Håver inn på privat utdanning

– Jeg synes vi betaler mye. Det er veldig dyrt å gå her. Men jeg føler også at jeg får mye igjen. Foreleserne er flinke, og vi får veldig god kontakt med næringslivet gjennom studiene, sier Amanda Tomren, som tar bachelor i økonomi og administrasjon på BI.

Hun betaler i dag rundt 57 000 kroner i året for å studere ved handelshøyskolen, noe som er ca. 30 prosent mer enn det kostet i 2005.

En gjennomgang Universitas har gjort av flere sentrale studier ved de største private høyskolene i Oslo viser nemlig at det jevnt over er blitt langt dyrere å ta privat utdanning de siste syv årene.

Westerdals er blant høyskolene med høyest vekst. Akkurat som olje blir også kreativitet stadig dyrere. I 2005 kostet en bachelor i Art Direction 48 500 kroner. Samme studie koster i dag 64 000 kroner, noe som er ca. 8500 kroner mer enn hva det ville kostet om prisene hadde fulgt konsumprisindeksen.

Store overskudd

Samtidig som skolepengene har økt, er privat utdanning også blitt betraktelig mer lønnsomt i samme periode. En titt i regnskapene til tre av de største aktørene – Handelshøyskolen BI, Anthon B. Nilsen Utdanning og Campus Kristiania – viser en kraftig vekst i både omsetning og resultat siden 2005.

Giganten BI har økt sin totale omsetning fra 900 millioner kroner til 1,3 milliarder kroner. Campus Kristiania har på sin side gått fra røde tall til solide millionoverskudd fra 2005 til i dag.

Anthon B. Nilsen Utdanning hadde et knallår i fjor. Med 651 millioner kroner i omsetning tjente de ti prosent mer enn året før.

Både Campus Kristiania og Handelshøyskolen BI er organisert som stiftelser, noe som betyr at de ikke har lov til å gjøre profitt på utdanningen. Anthon B. Nilsen er et aksjeselskap, men har ikke lov til å ta utbytte av skolene som får statsstøtte. Alt overskudd skal gå til videre drift av skolene.

Burde kutte skolepenger

Men sett i lys av de økte skoleavgiftene, er de store overskuddene likevel problematiske, ifølge Kim Kantardjiev, leder for Norsk Studentorganisasjon (NSO).

– Overskuddet burde heller komme studentene til gode gjennom lavere studieavgifter. Studieavgiften ikke er der for å skape overskudd. Jeg ser ingen grunn til at det ikke burde reflekteres i lavere studieavgifter når man får stadig større overskudd, sier Kantardjiev.

Får mer studielån

Økte studieavgifter betyr også mer studielån for studentene.

I skoleåret 2011/2012 tok studentene ved private høyskoler i snitt opp 113 000 kroner i studielån – drøye 30 000 kroner mer enn studentene ved offentlige skoler, ifølge tall fra Lånekassen.

BI-studenten Amanda låner selv penger for dekke studieavgiftene. Hun synes lånet er høyt.

– Men jeg håper og tror det blir verdt det når jeg ferdig med utdanningen. Jeg hadde ikke gått her hvis jeg ikke hadde trodd det, sier hun.

Amanda får støtte av studentleder Kantardjiev i at lånebyrden er for stor for «private» studenter.

– Jeg mener at dette er et ansvar som institusjonene bør være seg bevisst. Studentene betaler allerede mye, sier han.

– Det er også verdt å merke seg at det er stor forskjell på de private skolene. BI og Campus Kristiania tar for eksempel mye mer i studieavgift enn Menighetsfakultetet, legger han til.

Viser til lønnsvekst

Økonomidirektør ved BI, Marius Eriksen, avviser at det er de økte studieavgiftene som er årsaken til skolens store overskudd. Han mener heller det er på grunn av stigningen i antall studenter.

– I kombinasjon med en meget god kostnadskontroll forklarer dette resultatutviklingen, skriver han i e-post til Universitas.

Han skriver også at det er økte kostnader, og da særlig lønnskostnader, som er grunnen til at de har fått høyere studieavgifter. I tillegg fremhever han at de ikke bare må ta høyde for konsumprisindeksen, men også lønnsveksten i samfunnet, som ifølge Eriksen var 28 prosent fra 2006 til 2011.

Også økonomidirektør i Campus Kristiania, Pål Nakken, mener at det er lønnsveksten som har skylden for de økte avgiftene.

– I og med at lønnsoppgjøret i samfunnet for øvrig er høyere enn konsumprisindeksen, vil studieavgiften også ha en høyere vekst, sier Nakken.

Westerdal-rektor Tom Kvisle sier på sin side at det er de nye høyskolekravene som skolen må forholde seg til, som er årsaken.

– Det har betydd at studiekvaliteten er blitt betydelig bedre, og det gjelder ikke bare på lærersiden, men også når det kommer til utstyr og drift, sier Kvisle.