skrevet musikken til prosjektet som sin diplomoppgave.
– Jeg tenkte at Rimbereids tekst måtte være mulig å bruke scenisk. Etter hvert begynte musikken jeg skrev å ligne på en opera. Vi skaper en rar og litt dyster fremtidsverden, og det klumsete språket gir den en helt annen skjønnhet, sier Mæland.
Han fullfører med Ad Undas-Solaris Korrigert sin femårige komponistutdanning.
«Breyn machin BK 2480 er kanskje ikke det man får mest lyst til å synge.»
Øyvind Mæland, komponiststudent
– Vi har sagt at dette blir en skikkelig skarreopera på Nordsjøspråk. Strofen «Breyn machin BK 2480» er kanskje ikke det man har mest lyst til å synge, men vi gjør det likevel. Og jeg synes det er blitt både fargerikt og veldig poetisk, sier Mæland.
Torolf Mørk Karlsen, en av produsentene bak prosjektet, skryter av den ambisiøse studenten.
– Det er første gang vi setter opp en opera som er skrevet av en student. Han har skrevet all musikken selv. Det er ganske unikt fra Operaens side at den våger å satse på dette.
Mørk synes samarbeidprosjektet er god praksis for studentene, og sier at mange ender opp med å bli tilbudt jobb i etterkant av slike prosjekter.
Oljelandet
Mezzosopranen Askvik tror oppsetningen vil bli en utfordring for publikum, fordi de må lære seg å tenke på et annet språk.
– Rimbereids språk er vanskelig å synge, og derfor er det en utrolig spennende produksjon å være med på, sier Askvik.
Operaen skiller seg på mange måter fra en typisk opera. Men allikevel er den kanskje «typisk norsk». Oppsetningen er nemlig det tredje norske scenekunstverket på kort tid som har det framtidige Olje-Norge som tema.
Operaen Khairos ble satt opp på Den Norske Opera & Ballett i fjor, og handlet om lengsel og tørst etter olje. Pia Maria Roll hadde samme år stor suksess med teaterstykket Ship O’Hoi på Black Box Teater, hvor hun satte søkelyset på Statoil.
I Ad Undas-Solaris Korrigert utgjør oljen bakteppet for handlingen, som finner sted i «restene» av det norske oljeeventyret.
Oljekunst
– Er det tilfeldig at vi i løpet av det siste året har sett tre sceneproduksjoner som handler om olje?
– Ja, er det ikke litt snodig, spør Per Boye Hansen, operasjef ved Den Norske Opera & Ballett.
– Det er knapt noe tema som berører oss mer enn oljen. Kunstnere skriver om den virkeligheten de lever i og fordi vi satser på unge kunstnere og nyskreven musikk, er det dette som blir temaet.
Operasjef Boye Hansen ser frem til premieren, og synes det er klokt og modig av Mæland å gi seg i kast med Rimbereids dikt.
– Jeg ble helt fjetret og utrolig beveget første gang jeg leste notene, sier han.
Jannik Lindbæk er informasjonsdirektør i Statoil. Han ønsker ikke å gå i dybden av hva oljefokuset i kunsten kan skyldes, men synes det er helt naturlig at scenekunsten tar for seg tema som er aktuelle i samfunnet.
– Et tegn på engasjement og kreativitet, sier han til Universitas.