I ja-kategorien: Sigrun Vasby (26) kunne godt tenke seg barn, og sier hun gleder seg til å ha en barn å ta med til lekeplasser - for nå er hun der kun uten barn, gjerne på natterstid.
I ja-kategorien: Sigrun Vasby (26) kunne godt tenke seg barn, og sier hun gleder seg til å ha en barn å ta med til lekeplasser - for nå er hun der kun uten barn, gjerne på natterstid.

Bare 58 prosent av studenter vil ha barn:

–⁠ Hvis vi ikke skal få barn, hva skal vi redde jorda for da?

Blant studenter er det en lavere andel som ønsker barn enn i resten av befolkningen. Kan klimaangst, selvrealisering, politikk og fremtidsutsikter forklare tallene?

En undersøkelse utført av Sentio for Norsk studentorganisasjon (NSO) og Universitas viser at kun seks av ti studenter svarer ja på spørsmål om de vil ha barn. I resten av befolkningen derimot ønsker omtrent 90 prosent å få barn.

Samtidig vil to av ti ikke ha barn, mens to av ti er usikre på saken.

Et reflektert valg

Lektorstudent Sigrun Vasby (26) er blant majoriteten: Hun ønsker å få barn.

–⁠ Jeg tror jeg alltid har tenkt at jeg har lyst på barn. Og det er noe av problemet, at hele samfunnet tenker at det er noe man skal, så det har liksom ikke vært et spørsmål om jeg ikke skal det.

–⁠ Det er det ultimate med å være menneske, noe av det mest grunnleggende vi har

Sigrun Vasby, lektorstudent

–⁠ Hvorfor vil du ha barn?

–⁠ Det virker jo fint å skape et liv sammen med den man er glad i. Og så føler jeg at det er det ultimate med å være menneske, noe av det mest grunnleggende vi har.

Vasby sier hun møter lite motstand i ønsket om å få barn.

–⁠ Jeg tror det hadde vært vanskeligere for meg hvis jeg ikke ville ha barn. Jeg tror jeg hadde møtt mer skepsis.

Hun legger også vekt på at det er fint å skape sin egen flokk og få et sted å høre til ved å ha barn, men har også vurdert ønsket med tanke på klimasaken.

–⁠ Med klimaet tenker jeg at jeg er optimist. Hvis vi skal redde jorda og ikke få barn, hva skal vi redde jorda for da? Må vi ikke tenke at vi vil redde jorda fordi vi skal ha barn som skal leve her.

Les også: «Søkertallene synker: –⁠ Læreryrket har mistet glansbildet»

Dystert fremtidssyn

I undersøkelsen er det tydelig at partipreferanse har noe å si for hvorvidt man ønsker barn eller ikke. Rødt-velgerne skiller seg mest ut: Bare tre av ti vil ha barn. Også tre av ti vil ikke ha barn.

–⁠ Min gjetning er at det rett og slett handler om fremtidssyn, og at det påvirker ønsket om å ha barn. Egentlig både med tanke på klima og samfunnet, hvis det går skikkelig til helvete med jorda, tror jeg det spiller inn på å være bekymret for framtida. Men det er nok også på grunn av det sosiale, om det er velferdsstat eller boligpolitikk, sier Alberte Bekkhus (22), som er leder i Rød ungdom.

Bekkhus tror det kan handle om at Rødt-velgere har erfart selv eller kjent på kroppen en bekymring for framtida.

–⁠ Man vil vite at man har en trygg inntekt og et sted å bo, sykepenger, og så videre. Hvis man ser mørkt på sånt er det ikke så rart at man blir mer usikker på om man vil ha barn.

Det er også flest Rødt-velgere som svarer «vet ikke» i undersøkelsen sammenliknet med de andre partiene, og disse har Bekkhus forståelse for.

–⁠ Jeg synes kanskje det er vet ikke-bolken som er mest interessant. For det er den jeg virkelig tror handler om folk som egentlig vil ha barn, men som tviler på at det er noe som er gjennomførbart i deres liv.

–⁠ Jeg tenker det ikke er noe problem å si at man er opptatt av klimaet og vil ha barn

Camille Crapart, klimaaktivist

Klimabyrde eller -bragd?

Frykten for en ulevelig planet og utbredelsen av klimaangst, blir ofte trukket frem som en årsak til at færre unge ønsker, eller er usikre på om de ønsker, barn. Camille Crapart er klimaaktivist, Phd-student, og tidligere koordinator for Extinction Rebellion (XR) på UiO, og hun er tydelig på hva hun syns:

–⁠ Jeg tenker det ikke er noe problem å si at man er opptatt av klimaet og vil ha barn. Begge deler funker bra i forhold til miljøspørsmål, forteller Camille Crapart.

I denne sammenhengen snakker hun ikke på vegne av XR, men på bakgrunn av sin erfaring som klimaaktivist.

