Fragmentering: Pensum stykkes opp, og norsk taper for engelsk, ifølge en undersøkelse fra Kopinor.
Fragmentering: Pensum stykkes opp, og norsk taper for engelsk, ifølge en undersøkelse fra Kopinor.

Den norske læreboka trues

En ny rapport viser at de universitetsansatte er urolige for fragmenteringen og angliseringen av pensum.

Forrige uke la Opinion fram undersøkelsen «Fastsetting av pensum i høyere utdanning». Den er en kvalitativ studie som tar utgangspunkt i intervjuer med ansatte i universitets- og høyskolesektoren. Lederen for prosjektet er Sunneva Kilsti, og ifølge henne er ikke poenget å tømme studentenes lommebøker.

–⁠ Det er nesten litt rørende. Vi har fått stor respons på at man ønsker å ikke ha for mange dyre bøker på pensum, sier Kilsti.

Ifølge rapporten er aktualitet og relevans blant de viktigste hensynene emneansvarlige tar.

–⁠ Veldig mange er også opptatt av det pedagogiske: at pensumet skal fungere og være forståelig for studentene. De emneansvarlige legger stor vekt på studentenes reaksjoner, og er veldig takknemlige for tilbakemeldinger på pensum, sier hun.

Les også: «Brukte 850 kroner på bøker som ikke var pensum»

Norsk taper for engelsk

Det er i all hovedsak emneansvarlige som fastsetter pensum, ifølge rapporten. Kilsti sier det skal mye til før noen blander seg eller overprøver deres beslutning.

–⁠ Der noen opplever til dels tydelige føringer fra høyere hold, handler det om å bruke mer engelsk pensum, sier hun.

–⁠ Skriver du på norsk, snakker du til et tomt rom

Sunneva Kilsti, prosjektleder i Opinion

Hun sier dette handler om at institusjonene angivelig vil tilpasse seg internasjonaliseringen av akademia.

–⁠ Internasjonaliseringen har vært en villet politikk. Jeg vil hevde at nesten all norsk forskning i dag skrives på engelsk. Skriver du på norsk snakker du til et tomt rom, og vil du ha pensum som er relevant, bruker du gjerne engelske forskningsartikler.

Dette er til tross for at både studenter og ansatte foretrekker norsk på pensum. Hun trekker også fram det store tilsiget av internasjonale studenter.

–⁠ Hvis alternativet er å måtte ha to parallelle undervisningsrekker på norsk og engelsk, blir det gjerne til at man velger å ha bare engelsk undervisning.

Ifølge Kilsti, fører dette i ytterste konsekvens til at norske forelesere holder all undervisning på engelsk, selv for studentgrupper som kun består av norskspråklige.

Jantelov på universitetene

I tillegg til språkproblemer peker enkelte i rapporten på at de oppfatter det som ubehagelig å sette sine egne bøker på pensum.

–⁠ Noen opplever en mistenkeliggjøring fra kollegaer og studenter hvis de velger å skrive lærebøker, sier Kilsti.

–⁠ Noen tror at fagforfatterne skriver for egen økonomisk vinning

Arne Vestbø, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO)

Arne Vestbø, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO), mener funnene er urovekkende. Han sier rapporten viser at lønnsomheten og insentivene ikke er gode nok for fagbokforfattere, og at å skrive bøker til bruk i undervisningen ikke er høyt nok ansett i akademia.

–⁠ Jeg overrasket over å se at det hersker en jantelov innenfor miljøet. Noen tror tydeligvis at fagforfatterne skriver bøker for egen økonomisk vinning. Det virker som det blir sett på som litt konservativt, og på siden av det en forsker egentlig skal drive med.

Innledere på Kopinors frokostmøte 26. april: Fastsetting av pensum i høyere utdanning. Fra venstre: Liv Blom-Stokstad, forlagsdirektør i Gyldendal akademisk, Sunneva Kilsti seniorrådgiver og partner i Opinion, og Arne Vestbø, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Innledere på Kopinors frokostmøte 26. april: Fastsetting av pensum i høyere utdanning. Fra venstre: Liv Blom-Stokstad, forlagsdirektør i Gyldendal akademisk, Sunneva Kilsti seniorrådgiver og partner i Opinion, og Arne Vestbø, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.Foto: Hege Lunde

–⁠ Har mange en misforståelse av hvor lønnsomt det er å lage fag- og lærebøker?

–⁠ Det finnes jo et fåtall som får læreboken tatt opp på et veldig stort emne, og som kanskje blir stående lenge. De aller fleste gjør dette ut fra idealisme, og tjener svært lite. Det er bare å tenke på hvor mange små emner det finnes. Du skal selge mange bøker før det lønner seg.

–⁠ Går for mye av pengene til forhandlerne?

–⁠ Det at man har en fysisk bokhandel er svært viktig for salg, og vi samarbeider godt. Så vil det jo alltid være en diskusjon mellom partene om hvordan «bokkrona» skal fordeles, sier Vestbø, og legger til:

–⁠ Selv om studenter oppfatter deler av pensum som dyrt, er ikke prisen per bok veldig høy, når man tenker på alt arbeidet som ligger bak.

Les også: «– Læreryrket har mistet glansbildet»

Fysisk er tingen

Sunneva Kilsti mener rapporten viser at den fysiske, norske læreboka fortsatt har høy verdi, og er det som gir høyest læringsutbytte blant studentene.

–⁠ Det er en fordel å ha en bok med en «rød tråd», sier hun.

Samtidig mener hun utviklingen går i feil retning.

–⁠ Vi ser en økende grad av fragmentering av pensum.

Med fragmentering mener Kilsti at det blir stadig flere enkeltstående artikler, utdrag og kapitler fra bøker på pensumlistene.

–⁠ Er ikke nettopp det å hente informasjon fra mange forskjellige kilder en god øvelse for studentene?

–⁠ Vi ser at de fleste studentene ikke er på et nivå hvor de klarer å gjøre dette på en god måte. Det er viktigere med den grunnleggende kunnskapen en god lærebok kan gi, sier hun.

Kilsti minner om at bachelorstudentene ofte kommer rett fra videregående, og at de fleste bachelor- og masterstudenter heller ikke går videre med forskningskarrierer.

–⁠ Handler dette om at bransjen vil selge flere bøker?

–⁠ Selvsagt vil jo bransjen selge flere bøker, men de som er representert i denne undersøkelsen, akademikerne, er jo ikke opptatt av det. De er opptatt av hvordan studentene kan lære best mulig.

Les også: «Digitale kompendier er endelig på plass»