– Det er en grense for hvor mye man orker

– Oj! Det går an å være skeiv, tenkte jeg, okei, tøft!

Da en på ungdomsskolen fortalte at hun var bifil, skjønte Nore Wadsten (21) etter hvert at hen også kunne forelske seg i hvem som helst.

Kjønn var derimot ikke like enkelt. På videregående kjente Nore at navnet hen hadde, ikke stemte overens med identiteten hens.

– Jeg hadde et veldig typisk feminint navn.

Før Wadsten byttet navn, forteller hen at det etter hvert føltes som et stikk hver gang noen sa navnet hens. Snart satt hen på hybelen i Molde og googla kjønnsnøytrale navn. Etter et år på folkehøgskole fikk Nore reintrodusert seg selv. Med riktig navn og riktig pronomen. Ikke lenge etter endret hen navn juridisk.

– Det er noe enormt befriende med å finne ut av seg selv. Det til tross for at du ikke møter like mye aksept for å være ikke-binær fra samfunnet ellers. Til tider blir jeg veldig klar over at det ikke alltid er plass til meg, men så blir jeg igjen minnet på at jeg ikke er alene. Sånne som meg har alltid eksistert. Vi er ikke en trend, selv om man gjerne vil ha det til at vi er det.

Nore studerer samfunnsgeografi, og forteller at hen ofte blir feilkjønnet i undervisningssituasjoner, men legger vekt på å skille mellom hva som er ment vondt, og hva man bare er sosialisert til å gjøre. Nore vet at de aller fleste ikke er oppmerksomme på at det finnes folk som bruker andre pronomen enn han og hun. Hen legger også vekt på at det handler om øving. Nore mener ikke at det er feil å ikke presentere seg med pronomen, men at det kan bidra til å normalisering dersom flere gjøre det.

Les også: – Det å si noe feil kan få store konsekvenser

Et bekmørkt bakteppe

Reidar Schei Jessen, psykolog og postdoktor ved Psykologisk institutt ved UiO, forteller at små og store ting i hverdagen kan påvirke binære og ikke-binære transpersoner på ulike måter:

– Det kan gjøre ulike utslag for den enkelte. For eksempel når det kommer til hvilket toalett eller garderobe man skal velge, kan det gjøre at man blir mer observant eller mer bevisst på det som er vanskelig med egen identitet. Det kan gjøre at man engasjerer seg mindre, unnviker situasjoner og derfor trenger litt ekstra inkludering i studentmiljøet.

I 2021 publiserte Universitetet i Bergen m.fl. resultater fra undersøkelsen om Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår på oppdrag fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir). Den viser at 45 prosent av cispersoner (dette inkluderer også folk med ikke-heterofil seksuell orientering) har symptomer på angst og depresjon hvor det vil være behov for profesjonell hjelp. Blant binære transpersoner var tallet 63 prosent og blant ikke-binære transpersoner 67 prosent.

Jessen sier også at til tross for at det er mer oppmerksomhet rundt tematikken politisk og i det offentlige ordskiftet, betyr ikke det at det oppleves slik for de det gjelder. Han kommer også med en oppfordring til UiO:

– Jeg synes at universitetet bør gå i front for at det skal være et sted der transpersoner og ikke-binære skal føle seg velkomne.

Les også: Et smartere liv uten smarttelefon

Møtet med garderoben

Dersom noen har et annet opplevd kjønn enn det man er født med og ikke føler seg som verken mann eller kvinne, oppstår det for flere et problem når de må velge garderobe på et treningssenter.

– Jeg vil jo bare gå og trene, men for å gjøre det og for å vite om det er et sted jeg kan skifte så må jeg si «Hei, jeg er trans!» og utgi veldig intime detaljer med konnotasjoner til mitt underliv, sier Borgar Nilsen (22) som går på honours-programmet for filosofi og kunstig intelligens.

I november i 2021 skulle de på en gruppetime med noen venner. Siden har de aldri dratt tilbake på Athletica.

Athletica viste til en handikapgarderobe da Nilsen skulle skifte på Blindern. Men Nilsen trenger ikke tilrettelegging for en funksjonsnedsettelse, og synes det er dumt at de må ta opp den plassen. Det er ikke det eneste ved garderoben som har gjort det lite fristende å komme tilbake:

– Garderoben var rar. Det var fullt av sand overalt på gulvet. Det er kombinert garderobe, dusj og bøttekott. Og den var rett ved gangen. Så det var folk rett utenfor og trente mens jeg dusja og skifta. Jeg dobbeltsjekker og trippeltsjekker ti ganger at døra er låst. Og fordi hele rommet er dusjen, blir klærne mine helt våte.

De beskriver det som en lettelse å komme seg ut derfra. Nilsen legger vekt på at de har blitt eksponert for denne typen situasjoner mye. De tror at det hadde gjort en enorm forskjell om de hadde sett at noen prøvde å gjøre det litt lettere å komme og trene.

