Småpsykedelisk englesang? Ja takk

SAP

• Artist: Okay Kaya
• Sjanger: Pop/R&B
• Plateselskap: Jagjaguwar

Se for deg dette­: Du sitter på bussen på vei til jobb. Det er bekmørkt ute, månen skinner og du kjører forbi Utsikten på Ekeberg og ser Oslo by i sin helhet. I akkurat dette øyeblikk spilles Okay Kayas, Kaya Aurora Wilkins, låt «Inside of a Plum» og livet er (midlertidig) helt alright.

Det var akkurat slik jeg hørte på Okay Kayas nye album SAP (kan du tenke deg det). Albumet er perfekt for slike flyktige øyeblikk: dem man ønsker skal vare bittelitt lenger.

Det er tydelig at stemmen til Wilkins er protagonisten i dette albumet. Miksen av et bakteppe av elektronisk og hennes myke stemme passer sammen med hverandre som en tepose i varmtvann.

Okay Kaya leker med dissonans i en rekke av sangene, hvor hennes flere lag av stemmer «kræsjer» litt, men sklir så ut til å bli en knirkefri harmoni. I flere av låtene, eksempelvis «Origin Story», «Spinal Tap» og «Rorschach», har hun samarbeidet med en hel rekke andre artister. Samtlige ­– noen av dem: Farao, Zannie og Adam Green – funker så godt sammen med henne at det er vanskelig å skille hvor hennes talent slutter og de andres starter.

Tekstmessig er det litt vanskelig å høre hva hun synger, da det er mye som skjer på en og samme tid. Stemmen hennes er flytende og sklir litt rundt overalt i spekteret av noter, men det trenger ikke være dumt at tekstene ikke er sylskarpe og analyserbare. Hun vektlegger det konseptuelle og atmosfæriske, og favner med det lytteren i en melodiøs affære.

Wilkins er en amerikansk/norsk sanger og synger for det meste på engelsk.

I dette albumet får vi, i likhet med Watch This Liquid Pour Itself fra 2020, likevel en liten smakebit av norsk tekst, med låta “Dep. Chamber”: / Ingen substans, fortsatt suppe / Hele kroppen dupper inni puppe /. Jeg har null anelse hvordan jeg skal gå frem for å finne meningen, men jeg tror heller ikke at det trengs.

Hopper man tilbake til åpningslåta «Mood into Object Personified» hører man: / Light as a tombstone, I’m your grave reminder / Make up your tunnel vision, call me your view finder /.

Det er altså ingen grunn til å tvile på Wilkins dikteriske ferdigheter og evne til å skape visuelle og kuriøse bilder.

«Pathelogically Yours» peker seg ut i denne buffeten av et album. Sangen starter med stemmen til Wilkins over en trillende og lett synth. Hun gjentar teksten /You had one foot out the door/, og det bygges opp til et plutselig kor av stemmer i ulik rang, som sammen nærmest utgjør en transcendental liten kirkesang.

Okay Kayas nye album SAP er heftig, både i sin mengde og i sin lengde med 15 sanger og en spilletid på 48 minutter og 28 sekunder. Albumet har absolutt mye å by på, og jeg (som du også burde) ta det imot med åpne armer, og trolig vil du forlate det med frelste ører.