Misfornøyd: Leder i Norsk Studentorganisasjon Tuva Todnem Lund mener at studentene står igjen som tapere under dagens regjeringsstyre.
Misfornøyd: Leder i Norsk Studentorganisasjon Tuva Todnem Lund mener at studentene står igjen som tapere under dagens regjeringsstyre.ARKIVBILDE: MINA B. RÆGE

Reagerer på regjeringens utspill om studiestøtten:

– Studentene står igjen som taperne

Norsk studentorganisasjon og Regjeringen er uenige om studiestøtten faktisk er prisjustert eller ikke.

Etter at Studentsamskipnaden SiO annonserte at de ville øke husleien med 3,9 prosent, har debatten om studiestøtte blitt antent på ny. Leietakere hos SiO må svi hundrevis av kroner ekstra av en studiestøtte som fra før er kritisert for å være for lav.

–⁠ Studentenes kjøpekraft er helt uforsvarlig i dag

Tuva Todnem Lund, leder i Norsk studentorganisasjon

– Helt uforsvarlig

Leder i Norsk Studentorganisasjon Tuva Todnem Lund er vred over situasjonen for studentene.

– Jeg mener at studentenes kjøpekraft er helt uforsvarlig i dag. Vi vet om studenter som går flere tusen i minus hver eneste måned, er avhengige av økonomisk støtte hjemmefra, og som tar opp forbrukslån for å få hverdagen til å gå rundt, forklarer Lund.

Hun mener det er regjeringen og politikerne som har ansvar for at studentene har råd til tak over hodet og mat på bordet. I forrige ukes Universitas uttalte regjeringen at de har konsumprisjustert studiestøtten i inneværende studieår, men det mener Lund ikke er reelt.

– Det er feil at regjeringen har økt studiestøtten mer enn prisstigningen i samfunnet. Studiestøtten er justert opp 2 prosent, men regjeringen har regnet med at prisveksten i resten av budsjettet vil være på 2,4 prosent. For Universitets- og høyskolesektoren er det regnet med en prisjustering på 2,6 prosent sier Lund, før hun fortsetter:

– Det er rart at prisjusteringen for studiestøtten er en annen enn for resten av budsjettet. Prisstigningen er den samme for alle. Det er urettferdig at studentene nok en gang står igjen som taperne.

Les også: «Universitas mener: Hvor er studentenes lønnsoppgjør?»

Over prisveksten, men ikke lenger

Kari-Anne Jønnes er talsperson for forskning og høyere utdanning i Høyre. Hun er tydelig på at studenter trenger en støtteordning som de kan leve godt av.

– Hva gjorde dere for å sikre en levelig studiestøtte til studentene i årene Høyre var i regjering?

– Høyre i regjering økte studentenes kjøpekraft mer enn pris- og lønnsveksten. Med Erna som statsminister fikk studentene 15.200 kroner i økt kjøpekraft, studiestøtten ble utvidet fra 10 til 11 måneder og det ble bygget rekordmange studentboliger. Dette har vi programfestet å fortsette med, men det er noe som må jobbes med år for år. Våre forventninger er at de rødgrønne følger dette opp, men det ser dårlig ut hittil, hevder Jønnes.

Grunnbeløpet i folketrygden (G), som følger den generelle lønnsveksten i befolkningen, har nesten doblet seg de siste 20 årene, som tilsvarer en økning på rundt 100 prosent. Samtidig har studiestøtten økt 60 prosent. En samlet studentbevegelse stiller seg bak å feste studiestøtten til grunnbeløpet og mer spesifikt 1,5 G. Det vil si en studiestøtte på opp under 160.000 kroner i året, mot dagens 126.400 kroner.

Men Høyre vil ikke prioritere å binde studiestøtten til grunnbeløpet.

– Det er ikke noe vi har vedtatt politikk på. Vår politikk er at vi skal øke studentenes kjøpekraft, og at vi skal øke den mer enn prisveksten, forklarer Jønnes.

På oppfølgingsspørsmål om hvem som sitter med ansvaret for at studentene skal ha tak over hodet, svarer ikke Jønnes studentene eller studentsamskipnadene, men peker enda høyere opp i systemet.

– Ansvaret ligger på regjeringen for å sørge for at studiestøtten øker. Den vanskelige økonomiske situasjonen krever at regjeringen løfter studiestøtten over prisveksten. Det er slik studentene kan få større kjøpekraft.

