– Barneskolenynorsk ved UiO

Da Kihl skulle ta eksamen i Sosiologi kvalitativ metode inneholdt oppgavebeskrivelsen på nynorsk ikke mindre enn 22 skrivefeil.

– Det verste er at feilene er så utrolig simple, sier Kihl.

– Jeg er oppriktig overbevist om at lillesøsteren min på tolv år kunne gjort det bedre. Dette er ikke akseptabel praksis ved norges største utdanningsinstitusjon.

– Truer eksamensprestasjonen

Kravet om at studenter i Norge skal ha tilgang til nynorsk materiell dersom de ønsker det er befestet ved lov. Likevel er oppgavebeskrivelsene ofte preget av ufullstendighet og slurv. Studenter har flere ganger forsøkt å klage til universitetsledelsen, uten at noe skjer.

– Det hadde nesten vært bedre dersom universitetet bare gikk offentlig ut og sa at de ikke var villige til å følge loven. Det hele grenser til diskriminering, mener Kihl.

Han mener i verste fall situasjonen kan gå ut over eksamensprestasjonen. En eksamensperiode anses av mange for å være stressende, og å måtte konsentrere seg om slurv i oppgavebeskrivelsen når man forsøker å være faglig skjerpet kan virke forstyrrende.

– Situasjonen som den er nå, er uholdbar. Man kan ikke stole på at oppgavebeskrivelsen på nynorsk er fullstendig. Det har for eksempel vært tilfeller hvor bokmålsutgaven av en eksamensbeskrivelse inneholder fire deloppgaver, mens den nynorske bare inneholder tre. Den siste har rett og slett falt bort. Dette kan få store følger for studentene dersom de ikke sjekker om alt stemmer i forhold til bokmålsutgaven.

– Beklagelig

Fakultetsdirektør ved Samfunnsvitenskapelig fakultet, Gudleik Grimstad, er enig i at situasjonen er lite gunstig.

– Dette er selvsagt beklagelig. Jeg har ikke annet å si enn at vi er nødt til å heve vår nynorskkompetanse.

Ansvaret for oversettelsen av oppgavebeskrivelser ligger nå lokalt i hvert institutt, hos eksamenskonsulenten eller den som er ansvarlig for hvert enkelt emne.

Instituttleder ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Karin Widerberg, mener også at 22 skrivefeil i en oppgavebeskrivelse på omtrent like mange linjer er ille.

– Dette er en sak vi har hatt oppe til høring i høst, og vi forsøker kontinuerlig å bedre våre rutiner. Vi prøver å sette inn ulike tiltak for å kvalitetssikre arbeidet.

Noen konkret informasjon om hvilke tiltak som er blitt satt i gang, har hun imidlertid ikke.

– Problemet er at folk rett og slett ikke kan nynorsk, fortsetter Widerberg.

– Uholdbart

Fungerende direktør i Språkrådet, Sigfrid Tvitekkja, mener begrunnelsen om manglende nynorskkompetanse ved universitetet ikke holder mål.

– Det at kunnskapen ikke er til stede er en uholdbar begrunnelse for dårlig språkkompetanse ved et universitet, sier Tvitekkja.

– Vi har sett flere saker som har å gjøre med at Universitetet i Oslo ikke innfrir den retten studentene har til å få eksamen på nynorsk, og jeg syns det er merkelig at ikke landets største utdanningsinstitusjon er flinkere når det gjelder dette.

Som tips til instituttledelsen for å bedre språkkompetansen trekker Tvitekkja frem grundig kursing av de ansatte, samt at språkkompetanse bør fremheves i ansettelsesprosesser.

– De ansatte har krav på språkkurs dersom de behøver det, sier hun.

– Nynorsk er dessuten en målform man i prinsippet skal beherske etter å ha fullført grunnskolen. At ansatte ved et universitet ikke kan skrive riktig norsk er ikke godt nok, sier hun.