Ekspertens tips: Slik overholder du ditt nyttårsforsett
Planlegger også du å bli en bedre versjon av deg selv i 2018? Forskning viser at det er tre avgjørende faktorer som skiller suksess fra fiasko.
De bruker aktivt egen viljestyrke, tar kontroll over egne omgivelser og unngår risikosituasjoner.
Kirsti MacDonald Jareg, psykolog
Et nytt år, med de gode gamle nye mulighetene: Du skal studere bedre, trene mer og leve lykkeligere, og dette aller helst med en fornuftig personlig økonomi.
En skulle tro at studentene som drar seg opp på Blindern i januars første dager, befinner seg innenfor denne dedikerte gruppen. Da Universitas foretar en speiderunde en fredag formiddag, er det likevel langt mellom studentene med utarbeidede nyttårsforsetter. Med «det har jeg ingen tro på» eller «det klarer jeg aldri å gjennomføre» som standardsvar, er det tilsynelatende lite tiltro til personlig klatring i det nye året.
Ekspertenes tips: Slik er du best på eksamen
Tester selvdisiplin
Det er inntil vi møter biovitenskapstudent Tamina Rauf. På nyttårsaften drakk hun en flaske 7Up på flyet hjem fra ferie i Vancouver, men fant der og da ut at 2018 skulle bli et brusfritt år.
– Jeg fikk en åpenbaring oppi skyene der. Det er mest for å teste selvdisiplinen min, for jeg har egentlig ikke så mye imot brus, forteller hun.
Til tross for at Rauf er på full fart mot Domus Athletica i det hun stoppes, er ikke økt treningsmengde på lista over forsetter.
– Jeg har alltid hatt treningslyst. Nå vil jeg prøve ut ting jeg ikke har gjort før. Jeg er et vanemenneske, så jeg vil prøve å trene mer med vekter. Jeg må psyke meg opp til å trene blant de store bole-gutta, og bli flinkere til å ikke sammenligne meg med dem, sier Rauf.
Tidligere har nyttårsforsettene hennes alltid vært målbare, som å trene minst tre ganger i uka, spise sunt og få gode karakterer. Det gikk alltid i vasken etter noen måneder. Derfor prøver hun også mindre håndfaste nyttårsforsetter i år.
– Jeg vil bli varmere mot nye mennesker, og prøve å være mer glad og optimistisk. Det føles ut som jeg nesten bare har vært negativ i 2017.
Forslag til nyttårsforsett: Slik kommer du i form
Jeg fikk en åpenbaring oppi skyene der.
Tamina Rauf
– Hvordan finner du ut om du har nådd dette målet?
– Jeg må se hvordan jeg føler meg, om det endrer livet mitt til det bedre. Hvis det bare blir det samme kan man jo like gjerne slutte, sier hun.
På årets femte dag smiler Rauf bredt, og fjorårets negativitet ser ut til å være forsvunnet som dugg for solen.
Tre nøkler til suksess
Psykolog Kirsti MacDonald Jareg har fordypet seg i bakgrunnen for nyttårsforsetter, samt hvordan en best kan lykkes. I en artikkel på psykologisk.no, skriver hun om måneden januars navnefar – den romerske guden Janus. Guden representerer porter og dører, overganger og begynnelser, og har to ansikter; ett som skuer inn i fortiden, og ett rettet mot fremtiden.
– Tradisjonen med nyttårsforsetter er derfor et ritual som gir oss anledning til å reflektere over året som gikk og året som kommer. I et klart øyeblikk, til tross for eller på grunn av champagnerusen, innser vi hva som er betydningsfullt i livet, forklarer MacDonald Jareg.
Hun viser videre til en amerikansk forskningsartikkel der 40-50 prosent av amerikanerne har nyttårsforsetter. En måned inn i nyåret er det godt over halvparten som fortsatt har stø kurs mot et bedre selv. Disse besitter, i motsetning til løftebryterne, tre sentrale egenskaper: de bruker aktivt egen viljestyrke, tar kontroll over egne omgivelser og unngår risikosituasjoner. Høres dette ut som deg, kan du i likhet med MacDonald Jareg konkludere optimistisk for det nye året:
– Nyttårsforsetter er simpelthen bedre enn sitt rykte, og fortjener slett ikke at vi latterliggjør dem.
De bruker aktivt egen viljestyrke, tar kontroll over egne omgivelser og unngår risikosituasjoner.
Kirsti MacDonald Jareg, psykolog
Psykolog:-Hvite måneder kan skade mer enn det fikser
– Ikke start for hardt
PT og senterleder på SiO Athletica Blindern, Tobias Fjelde, stiller seg ikke like positiv til forsetter. Han mener det på nyåret heller burde fokuseres på langsiktige mål, istedenfor raske løsninger på stillesittende juleferier i ribbefettets ånd.
– Mange tar seg vann over hodet og er litt for ambisiøse. Man bør heller begynne forsiktig, særlig hvis man er nybegynner. Det er bedre å trene to ganger i uka et helt år enn fem ganger i januar og februar. Bygg opp en vane og legg heller til mer etter hvert, sier han.
Om studenter vil nå treningsmålene sine, mener Fjelde nøkkelen er kontinuitet.
– Det vi ofte ser er at folk gaper over mer enn de klarer, så går det ikke som forventet og de mister motivasjon.
Dommedagsprofetier eller ei, PT’en mener likevel at de fleste studenter er i grei fysisk form.
– Fokuset vårt er å hjelpe folk å opprettholde rutinene. Vi vet hvor stor effekt fysisk aktivitet har på overskudd og motivasjon når man leser så mye.
Sparer seg til toppen av Kenya
En annen klassiker på lista over forsetter, er en ryddigere personlig økonomi. Ifølge en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for DNB setter 70 prosent av unge voksne en form for økonomisk nyttårsforsett. Det vanligste ønsket er å ville spare mer.
– En uvane mange har er å bruke penger uten å ha oversikt. Det kan gå bra en stund, men plutselig står du med regninger du ikke klarer å betale fordi kontoen er tom, sier forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl. Hun anbefaler å ta i bruk budsjettfunksjoner på mobil eller nettbank, for å bli bevisst på hva du bruker penger på, og enklere spare. Planlegging er for Sandmæl nøkkelen til en sunn økonomi, både i egen rådgivning og privatliv. Forbrukerøkonomens eget nyttårsforsett er det nemlig ingenting å utsette på:
– Selv har jeg opprettet et nytt sparemål for året, å klatre Mount Kenya, sier hun.
Spare-Stine: Studenter kan spare mer
Irgens' kraftige tilsvar: Hva med å holde kjeft, Spare-Stine?
Fem på Blindern om egne nyttårsforsetter
Tora Sagård, statsvitenskap
– Kanskje spise mindre kjøtt.
Marianne Fyhn, førsteamanuensis seksjon for fysiologi og cellebiologi
– Organisere tiden bedre så jeg får skrevet mer. Ikke påta meg for mange oppgaver som går utover min forskningstid.
Isaline Gailliegue, utvekslingsstudent fra Frankrike
– Reise mer i Norge.
Erlend Snesrud, samfunnsøkonomi
– Stå mer på ski.
Ole Martin Drevland, farmasi
– Slutte å kjøpe mat i kantina.