Vil endre loven for å styrke den akademiske ytringsfriheten

– Det er vårt klare inntrykk at «harde» virkemidler som lov og finansierings- og styringsstruktur er nødvendige, men ikke tilstrekkelige for å sikre god akademisk ytringsfrihet. Svært mange av innspillene vi har fått, tyder på at kultur, god ledelse, åpenhet og opplæring er avgjørende for å utvikle en bedre ytringskultur i akademia.

Det sier Anine Kierulf. Hun leder ekspertgruppen for ytringsfrihet i akademia. Utvalget ble oppnevnt i 2021 av Solberg-regjeringen. Formålet var å foreslå tiltak som kan bidra til å styrke den akademiske ytringsfriheten. Mulige trusler mot den akademiske friheten og hvorvidt det er behov for å gjøre lovendringer som kan styrke de ansattes akademiske ytringsfrihet, er noe av det utvalget har diskutert. Onsdag morgen overrakte Kierulf ekspertgruppens rapport til Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (SP).

I rapporten forslår ekspertgruppen blant annet:

• Lovendringer for å tydeliggjøre universitetenes og høyskolene ansvar for ansattes og studenters akademiske frihet, og for å løfte fram de ansattes rett til, og ansvar for å drive formidling.
• Konkrete tiltak som kan bidra til å styrke og synligjøre de ansattes formidling. Det gjelder blant annet endringer i finansieringssystemet slik at også formidling premieres. I tillegg bør institusjonene selv vurdere belønningsordninger som stimulerer til formidling, og hvordan slik virksomhet kan telle med ved tilsetting og opprykk.
• Systematisk lederutvikling og- opplæring som blant annet inkluderer hvordan en bygger god formidlings- og ytringskultur, øker forståelsen av verdien av akademisk ytringsfrihet og stimulerer og motiverer til akademisk ytringsfrihet.
• Ansatte og studenter må få opplæring i ytringsfrihet og akademisk frihet, og i tillegg medietrening og tåletrening for å håndtere mediestormer.
• I tillegg har utvalget laget et utkast til en erklæring om akademisk ytringsfrihet, samt en liste med ti yttringsvettsregler (se egen faktaboks).

Les også: Regjeringen satser stort på studentboliger

Foreslår endring i UH-loven

Utvalget foreslår en konkret endring av Universitets- og høyskoleloven § 1-5. Det er den delen av UH-loven som tar for seg universitetene og høyskolenes faglige frihet og ansvar. Blant annet foreslår utvalget å endre tittelen på paragrafen fra «Faglig frihet og ansvar» til «Akademisk frihet og ansvar». I tillegg ønsker de å legge til et ledd (3), med teksten: «Universiteter og høyskoler skal sikre at ansatte og studenter får tilstrekkelig opplæring i og forutsetninger for utøvelse av akademisk frihet, herunder akademisk ytringsfrihet».

På spørsmål fra Universitas om hvorfor det er viktig å også gi studenter opplæring i akademisk ytringsfrihet, svarer Kierulf:

– Det er åpenbart at akademisk ytringsfrihet er viktig for studenter. De har den samme rettslige, klassiske ytringsfriheten som alle andre. Noen av dem skal videre i akademia, andre skal ut i samfunnet og bruke sin kunnskap der.

Kierulf utdyper at det er viktig at studentene lærer hva som er god akademisk ytringsfrihet, for å forstå hvorfor den er viktig og en del av samfunnsoppdraget. Men også for å kunne ha mulighet til å påvirke sin undervisning, noe man har rett til som student. Kierulf påpeker også at det er viktig å verne om studentenes informasjonsfrihet.

– Tenkningen omkring akademisk ytringsfrihet betydning for akademia som helhet, inkluderer hele det akademiske felleskapet. Det er studentene en selvsagt del av.

– Hvem sitt ansvar er det å sikre at studentene og de ansatte får god opplæring i akademisk ytringsfrihet?

– Vi har vært opptatt av å løfte frem institusjonenes ansvar i opplæringen, fra studentnivå og hele veien oppover i systemet.

En revitalisert start

Etter å ha blitt overrakt rapporten var Ola Borten Moe tydelig på at den ikke må være et punktum, men snarere en revitalisert start for et ordskifte knyttet til temaet om akademisk ytringsfrihet. Han påpekte at temaet er helt sentralt i demokratiets sannhetssøking, offentlig debatt og utvikling.

Borten Moe uttrykte samtidig bekymring for at norsk offentlighet er i ferd med å bli mindre.

– Ytringsrommet går ikke opp, men ned, og det burde bekymre oss. Vi trenger en bred offentlighet som kan og bør være konfliktfylt, sier han.

Borten Moe var også klar på at han har tydelige forventninger om at akademikere tar mer plass i norsk offentlighet.

– Jeg mener det er et slags paradoks at i et akademia som i volum er større enn det noen gang relativ sett har vært i Norge, så tar man kanskje mindre plass i offentligheten enn man har gjort noensinne. Jeg håper derfor dette kan være et utgangspunkt for å diskutere hvordan man i større grad kan komme seg på banen, sier han.

På spørsmål fra Universitas om det også er viktig at studentene tar større plass i norsk offentlighet, svarer statsråden:

– Jo, mere jo bedre. Heldigvis er ikke norsk offentlighet en fast fordelt kake. Den blir bare bedre hvis flere deltar.

Ut på høring

Utredningen blir nå sendt ut på høring i tre måneder. Om forslagene til lovendringer blir tatt hensyn til, kan allerede bli klart neste år, når det er varslet en full gjennomgang av Universitets- og høyskoleloven.

Les også: Ukrainske, russiske og hviterussiske studenter får pengestøtte fra regjeringen