Uten mat og drikke duger helten:
Slik er fastemåneden for studentene
Hvordan er hverdagen som nordnorsk og muslim? Hva kan fastende lære av Usain Bolt? Fire fastende Oslo-studenter forteller om sin ramadan.
– «Man sulter kroppen, men mater sjelen» er det en i styret i Muslimsk-Studentsamfunn som pleier å si, forteller Hummam Bhutta (32).
Fra 2. april til 1. mai i år feirer han og tusenvis av andre muslimer høytiden Ramadan. Som en av de fem søylene i Islam skal muslimer i denne perioden avstå fra mat og drikke mellom soloppgang og solnedgang, i tillegg til røyk og sex. Men ramadan handler også om mye mer.
– Det er en veldig essensiell del av vår religion, det er noe Gud har pålagt oss muslimer å gjøre for at vi skal komme nærmere Gud og bli mer gudsbevisste, sier Bhutta som til vanlig tar en master i Midtøsten-studier med arabisk ved UiO.
Ramadan er langt ifra noe man gjør alene. Det sosiale fellesskapet er viktig for mange.
– Jeg vet for eksempel at klokken 20:33 i dag sitter tusenvis av muslimer i sine hjem med en daddel for å åpne fasten, fortsetter Bhutta.
Under ramadan faster han og andre muslimer i Oslo hver dag fra soloppgang klokken seks. Når fasten brytes ved solnedgang har det gått over fjorten timer siden de har fått i seg så mye som én fattig kalori.
Sammen med medisinstudent Said Shafi Faryabi (27) er de med på å drive foreningen Muslimsk-Studentsamfunn på Blindern som tilbyr både sosiale aktiviteter og foredrag.
Tid for "reboot"
Med avståelse fra mat og drikke kunne en kanskje tenkt at fastemåneden var en periode som ikke alle gledet seg til. Det er en beskrivelse Bhutta og Faryabi ikke kjenner seg igjen i.
– Vi går rundt og gleder oss til Ramadan hele året. Det er høydepunktet for oss. Rett etter Ramadan blir man veldig lei seg.
For Bhutta virker Ramadan som en tid for å "reboote" systemet for de neste elleve månedene. En tid for refleksjon rundt en selv, hva en sier og hvordan en behandler andre –både nære og fjerne.
– I og med at vi er nordlendinger glemmer folk at det går an å være muslim og nordlending.
Ujala Arshad Syeda (24), student ved sosialantropologisk institutt
En vanesak?
Også søsknene Amna Arshad Syeda (20), og Ujala Arshad Syeda (24) har lang erfaring med Ramadan.
– I og med at vi er nordlendinger glemmer folk at det går an å være muslim og nordlending, forteller Ujala.
Det kan brått oppstå morsomme situasjoner når de to forskjellige hverdagene møtes. Da kan en lett finne seg å bli tatt litt på senga.
– Når vennene mine spør om å stikke innom en kafe, må jeg svare: “nei jeg faster” og da får alle rundt meg panikk, og tenker hvordan skal vi forholde oss til det her?
For søstrene Syeda handler ramadan om å sette pris på ting, maten en spiser, og menneskene en har rundt seg. Amna husker godt hvordan det var å faste første gang.
– Vi var i Pakistan og vi synes det var så gøy å se på alle de andre faste. Der kunne vi høre bønneropet fra moskeen, og vi tenkte: vi vil også faste.
– Det var stemning! Legger Ujala til som er på sitt tredje år i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.
Venner man seg til fastingen?
– De første dagene kan man ha en tendens til å glemme at man faster. Plutselig holder jeg på å ta et glass vann. Kanskje har jeg tatt en slurk allerede før jeg kommer på at jeg faster. Det er ikke akkurat verdens undergang – uhell skjer – men det funker mer som en påminnelsen om at man faster, sier Ujala.
Hun har flere venner som har forsøkt seg på fasting for å se sjekke ut hvordan det oppleves.
– De har fastet en dag eller to og blitt helt dødsslitne. De hadde nok ikke forventet at det skulle være så hardt. Vi har jo vokst opp med det. Men jeg setter pris på tanken, forteller hun.
De neste ukene kommer krefter godt med, da vårtegnene sol, fuglekvitter og blomster, også får følge av eksamensperioden. Det ser ikke de fastende studentene på som noe stort problem.
