Tallene blir rødere og rødere
Stadig flere institutter sliter med stram økonomi, og flere har millionunderskudd.
Flere av Universitetets institutter sliter med økonomien. Kjemisk institutt (KI) ved Matematisk- naturvitenskapelig fakultet (MatNat) har nå 18 millioner i underskudd, en økning på 4,5 millioner fra da Universitas skrev om underskuddet i mars. Iberegnet budsjett for 2007 blir underskuddet rundt 22 millioner.
– Situasjonen har forverret seg. Vi kunne ryddet opp i dette før, men har ikke klart det, sier en frustrert leder for KI, Tyge Greibrokk, som sier at all dialog med fakultetet til nå har vært uten hell.
– Vi kan jo selvfølgelig stoppe virksomheten vår, eller kutte driftsbudsjettet vårt, som blant annet går til teknisk utstyr og kjemikalier, men det er ikke særlig realistisk, sier han.
Greibrokk reagerer på at ledelsen ved Universitetet i Oslo (UiO) fraskriver seg ansvar.
Trøbbel for språk
Også Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) ved Humanistisk fakultet (HF) har slitt med økonomien.
– Siden mars har det anslåtte underskuddet økt fra 2,3 millioner kroner til 4 millioner, men vi har lagt opp en plan hvor vi i løpet av 2009 skal få balanse i budsjettet vårt, sier ILOS’ leder Per Winther.Høye lønnskostnader kombinert med utilstrekkelige inntekter i forhold til avlagte studiepoeng i en del fag er en viktig årsak til de røde tallene.
Konsekvensen for instituttet er blant annet at enkelte kurstilbud står i fare for å bli kuttet.
Kutter til beinet
Også andre institutter må kutte i tilbud. Ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV), har man redusert fra 24 til 11 emner grunnet et akkumulert underskudd på 7 millioner fra 2005.
– Nå har vi klart å få underskuddet ned til 1 million, og det er simpelthen ingen flere steder vi kan spare inn, sier leder for ILS, Jan B. Ommundsen.
Han mener at lærerutdanningen er underfinansiert fra departementets side, og syns at UiO kunne løst pengeknipen ved ILS ved å bevilge penger, slik man har gjort ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
– Ledelsen må svare på spørsmålet om de ønsker en lærerutdanning. Hvis de vil det, må det bevilges mer penger per student, sier Ommundsen, og viser til at den tilsvarende lærerutdanningen ved NTNU ifølge ham får nesten dobbelt så mye penger per student i den interne pengefordelingen ved NTNU.
Pengene følger studentene
For KI er det fortsatt uklarheter rundt hva som forårsaket underskuddet, men Greibrokk mener en uforutsigbar finansieringsmodell er årsaken. MatNat-dekan Knut Fægri mener på sin side at overforbruk også kan være en mulig forklaring på KI-underskuddet.
– Dette er komplisert, og vi har ikke helt klart å få klarhet i situasjonen. At underskuddet har økt enda mer, skyldes uforutsette utgifter, sier Fægri, og peker på at man skal ta dette opp i budsjettseminar med instituttet 10. oktober.
Leder ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) ved HF, Hanne Gram Simonsen, budsjetterer i 2007 et underskudd på 4,7 millioner, men får en hjelpepakke på 2 millioner fra HF. Både hun og HF-dekan Bjarne Rogan støtter Greibrokk i at finansieringsmodellen kan være uheldig for enkelte fag.
– Vi har eksempelvis måttet foreta endringer. Men vi har fått mye hjelp fra fakultetet, som bevilget oss en hjelpepakke på 3 millioner i år, sier Simonsen, som også har gjennomført enkelte nedskjæringer i kurstilbud ved sitt institutt.
– Fakultetets ansvar
Avtroppende økonomidirektør ved UiO, Stein Helgesen, mener at ansvaret for slike underskudd ligger hos fakultetene, og at det er uvanlig for Universitetet sentralt å overstyre fakultetene. Rektor Geir Ellingsrud støtter seg til Helgesen om at ansvaret ligger på fakultetsnivå. Likevel innrømmer Helgesen på sin side at styringsinformasjonen kunne vært bedre, slik at man kunne fulgt opp situasjonen på en bedre måte.
MatNat-dekan Fægri mener oppdekning av hans berørte institutter vil gå ut over øvrige fakulteters budsjetter, men sier likevel at han skal ta grep.
– Finansielt har jeg ansvaret, og dette skal vi ordne opp i. Hvem som har skyld i underskuddet er historie, sier dekanen.
HF-dekan Rogan sier at en plan er lagt opp for å få bukt med underskuddene.
– Dette er kontrollert underbudsjettering, men jeg kan ikke si noe mer konkret fordi det er lenge siden jeg har vært gjennom saksgangen.
Rogan vet heller ikke hvorfor underskuddet på ILOS har økt.
– Økonomirådgiverne våre analyserer nå budsjettet for å snu denne trenden, sier han.
Det lyktes ikke Universitas å få fatt i dekan for UV før avisa ble sendt i trykken.