UiO får nynorsk-ros – men bryter fortsatt loven
Universitetet i Oslo bruker mer nynorsk, men bryter fortsatt loven. Språkrådet gir likevel universitetet ros.
Nylig fikk Universitetet i Oslo tilbakemelding fra Språkrådet på deres rapport om målbruk for fjoråret.
– Vi er glade for å se at målbruksarbeidet ved Universitetet i Oslo er på vei i riktig retning. Dere rapporterer om god fremgang i flere av kategoriene. Spesielt er det bra at dere denne gangen kan melde om mye synlig nynorsk på flere av nettsidene dere administrerer, og som studentene deres bruker daglig, åpner tilbakemeldingen håpefullt.
Blant annet får universitetets nettavis Uniforum ros for bruken av nynorsk, og Språkrådet mener det er god service å vise respekt for brukernes rettigheter. Men så tar det ikke lang tid før gulroten erstattes med en pisk.
– Samlet sett oppfyller likevel ikke universitetet mållovskravene i noen av kategoriene vi ber om tall fra, men dere har mange enkeltsider og selvstendige publikasjoner med god veksling mellom målformene.
Kommentar: Nynorskplikten ingen bryr seg om
Ingen fakulteter i nærheten
– Ingen av de enkelte fakultetenes nettsider er i nærheten av å nå målet om minst 25 prosent teksttilfang i hver av målformene. Faktisk er ikke ett fakultet over 10 prosent, heter det i tilbakemeldingen.
Språkrådet tror de kan ha funnet frem til problemets kjerne. De mistenker at målloven kanskje ikke er den mest kjente i lovverket.
– Vi ber ledelsen ta de nødvendige grep overfor hvert enkelt fakultet og sørge for at de ansatte blir tilstrekkelig informert om hva loven krever av dem.
Universitetet sier på sin side at de tar kritikken på alvor.
– UiO viser tendenser til økt bruk av nynorsk, men vi er samlet sett langt fra å oppfylle mållova. Det tar vi på alvor, sier prorektor Ragnhild Hennum til Universitas.
Nye tiltak
Hennum sier at målbruk er et lederansvar, og at det er viktig at ledelsen signaliserer dette. Universitetet har valgt å fokusere innsatsen med nynorsk der de kommer til å ha størst effekt for brukerne, som for eksempel på den sentrale Facebook-profilen, ifølge Hennum.
– UiO har et nettsted med svært mye innhold. Nynorskprosenten på UiOs studentrettede nettsider for opptak og eksamen er svært god. Det er sider som alle våre studenter regelmessig må forholde seg til og som dermed gir den enkelte student opplevelsen av en betydelig andel nynorsk på uio.no, sier hun.
Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe har bedt enhetenes ledelse på samtlige nivåer om å følge opp disse tiltakene:
Minst hver fjerde nyhetssak må skrives på nynorsk.
Målloven krever at alle skjema foreligger på begge målformer.
I sosiale medier bør minst hver fjerde melding skrives på nynorsk.
Ønsker mållovspersoner
Språkrådet oppfordrer UiO til å ha en eller flere mållovspersoner som ser til at begge målformer brukes jevnt og trutt gjennom året.
Etter å ha foreslått tiltaket så Språkrådet seg nødt til å understreke at dette, faktisk, kan gjennomføres.
– Dette er mulig å få til; vi har sett at andre organisasjoner har klart det.
Slik gikk det
Språkrådet ba UiO om tall på seks områder. De oppfylte ikke kravene i målloven på noen av dem.
Nettsidene: 12,3 prosent nynorsk på hovedsiden.
Fakultetenes hjemmesider: Mellom 0,8 og 9,8 prosent nynorsk.
Universitetsbibliotekets hjemmeside: 42,4 prosent nynorsk.
Nettsiden til bladet Apollon: 41,1 prosent nynorsk
Opptakssiden: 33,1 prosent nynorsk
Eksamenssiden: 24,8 prosent nynorsk
Korte tekster mellom 1-10 sider: 9,6 prosent nynorsk
Tekster over 10 sider:16,3 prosent nynorsk
Periodiske publikasjoner: Usikre tall på grunn av manglende sideantall for enkelte publikasjoner.
Sosiale medier: 4,5 prosent nynorsk.
Skjemaer: 48 av 102 skjemaer finnes i begge målformer.