– Vi er veldig vant til det. For vår del funker det helt fint å faste og lese til eksamen samtidig, sier Bhutta.
Faryabi mener at Ramadan til og med kan ha en positiv effekt på studiene.
– Du får bedre konsentrasjon og du leser mer effektivt når du slipper å bruke to-tre timer på matpauser her og der.
– Sparer en del penger og, da jeg til til vanlig kjøper mat fra kantina, skyter Bhutta inn.
– Det går ikke an å ha et perfekt tidspunkt for fasting. Det vil alltid være noe det kræsjer med.
Ujala Arshad Syeda (24), student ved sosialantropologisk institutt
For Syeda søsknene er også eksamen enda en sjongleringsball som må holdes i lufta under fastens fortgående dans.
– Værmessig er det greit, men med tanke på eksamen er det litt verre. Men samtidig har jeg fastet under eksamenstida tidligere, så det har gått greit, sier Amna.
Ujala påpeker at det ikke går ikke an å ha et perfekt tidspunkt for fasting. Hun mener at det alltid vil være noe det kræsjer med. Er det ikke studier, så er det jobb, venner, idrett, andre fritidsaktiviteter som står på agendaen. Men felles for de Universitas har snakket med, er at familie er en viktig prioritering under fastemåneden. Bhutta meddeler at han alltid bryter fasten og spiser frokost og middag sammen sine foreldre.
– Selv om jeg er ute tjuefire sju – med studier, jobb og venner – er jeg under Ramadan alltid hjemme når det kommer til de to måltidene.
Hjemme hos Faryabi er det nå han står for å gjøre klar maten når han har mulighet.
– Det er blitt en endring og det er forståelig. Foreldre har stått på i så mange år, det er på tide at noen andre tar over, forteller han med et smil.
Les også: “Tegner studenttilværelsen”
Holdning, venner og Usain Bolt
Måltid om nettene og fordreide døgnrytmer er noe som følger med i fastemåneden. Å mestre hverdagen krever en viss tålmodighet og selvbeherskelse kan en si.
– Jeg prøver hver gang jeg faster å ikke ha en dårlig holdning, det er det verste for da føler jeg at jeg ikke faster for den rette grunnen, sier Amna.
– Det gjelder å minne seg selv på at du har fått det til før, legger Ujala til.
Hva savner dere mest under ramadan?
– Jeg vet ikke hva jeg føler jeg går glipp av. Så lenge man har de riktige vennene og de riktige folkene rundt seg går man ikke glipp av noe, forteller Amna.
For Faryabi og Bhutta er fasting også helt klart en mental øvelse, som deler fellestrekk med en viss sprinter, skal vi tro Bhutta.
– Jeg liker å bruke eksemplet om Usain Bolt, som trener kroppen maksimalt for å bruke den i åtte-ni sekunder innenfor et løp. Kroppen hans vet at den skal yte maksimalt for å sette verdensrekord. På samme måte vet vi muslimer at i ramadanmåneden skal man faste i x-antall timer og avstå fra mat og drikke, så vi vender oss mentalt til det.
Festen etter fasten
Etter 29-30 dager, avsluttes Ramadan med id al-fitr. Da planlegger søstrene Syeda å pakke sakene og fly hjem nordover, hvor de skal feire sammen med familien sin. Enten du heter Odessevs og skal hjem til Ithaka eller om du faster og snart skal hjem for å feire id, hjelper det å sette seg et mål for øye.
– Jeg skal ikke lyve, når man sitter for seg selv og åpner eller stenger fasten er det litt tamt, ikke dystert akkurat, men litt kjedelig, forteller Ujala før Amna legger til:
– Man er så vant til å høre på alle som snakker.
– Alle som lager mat på kjøkkenet, alle som er litt sure og gretne som våkner tre på natta, sier Ujala lattermildt.
Etter to år med korona kan en tenke seg at årets id-feiring blir ekstra spesiell. Bhutta som figurer som imam på Oslo fengsel skal lede en id-bønn for de innsatte før det bærer hjem til familie for god mat og kjært selskap. En lignende feiring venter Faryabi som ser frem til id, men kan fortelle at å gå fra fasting til festspising ikke alltid går helt knirkefritt.
– Du begynner kanskje å tenke, «er det virkelig id i dag?» Når du begynner å spise og drikke begynner du å bli mistenksom og skeptisk før du kommer på at det er lov til å spise!
Les også: “Et smartere liv uten smarttelefon”