Det er et vanskelig spørsmål om hvorvidt det å få barn er direkte dårlig for klimaet, sier Crapart. Det finnes mange i miljøet som både gjerne vil ha barn og som ikke vil ha det.

Hun tror de fleste som ikke vil ha barn begrunner det med at barnets livskvalitet vil være dårlig på en klode preget av klimaendringer.

–⁠ Det kommer til å være vanskeligere for dem enn oss, og du vil ikke at de du elsker skal vokse opp i dårligere situasjoner.

Samtidig er det mange som er optimistiske rundt klimasakens utvikling, og at tanken på at de har eller vil ha barn gir dem noe å kjempe for. Klimaaktivister mener ikke at alle skal slutte å få barn bare fordi de selv kanskje velger det bort, ifølge Crapert.

–⁠ Jeg kjenner ingen som sier at det ikke skal være mennesker på jorda, alle prøver å få en jord hvor det er bra å leve for alle.

–⁠ Er dette en sak som det er stort fokus på i Extinction Rebellion?

–⁠ Det er ikke en stor sak faktisk, vi bryr oss mer om hva som skjer nå i norsk samfunnsliv. Det er en privatsak om man vil ha barn eller ikke.

Les også: «Klimaklagerne gjør seg klare til omkamp mot staten: – Skal stå i det til sakens slutt»

Forsker overrasket over tallene

Thomas Hansen er psykologiforsker på Oslomet. Han er også overrasket over tallene fra NSO og Universitas’ undersøkelse.

–⁠ Tallene i denne studien blant studenter er ikke så høye som man vanligvis ser, vanligvis ser man over 90 prosent som planlegger å få barn.

Hansen har selv forsket på forskjellen i oppgitt lykke mellom foreldre og barnløse. Resultatene viser at det er liten forskjell i lykke og livskvalitet mellom de to gruppene.

–⁠ Det er mange antakelser om det å ha barn. En av dem er at det beskytter mot depresjon, ensomhet og sånne ting i eldre år. Dette er en av hovedgrunnene til at man får barn, tilgang til barn og barnebarn som støtter og gleder, sier han, men innvender:

–⁠ Men så fant vi ikke noe særlig støtte for disse antakelsene. Det viste seg å være en myte. Man er ikke noe særlig lykkeligere selv om man har barn eller barnebarn. Det synes jeg var litt overraskende.

–⁠ Studier viser at barnløse har mye bedre tid, energi, kan dyrke hobbyer, bruke tid på det de vil

Thomas Hansen, forsker ved Oslomet

Hansen legger vekt på at det er fordeler og ulemper uansett hvilket valg man tar.

–⁠ Foreldreskapet fører til mye lykke, men det krever utrolig mye. Studier viser at barnløse har mye bedre tid, energi, kan dyrke hobbyer, bruke tid på det de vil, sier Hansen.

Overraskende tall: Thomas Hansen har forsket på hvorvidt man blir lykkelig av å ha barn eller ikke. FOTO: ARKIVFOTO
Overraskende tall: Thomas Hansen har forsket på hvorvidt man blir lykkelig av å ha barn eller ikke. FOTO: ARKIVFOTO

Hvis man er like lykkelig uten barn og sparer seg for strevet, hvorfor vil så mange ha det likevel?

–⁠ Mange har en nokså realistisk forståelse av hva barn innebærer, at det ikke bare er dans på roser men også mye strev og oppofrelse. Men det er nettopp det mange ønsker i livet, kontraster, opplevelsesrikdom, å ha noe og noen å streve for, som gjør livet rikt og meningsfullt, svarer Hansen.

Les også: «Studentar, forein dykk for klimaet!»

Generasjonsspørsmål

Spørsmålene rundt barnløshet er en sak som Crapart mener er like aktuell for klimaaktivister, som for alle andre unge mennesker i dag.

–⁠ Det er en debatt utenom klima-debatten. Det er vår generasjon som tenker på dette. Nå er det akseptert å ikke få barn.

Rød ungdom-leder Bekkhus tenker også selv på denne tematikken.

–⁠ Personlig er jeg i ja-kategorien, og har lyst på barn. Men jeg har gått runder med meg selv, med tanke på klimaet og velferden, og om jeg noensinne vil få en egen bolig. Er det forsvarlig? Er det noe jeg skal gjøre, da? Så jeg har forståelse for vet ikke-kategorien.

Hun tenker det er et symptom ved unge Rødt-velgere at de søker seg til radikale partier for å bedre en usikker framtid.

–⁠ Jeg tror mange unge ser etter radikale løsninger. Min generasjon har klimastreik, Black Lives Matter, det er mange demonstrasjoner om abortloven, og så videre. Jeg tror nok vår generasjon kjenner tidspresset litt mer, avslutter Bekkhus.

Les også: «Øker leia med 4 prosent: – Kan ikke øke stillingsprosenten min hver gang husleia stiger»