Sint: Historiestudent Kitti Mørch protesterer mot utflyttingsplanene på Christiansborg slottsplass forrige uke. Den siste tiden har hundrevis av studenter tatt til gatene for å protestere mot den danske regjeringens nedskjæringsplaner for danske storbyuniversiteter.
Sint: Historiestudent Kitti Mørch protesterer mot utflyttingsplanene på Christiansborg slottsplass forrige uke. Den siste tiden har hundrevis av studenter tatt til gatene for å protestere mot den danske regjeringens nedskjæringsplaner for danske storbyuniversiteter.Foto: Rasmus Friis / Uniavisen

Danske studenter raser mot utflyttingsplaner:

Frykter utdan­ninger kan forsvinne

Danske storbyuniversiteter må kutte eller flytte 4500 ut til distriktene innen 2030. Studenter er svært kritiske.

–⁠ Se for deg at du akkurat har startet på en utdannelse, og du får beskjed om at denne skal avvikles fra og med i år. Hvordan vil resten av studieløpet ditt se ut?

Esben Bjørn Salomonsen er leder for Studenterrådet ved Københavns universitet (KU). I det siste har han mottatt flere meldinger fra studenter som er bekymret for at deres studieprogram vil forsvinne.

Bakgrunnen er en av de største planene for flytting og nedskjæringer i dansk akademia i nyere tid. Med slagordet: «Flere og bedre uddannelsesmuligheder i hele Danmark», har det danske sosialdemokratiske regjeringen i samarbeid med flere partier på Folketinget vedtatt å flytte studieplasser ut av landets fire største byer: København, Aarhus, Odense og Aalborg.

Ifølge planen skal:

  • 25 nye studiesteder fordeles ut over hele Danmark
  • Det vil skape 7500 nye studieplasser utenfor storbyene.
  • Opptaket av nye studenter i storbyene reduseres med ti prosent.
  • Universitetene kan selv velge om de vil legge ned studieplasser eller flytte de ut av byene.
  • Forrige uke sendte universitetene inn sine nedskjæringsforslag. Resultatet: 4500 studieplasser fra åtte universiteter skal legges ned flyttes ut av byene, skriver Khrono.

    Ved Københavns universitet er planen å kutte 1502 studieplasser frem mot 2030.

    Salomonsen forklarer at det koster for mye å flytte studieplassene ut i distriktene.

    –⁠ Universitetsutdannelser er forskningsbaserte. Hvis du skal bygge opp en ny utdannelse, må du ha med deg forskningsmiljøene, og det krever mange ressurser.

    Der universitetet ikke kan flytte, er de altså nødt til å kutte. Det bekrefter KU-rektor Henrik C. Wegener.

    – Vi unngår nok ikke å nedlegge noen utdanninger. Det vil dessverre også bety at noen av de tilhørende forskningsmiljøene vil bli avviklet, sier han til avisen sciencereport.dk.

    Esben Bjørn Salomonsen.
    Esben Bjørn Salomonsen.Foto: privat

    Humaniora rammes hardest

    Særlig humaniorafagene henger i en tynn tråd. Regjeringen har nemlig bedt universitetene prioritere «utdanninger med spesielt høy etterspørsel og sysselsetting». Ved KU hentes 40 prosent av kuttene fra humanistiske fag. Det omfatter 640 studieplasser, eller en fjerdedel av opptaket ved fakultetet, ifølge Khrono.

    Salomonsen viser til at arbeidsledigheten blant nyutdannede humanister er høyere enn for andre universitetsutdannede.

    – Derfor blir humaniora hardt rammet. Har du en humanioragrad, kan det ta lenger tid å finne en jobb enn for en som er utdannet jurist. Men det betyr ikke at du ender opp som arbeidsledig, det handler om å kunne sette ord på den kompetansen man har, sier han.

    Hvilke programmer som forsvinner er ikke bestemt ennå. Ifølge en oversikt fra Uniavisen, studentavisen ved Københavns universitet, står bachelorprogrammene i sosiologi og antropologi i fare for å måtte skjære plasser. Det gjelder også for masterprogrammene i statsvitenskap og psykologi. I tillegg kan mye tyde på at masterprogrammet i klinisk ernæring legges ned, skriver avisen.

    Universitet har så langt holdt kortene tett til brystet. Det er det også en god grunn til, ifølge prorektor for utdannelse Bente Stallknecht.

    – Hvis vi tydelig hadde gått ut og sagt at vi skal kutte så og så mange plasser på enkelte utdannelser, hadde vi risikert at politikerne kunne velge og vrake og si «den utdannelsen kan vi gå god for, mens den liker vi ikke». De skal holde seg til det overordnede, og ikke blande seg i detaljene, sier hun til Uniavisen.

    KU har bedt om en kuttrabatt for en tredjedel av plassene. I avtalen står det nemlig at språkfag og IT-utdannelser skal vernes.

