Vil endre avhørsmetodene i hele Europa

– Det er en stilling jeg har siktet meg inn mot de siste ti årene, og kanskje enda lenger, sier politihøgskolelærer Asbjørn Rachlew.

Han er nylig valgt inn som Norges representant i Den europeiske komité for forebygging av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, også kjent som Europarådets torturovervåkningskomité (CPT) (se faktaboks nederst i saken).

Komiteen har som oppgave å prate med de innsatte og andre involverte for å forebygge menneskerettighetsbrudd gjennom aktiv overvåkning og rapportering.

I tillegg til å være høgskolelærer er Rachlew politioverbetjent og forsker ved Norsk senter for Menneskerettigheter ved Universitet i Oslo. Han er også kjent som pådriver til å endre avhørsmetodene i Norge siden 1990-tallet.

Han tror hovedgrunnen til at han er blitt valgt ut til CPT er for å bidra til å få gjennomslag til å endre avhørsmetodene i hele Europa.

Les også: KhiO kutter i budsjettet til verkstedene

Åpnet øynene etter Tengs-saken

For det var i 1995, når Rachlew selv var en ung politimann, at Birgitte Tengs ble funnet drept på Karmøy. Tengs’ fetter ble utover i etterforskning hovedmistenkt, og etter en lengre periode i varetekt og isolasjon, tilsto han å ha drept kusinen.

I ettertid ble avhørsmetodene som politiet hadde brukt kritisert både i og utenfor grensene. De ble anklaget for å ha manipulert frem tilståelsen fra fetteren. Han har selv siden sagt at han ble presset til å gi en falsk innrømmelse. Fetteren ble noen år senere frikjent for drapet i lagmannsretten.

Rachlew ble så fascinert av Tengs-saken at han reiste til England for å ta en master i etterforskningspsykologi.

– Det åpnet seg en verden av kunnskap og vitenskap som jeg ikke visste eksisterte, sier han.

Domstolen dømmer, ikke politiet

Med ny kunnskap returnerte han til Norge med ønske om å forandre norsk avhørsmetodikk.

– Da jeg gikk på Politihøgskolen hadde vi ingen opplæring i avhørsteknikk. Det var en ferdighet og en erfaringsbasert øvelse. Myten gikk ut på at man ikke kunne læres opp, forklarer Rachlew.

Nå skulle avhørene bestå av å teste hypoteser, og ikke søke etter bekreftelser. Dette skulle gjennom gode forberedelser, empatisk kontaktetablering, tydelig kommunikasjon av mistenktes rettigheter, aktiv lytting, og åpne spørsmål.

– Vedkommende skal føle at de blir lyttet til og ikke bedømt. Det er domstolene og ikke politiet som skal dømme, forklarer Rachlew.

Han trekker frem at det er viktig med profesjonelle og ordentlige avslutninger på avhørene, samt dyptgående evalueringer i ettertid.

– Samarbeidet med akademia har åpnet opp en ny verden for evaluering, med video og lydopptak, sier han, men påpeker samtidig at potensialet ikke er utnyttet fullt ut. Vi trenger mer forskning, men dataene ligger der, sier han.

De forskningsfunderte avhørsmetodene har vært standard i opplæring ved den norske Politihøgskolen i 20 år, men i et utviklingsperspektiv er det kort tid, understreker Rachlew.

Tar teknikken med ut i Europa

Sammen med Senter for menneskerettigheter har Rachlew vært rundt om i verden og pratet om reformendringene i Norge. Dette til stor interesse for både ansatte i politiet og menneskerettighetsforkjempere.

– Til og med land som ikke er så glad i å snakke om menneskerettigheter ønsker å ha oss tilbake og vil lære mer om intervjuteknikk. Politifolk kan ikke bli psykologer eller menneskerettighetseksperter, men de trenger en metodikk som hjelper dem med å løse kriminalsaker og som opprettholder menneskerettigheter. Det er ingen selvmotsigelse, snarere tvert imot, forklarer han.

Rachlew ville jobbe med å ivareta rettsikkerheten til de som er fratatt friheten, blant annet ved å forsikre seg om at avhør blir gjort skikkelig.

Mange tenker nok på tortur som bare noe fysisk, men Rachlew påpeker at det også har en psykisk dimensjon. Han mener man ikke skal lengre enn til nabolandene før man ser tegn på samme type manipulasjonsteknikk som norsk politi praktiserte før avhørsreformen.

– I Danmark mangler de det siste pushet, de tviholder enda på mystifisering og hemmelighold. Om du skal gjøre en endring må du ta et oppgjør med hvorfor du endrer deg.

Les også: Fjerner 150 studieplasser ved Politihøgskolen i Oslo

Fakta: Europarådets torturovervåkningskomité (CPT):

# Har medlemmer fra 47 land i Europa.

# Består av uavhengige eksperter slik som jurister, leger, psykologer og andre spesialister innen fengsel- og politivern.

# Besøker institusjoner hvor mennesker, som er fratatt sin frihet, blir behandlet i hele Europa. Eksempler som dette er fengsler, ungdomsinstitusjoner og psykiatriske sykehus.

# Skriver omfattende rapporter om landene de besøker, med krav om en detaljert respons.

Kilde: coe.int