Vaksineskepsis på hellig grunnlag

Hanne Amanda Trangerud er doktorgradsstipendiat i religionsvitenskap ved Universitet i Oslo (UiO), og forsker på religiøst begrunnet vaksineskepsis i USA. Trangerud forklarer at vaksinasjon er obligatorisk i USA for oppstart i barnehage og skole, men samtidig har alle stater medisinsk fritak for de som ikke kan vaksinere seg av helsemessige årsaker.

— De aller fleste statene har også religiøst fritak eller filosofisk fritak. Sistnevnte innebærer at du for eksempel kan få fritak hvis du tror at vaksiner er skadelig for barnet ditt, forklarer Trangerud.

Det at de aller fleste statene godkjenner religiøst fritak, fører ifølge Trangerud til at det religiøse argumentet blir mer synlig.

— Dette er da i motsetning til Norge, hvor alt er frivillig og man ikke trenger å oppgi en grunn for hvorfor man velger å ikke vaksinere barnet sitt. Da vet man ikke om valget er forankret i religion eller andre grunner, sier Trangerud.

Det religiøse vaksinefritaket i USA er omdiskutert ifølge Trangerud. For eksempel er det flere som mener at religionsfriheten som står så sentralt i landet blir utnyttet, og at fritaket brukes som en unnskylding for å slippe unna vaksinering.

Les også: "Plei ditt naboskap"

Vaksinasjon = demonstrasjon

På den andre siden er den obligatoriske vaksineringen også gjenstand for heftig debatt.

— De som er for argumenterer for at det faktisk har hjulpet på vaksinasjonsgraden. Samtidig har lovpålagt vaksinasjon historisk sett medført protester, hvor motstanden har blitt mer organisert, forklarer Trangerud.

Ifølge Trangerud oppstod det flere store protester da England innførte obligatorisk vaksinering mot kopper på 1800-tallet. I en protest i Leicester i 1885 skal det ha deltatt opp imot 100.000 personer.

– Tror du at den obligatoriske vaksinasjonen i USA kan føre til mer vaksineskepsis, sett parallelt med situasjonen i Norge, hvor vi har frivillig vaksine og høy vaksinasjonsgrad?

— Det er så forskjellig hvordan befolkningen er i ulike settinger. i Norge har vi veldig stor tillit til myndighetene, noe vi også har sett under koronapandemien, påpeker Trangerud.

Gave fra Gud eller synd?

Ortodokse protestanter i Nederland har lav vaksinedekning, og viser til teologisk grunnlag for å nekte å ta vaksiner.

— De mener at man gjennom vaksinering blander seg inn i Guds ledelse. Det kan bli sett på som synd og vantro, da Gud styrer, forklarer Trangerud.

– Dette minner litt om Jehovas Vitner, som eksempelvis ikke aksepterer blodoverføring fordi de anser livet som en gave fra Gud. Hvordan stiller de seg til vaksiner?

– Jehovas vitner var i utgangspunktet mot vaksiner, men de endret faktisk standpunkt i 1952. Nå lar de foreldrene bestemme selv, svarer hun.

Det finnes også medlemmer av religiøse grupper som argumenterer for vaksinering, fortsetter Trangerud.

— En del av de ortodokse protestantene i Nederland mener at vaksiner er en gave fra Gud, for å ta vare på helsen, fastsetter hun.

I løpet av intervjuet er det spesielt ett poeng Trangerud gjentar, som hun mener er noe av det viktigste å trekke fram i diskusjonen rundt vaksineskepsis, nemlig at bildet er sammensatt.

— Ta for eksempel Amish-folket, som er en forholdsvis lukket kristen gruppe med lavere vaksinasjonsgrad enn befolkningen ellers i USA. For noen er det religiøse årsaker for å ikke vaksinere seg, men ikke for alle. Noen er for eksempel redd for bivirkninger, har ikke tid, eller blir påvirket av andre rundt seg, påpeker hun.

Verdens Helseorganisasjon opprettet i 2012 en arbeidsgruppe som systematisk undersøkte folk som nøler med å vaksinere seg, og konkluderte med det samme som Trangerud, at årsakene er mange og ulike.

— Det handler om et spekter-kontinuum, hvor de aller fleste ligger på et sted mellom de to ytterpunktene av full aksept og fullstendig avvisning, understreker Trangerud.

Amerikanske tilstander i Norge?

– Aftenposten skrev nylig om skepsis til koronavaksinen i små religiøse miljøer rundt Fosnavåg. Burde vi være bekymret for en lignende utvikling som i USA?

– Jeg har ikke gjort noe forskning på Norge, men disse gruppene er ikke så store, og lager ikke så mye bråk i Norge, påpeker hun.

Trangerud observerer samtidig en viss påvirkning fra USA i Norge.

— Norske vaksineskeptikere blir påvirket av argumenter fra USA. Jeg er også personlig blitt tilsendt falsifiserte historier om hvordan viruset er oppkonstruert, og lignende, forteller Trangerud.

— Noen norske kristne grupper kan muligens føle på at de ikke blir respektert av storsamfunnet. De kan da se til likesinnede grupperinger i USA for støtte og tilhørighet, avslutter hun.

Les også: "Unngå gulrot på lesesalen"