    Også ved Copenhagen Business School (CBS) blir utdanningskatalogen tynnere i fremtiden. Her skal de kutte seks utdanninger med 334 studieplasser innen 2023, skriver Politiken. Det gjelder blant annet bachelor- og masterprogrammet i business og filosofi.

    Les også: På den andre siden av muren

    Møter motstand

    Vedtaket begrunnes med at utdanningene i distriktene over tid har slitt med lav rekruttering. I tillegg har flyttestrømmen til byene økt. Flere av dem som vokser opp utenfor de store byene, skal ha mulighet til å ta høyere utdanning. Forsknings- og utdanningsminister Ane Halsboe-Jørgensen oppsummerer det slik i en pressemelding:

    – Derfor vil vi sikre at alle typer utdannelser er tilgjengelige i hele landet. På den måten skaper vi både utdannelser i distriktene som kan tiltrekke seg unge som ellers ville studert i en større i by. Og dels trekker vi til oss en gruppe som ellers ikke ville fått en høyere utdannelse.

    Nedskjæringsplanene har imidlertid møtt sterk motstand blant studenter, ansatte og andre tilknyttet sektoren. Tidligere utdannings- og forskningsminister Tommy Ahlers kaller det «en virkelig dårlig avtale», i Berlingske tidene. Han sitter i folketinget for partiet Venstre, som var med å stemme frem avtalen.

    – Man drar ikke bare til København for å lese. Man drar til København fordi man gjerne vil til byen, sier han til avisen.

    De siste ukene har det også vært flere studentprotester i Danmarks største byer. Onsdag 12. januar samlet over 100 studenter seg på Christiansborg slottsplass.

    – Jeg er sint. Jeg er faktisk sint. Sint og skuffet, sier historiestudent Kitt Mørk til Univavisen. Hun tilhører protestgruppen Studenteroprøret ’22, en av flere protestgrupper som kritiserer reformene.

    –⁠ Det er ikke så mye mer å skjære i.

    Louis Bjerrum Christiansen, sosiologistudent ved Københavns universitet

    En av talerne, Elizabeth Nielsen, mener avtalen «smadrer» universitetene og unges fremtidsmuligheter.

    Artikkelen fortsetter etter bildet.

    Demonstrerer: Studenter fra protestgruppen Studenteroprøret ’22 sier hva de mener om nedskjæringene under en demonstrasjon forrige uke.
    Demonstrerer: Studenter fra protestgruppen Studenteroprøret ’22 sier hva de mener om nedskjæringene under en demonstrasjon forrige uke.Foto: Rasmus Friis / Uniavisen

    Les også: Studenter om klimaendringer i Zimbabwe: –⁠ Nederst på prio­ri­te­rings­listen

    – Ikke mer å skjære

    Louis Bjerrum Christiansen (21) studerer sosiologi ved Københavns universitet. Han er talsperson for studentaktivistgruppen «Vrede studerende», som har arrangert flere demonstrasjoner i København i protest mot kuttplanene. Christiansen er bekymret for hvordan kuttene vil ramme fagområder som allerede lever på stramme budsjetter.

    – Det er ikke så mye mer å skjære i. Vi har kun ti undervisningstimer igjen i uken, og får ikke tilbakemelding fra lærerne lenger, sier han til Universitas, før han legger til:

    – For å være ærlig så er det ikke langt ifra at jeg bare kjøper bøkene selv og leser.

    Christiansen viser til at samfunnsfagene og humanioras stilling i Danmark er blitt svekket gjennom mange år. Det skjer som følge av offentlige nedskjæringer og underfinansiering.

    – Jeg kan faktisk ikke huske at man har snakket om å forbedre utdannelsene. Jeg kan kun huske snakk om reformer, som i grunnen er et penere ord for nedskjæringer. Men det er sjeldent reformene faktisk forbedrer noe, nå til dags.

    Håper regjeringen snur

    Christiansens sosiologi-program ligger an til å bli skåret med 15 plasser. Han er bekymret for at færre får muligheten til å velge den utdannelsen de ønsker, dersom tilbudet blir snevrere og kampen om plassene tøffere. Dermed kan forslaget fra regjeringen virke mot sin hensikt.

    –⁠ Jeg håper man tar et skritt tilbake, og ser at konsekvensene av avtalen blir for store.

    Esben Bjørn Salomonsen, leder av Studenterrådet ved Københavns universitet

    – Da mister man mye av den faglige bredden, og kan ikke selv velge den utdannelsen man synes er mest interessant. I verste fall kan det hende man må søke på private universiteter for å studere noe innen humaniora. Det synes jeg hadde vært helt forferdelig, avslutter han.

    Christiansen får støtte fra studentrådsleder Salomonsen:

    – Jeg håper man tar et skritt tilbake, og ser at konsekvensene av avtalen blir for store. Men jeg føler meg ingen måte sikker på at dette vil skje.

    Kutt- og flytteplanene til institusjonene ligger nå til behandling hos det danske utdannings- og forskningsdepartementet. Her skal de opp til drøfting de neste ukene.