Et stort Öde landskap

Om du skulle finne på å studere kunst, filosofi eller arkitektur, er det et offentlig navn som stadig vender tilbake i diskusjoner om modernitet og klassisisme. Nerdrum-klanens mest profilerte unge skikkelse, Öde Spildo Nerdrum, er blitt en av det unge kunst-Norges viktigste navn i kraft av sin usedvanlige personlighet, sine sterke meninger om klassisk og moderne kunst – og sine konservative, på grensa til reaksjonære meninger om politikk, kjønnsroller og samfunn.

Les også: "Kall det et nesteårsforsett"

For å ta dette med én gang — jeg er uinteressert i å «angripe» Nerdrum på måten deler av venstresiden gjør i kommentarfeltene. Den som skulle være interessert noe slikt, får kose seg i kommentar-felten. Nerdrum virker tvert imot som en veldig ålreit og morsom fyr, og en svært interessant skikkelse å ha i debatten – særlig for oss skitne modernister. Uten kommentarer som «ferier er for underklassen», «modernismen ødelegger Oslo» og «en sann kunstner er av alltid av gammel, edel familie», hadde vi modernister kjedet oss voldsomt. Vi trenger hverandre, Nerdrum.

Liten anekdote. Jeg bor i samme gate som Nerdrum, og en gang så jeg ham spasere nedover Hegdehaugen. Jeg stoppet ham og hilste, nevnte noen felles venner, og nevnte at vi nok er uenige i de fleste spørsmål om kunstsyn. Han pekte på en bygning bak oss (noe usikker på hvilken), og sa: «Så du er en tilhenger av modernistisk estetikk? Synes du altså dette bygget er finere enn dette bygget?» Jeg dro på det, og vi hadde begge dårlig tid (og jeg forsto fortsatt ikke hvilke bygg han snakket om). Samtalen endte der (en liten «hyggelig å møte deg» mener jeg gjorde kort prosess med debatten).

Siden har jeg tenkt grundig på dette, og kommet til følgende beslutning: Jeg er den röde Öde! Jeg og Öde Nerdrum er hverandres speil, to skikkelser i samme by med motsatte verdier, men likevel lignende personligheter. Jeg vil herved utfordre Öde til kunstdebatt-duell.

Alea iacta est — terningen er kastet!

Les også: "Hjemredsel"