– Med synlig tilrettelegging blir det ikke lenger en sjokkfaktor at det finnes andre kropper. Det gjør det også lettere å trene med en ikke-normert kropp. Det er signaleffekten med tilrettelegging i tillegg til den praktiske tilretteleggingen.

Leder i Athletica Petter Kleven forteller til Universitas at de får henvendelser fra folk som etterspør flere garderobemuligheter og at de prøver å tilrettelegge så godt som mulig:

– Vi har to sentre som har en tredje garderobe i dag. Da henviser vi til de garderobene.

Ifølge Kleven har treningsentrene Centrum og Blindern en tredje garderobemulighet i dag. Han forteller at det er en garderobe der du kan låse inn tingene dine, dusje, gå på toalettet, akkurat som alle andre garderober, men som du har for deg selv.

Kleven er lei seg for at Borgars opplevelse ble som den ble.

– Det er selvfølgelig trist å høre at den garderoben vi har satt opp for folk som har individuelle behov ikke holder mål. Og det skal som et minimum være rent i garderoben. Så her har Borgar helt rett. Det er ikke noen quick fix her, men dette er den beste løsningen vi har per i dag.

Han legger til at de kjønnsnøytrale garderobene også skal tilfredsstille krav til studenter med nedsatt funksjonsevne.

Les også: Vil samle kvinner, ikke-binære og skeive

Tvunget til å ta stilling

Det er ikke bare garderobene på Athletica som kan være vanskelige for transpersoner og ikke-binære på universitetet i Oslo. Utenfor rom 120 i Niels Henrik Abels hus er det to toaletter med avlukke i samme rom. Avlukkene, til tross for at de er identiske og i samme rom, er markert som guttedo og jentedo.

Nilsen mener det ikke gir mening å ha kjønnsmarkører når avlukkene uansett er i samme rom. Derfor sender de en e-post til Eiendomsavdelingen og spør om de kan fjerne markørene. Da får de til svar at alle offentlige bygg er lovpålagt å ha et kjønnsdelt toalett i hver etasje.

– Det er veldig frustrerende når det ikke er noen konsekvenser ved å fjerne markørene. Mens jeg blir tvunget til å ta stilling til om jeg gutt eller jente hver gang jeg skal gå på do. Jeg vil bare tisse og fortsette å jobbe med obligen min.

Med konstante kjønnsbarrierer forteller Nilsen at de oftere sier nei til å være med på ting med venner. I tillegg påvirker det hvorvidt de velger å ta i bruk andre studietilbud på campus.

– Hvis det er noe transrusk å rydde opp i hver gang jeg skal gjøre noe, blir det til slutt så tungt så at jeg bare blir hjemme. Det er en grense for hvor mye man orker. Og det kan være noe så lite som et toalett. Eller en garderobe. Tilbudene er utilgjengelige, og da tar man dem ikke i bruk.

Elisabeth H. Todal i Eiendomsavdelingen forteller til Universitas at de har forståelse for at dette er en vanskelig situasjon, og at de har påbegynt en dialog med Studentparlamentet for å undersøke gode løsninger for kjønnsnøytrale toaletter.

– I det fåtallet av studentarealer hvor det bare er to toaletter per etasje, får det i dag dessverre den konsekvensen at det ikke er et kjønnsnøytralt alternativ, som HC-toaletter. UiO skal være åpent og inkluderende for alle, og derfor er HC-toalettene til bruk for alle – uavhengig av kjønnstilhørighet.

Å utløse rettigheter

Christine Jentoft, rådgiver for kjønnsmangfold i Foreningen Fri, mener at en tredje juridisk kjønnskategori er avgjørende for at ulike aktører skal tilrettelegge. Det hadde i praksis gjort det ulovlig å ikke ha flere garderober eller toaletter.

– Det utløser rettigheter for en gruppe mennesker som per i dag ikke har noen rettigheter synliggjort i et lovverk. Jeg tenker at når vi har mennesker som opplever seg som og som er andre kjønn enn mann og kvinne må de faktisk også representeres og ha rettigheter og vern.

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen svarer til Universitas at arbeidet med en tredje juridisk kjønnskategori er i gang:

– Bufdir har fått i oppdrag å gjennomføre arbeidet, det omfatter også å lage en tydelig framdriftsplan. Vi vil følge opp dette arbeidet tett fra vår side, og sørge for at vi får en solid og grundig utredning.

Hun forteller også at arbeidet med kjønnsnøytrale toaletter og garderober vil skje i forlengelse av dette arbeidet:

–Vi er i en tidlig fase i arbeidet og må gå grundig inn i alle relevante problemstillinger. Det var også Arbeiderpartiets standpunkt da forslaget ble behandlet i fjor vår. Men, det finnes allerede en rekke gode eksempler på at virksomheter legger til rette for at personer som ikke definerer seg som mann eller kvinne, også har et anstendig tilbud når det gjelder toaletter og garderober.

Les også: Utfordrer klesbransjen: – Vi er et sirkulært alternativ