Les også: «Borten Moe grillet om studiestøtten og prisøkning: –⁠ Anerkjenner problemet»

Går lenger enn de blå og rødgrønne

Det er ikke bare regjeringen som får tildelt skyld. Også SiO er en del av problemet, mener Hege Bae Nyholt, utdanningspolitisk talsperson i Rødt.

Det ble forrige uke kjent at SiO øker husleien med 3,9 prosent for alle sine leietakere. Det er grunnet økte drifts- og vedlikeholdskostnader på grunn av økt prisvekst, sa eiendomsdirektør Gunn Kirsti Løkka til Universitas.

Ønsker kraftig økning: Hege Bae Nyholt, som er utdanningspolitisk talsperson for Rødt, foreslår å fullstipendiere og mer enn doble dagens studiestøtte.
Ønsker kraftig økning: Hege Bae Nyholt, som er utdanningspolitisk talsperson for Rødt, foreslår å fullstipendiere og mer enn doble dagens studiestøtte.

Nyholt mener samskipnaden burde holdt igjen.

– Det er interessant at Studentsamskipnaden i Oslo øker husleien for å følge prisstigningen i samfunnet. De trenger faktisk ikke å følge utviklingen. De er en velferdstjeneste for studenter, forklarer Nyholt over telefon til Universitas. Hun mener også at at regjeringen har et ansvar for å bygge flere studentboliger.

–⁠ Det er utfordrende at studenter må jobbe ved siden av, eller til og med ta opp forbrukslån for å finansiere studenthverdagen

Hege Bae Nyholt, utdanningspolitisk talsperson i Rødt

Studiestøttepolitikken til Rødt skiller seg også fra Høyres og regjeringens. Partiet vil ikke kun heve studiestøtten til 2,5 G – som vil tilsi mer enn en dobling av dagens støtte – de vil også fullstipendiere studentene, slik at hele støtten omgjøres til stipend.

– Men på veien dit støtter vi at studiestøtten økes, og at låneandelen reduseres til 40 prosent av stipendandelen, ned fra dagens 60 prosent. Det er utfordrende at studenter må jobbe ved siden av, eller til og med ta opp forbrukslån for å finansiere studenthverdagen, forklarer hun og fortsetter:

– Tall fra SSB har vist at jo mer du jobber ved siden av studiet, desto mer sannsynlig er det at du stryker på eksamen. Det er et problem for både student og samfunn.

Les også: «Venstrealliansen vant studentvalget ved UiO»

Luften ut av støtteballongen

I en e-post til Universitas svarer Signe Bjotveit, politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, på bekymringene til Jønnes, Nyholt og Lund.

– Vi har per nå ingen konkrete planer om å endre studiestøtten, utover at vi i tiden fremover skal se på hvordan utdanningsstøtteordningene kan styrkes for studenter med barn, skriver hun.

På spørsmål om hvorfor studiestøtten er justert kun 2 prosent, når Regjeringen ellers har justert budsjettert etter 2,4 prosents stigning, svarer Bjotveit følgende:

– For studieåret 2021–22 er basislånet justert med 2,3 prosent, men faktisk KPI for 2021 og anslag for KPI for 2022 viser at inflasjonen så langt er høyere. Dette varierer, og inflasjonen kan reduseres igjen i løpet av året. I tillegg vil de som kan motta strømstipendet få 3000 kroner i tillegg til basislånet.

Bjotveit skriver videre at utdanningsstøtten har blitt justert etter forventet vekst i konsumprisindeksen (KPI), det vil si etter forventet utvikling i priser for varer og tjenester, på samme måte som under Høyre-regjeringen.

Rettelse 12.05.2022: I en tidligere publisert utgave av denne saken

skrev sto følgende: «På Lånekassens hjemmesider står det at alle støttesatser er økt med 2 prosent, ikke 2,3 prosent som Bjotveit påstår.» Dette stemmer ikke. Prisjustering for inneværende studieår er 2,3 prosent, mens prisjustering for neste studieår er 2 prosent. Dermed er det samsvar mellom informasjonen på Lånekassens hjemmesider nettsider og det Bjotveit sier. Setningen er derfor fjernet fra artikkelen. Universitas beklager.

Les også: «Politikere reagerer på UiOs prioriteringer: –⁠ Neglisjering av miljøtiltak»