Dette ble for drøyt for Athletica

Betina Granlie Mathiesen (22) tøyet da hun fikk den sjokkerende beskjeden om at hun hadde brutt treningssenterets kleskode.

Mathiesen, som er grunnskolelærerstudent ved Oslomet, forteller at en ansatt kom bort til henne og ga beskjed om at hun til neste gang måtte ha på seg andre klær. Mathiesen hadde på en treningstopp som viste deler av magen og ryggen.

– Det var en ubehagelig beskjed å få, sier Mathiesen om det hun beskriver som en i utgangspunktet sårbar situasjon.

Kleskoden fremgår av SiOs trivselsregler, som er en del av vilkårene medlemmer godtar når de tegner medlemskap hos Athletica.

«På trening hos SiO Athletica fokuserer vi på treningsglede for alle og vi ønsker ikke å bidra til økt kroppspress. Treningtøy skal derfor som et minimum dekke mage/rygg og rumpe», lyder første punkt i trivselsreglene.

Fikk feil begrunnelse

Dette er ikke første gang noen har blitt bedt om å skifte treningstøy på et av Athleticas treningssentre. I mars 2020 skrev Universitas om [informatikkstudenten Sara Rossebø (22) som også fikk beskjed om at antrekket hennes brøt med kleskoden](Lenke3).

Etter hendelsen tok Mathiesen kontakt med SiO for å få klarhet i begrunnelsen for kleskoden. På e-post til Mathiesen skriver en medarbeider hos SiO kundeservice at klesreglene sier noe om hvilket «image» Athletica ønsker å formidle som treningssenter.

«Siden vi er et studentsted, er det naturlig å ha en kleskode som reflekterer hvordan studentene kler seg på studiestedene», skriver medarbeideren i e-posten.

Når Universitas tar kontakt med SiO kommer det frem at denne begrunnelsen ikke stemmer.

«Det er bare å beklage svaret studenten har fått fra kundeservice, jeg kjenner ikke igjen begrunnelsen som medlemmet får», skriver Petter Kleven, leder for SiO Athletica i en e-post.

Vil motvirke kroppsfokus

Kleven skriver videre at SiO ønsker å «motvirke en kroppsfokusert treningskultur» og «fremme verdier som treningsglede, mestring og mangfold».

Dette skriver han også er ønsker som kommer fra studentene selv, og viser til en undersøkelse gjennomført av Norges idrettshøgskole (NIH) i 2020.

«Den viste at ca 65 prosent av mannlige og 84 prosent av kvinnelige studenter rapporterte om et generelt opplevd kroppspress. Treningssentrene viste seg å være den arenaen hvor et flertall av studentene i undersøkelsen rapporterte at de opplevde kroppspress», er informasjonen Kleven har trukket ut av undersøkelsen og videresender til Universitas.

Han beklager at Mathiesen har opplevd ubehag hos dem.

«Våre ansatte skal si ifra til de det gjelder på en respektfull og høflig måte», skriver han.

«Det er helt sikkert rom for forbedring når det kommer til å formidle trivselsregler, så dette må vi se nærmere på», legger han til.

Selv om Mathiesen opplevde hendelsen som ubehagelig kan hun likevel forstå bakgrunnen for Athleticas regler.

– Jeg forstår at tanken bak er god. Men jeg synes samtidig at regelverket er motvirkende. Det handler om at vi må akseptere alle kropper, og da må vi la alle kle seg slik de vil, sier Mathiesen.

Mathiesen mener kleskoden gir uttrykk for at SiO ikke er på studentenes side.

– Jeg føler de kjemper imot oss. Er det noe studenter i 2022 er opptatt av så er det at vi skal få lov til å være oss selv og kunne gå i akkurat det vi vil.

Forsker: Uklar effekt

Ingela Lundin Kvalem er forsker ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på kroppsbilde og kroppsideal. Hun er klar over at de fleste treningssentre i dag opererer med kleskoder, men kan ikke si noe om deres effekt på opplevelsen av kroppspress.

– Kroppspress er noe du opplever selv som person, det kommer ikke av at noen tvinger deg til noe, sier Kvalem på telefon til Universitas.

Om tiltaket med kleskoder er et effektivt bidrag til å motvirke kroppspress er Kvalem usikker på. Hun stiller seg imidlertid positiv til å flytte fokuset vekk fra uoppnåelige kroppsideal, og mener det er en grei måte å få frem at andre verdier enn utseende til fordel vektlegges.

– Det som er positivt er å få fokuset vekk fra utseende og få det over på kroppens funksjon, og over på helseaspektet. Forskning viser at det er sunnere å tenke på kroppen på denne måten, enn om man tenker at man trener for utseendes skyld, sier Kvalem, men legger til:

– Men jeg vet ikke om kleskoder har denne effekten.

Kvalem påpeker at det å kunne si noe om kleskodenes mulige innvirkning tilsier at man vet at de skulle ha noen effekt. Når man ikke vet effekten av dem, kan man tenke seg at det kan gå begge veier.

Fikk du med deg disse Universitas-sakene?

«Kim» sier hun ikke fikk lovet praksisplass fra Jusutdanning