Høye strømregninger: Maja Hansen-Møllerud og kollektivet hennes sliter med å betale de høye strømregningene.
Høye strømregninger: Maja Hansen-Møllerud og kollektivet hennes sliter med å betale de høye strømregningene.

Studenter venter fortsatt på lovet strømstipend – nå skal den komme:

Maja (20) måtte låne penger til mat etter strøm­reg­ningen

Til tross for at Maja Hansen-Møllerud (20) og kollektivet har tatt grep for å redusere strømforbruket, ble hun nødt til å låne penger av foreldrene for å kjøpe mat.

– Vi har gjort mange tiltak for å prøve å redusere strømforbruket. Blant annet har vi kun dusjet i fem minutter, spist mye salat og annen mat som ikke må varmes opp, forteller drama- og teaterkommunikasjonsstudenten Maja Hansen-Møllerud.

Hun bor i et tremannskollektiv på Manglerud, i en gammel leilighet som er vanskelig å varme opp. Høsten og vinteres elleville strømpriser har gjort at kollektivet har måttet stramme inn på strømforbruket.

– Vi har kun hatt én ovn på, selv om leiligheten er 120 kvadratmeter. Vi har jo fryst mye, forteller Hansen-Møllerud.

–  Heldigvis har vi fått ved fra foreldrene våre, slik at vi har kunnet fyre litt med det også. Men da har vi måttet kjøre hjem for å hente, og det er også mye styr, legger hun til.

Hansen-Møllerud trekker frem at strømregningen er vanskelig å håndtere som student med stram økonomi.

–  Vi er jo studenter som har dårlig økonomi, så når strømregningen er så dyr, må vi nedprioritere andre ting. I tillegg har vi jo andre faste utgifter, for eksempel må jeg betale for kontaktlinser hver måned, også må vi jo ha mat, sier hun og legger til:

– Alle utgiftene gjør at man går tom i slutten av måneden. Jeg ble nødt til å låne penger av foreldrene mine for å kunne kjøpe meg mat.

Les også: UiO har krevd politiattester fra studenter ulovlig, ifølge politiet

Går utover livskvaliteten

Strømregningen til kollektivet kom på 2600 kroner for desember.

–  Strømregningen for desember var mye dyrere enn den pleier å være. Vanligvis pleier strømregningen å komme på et sted mellom 600 og 1100 kroner, mens nå kom den på hele 2600 kroner, forteller Hansen-Møllerud.

Hansen-Møllerud forteller at det går utover livskvaliteten å være redd for å ikke kunne kjøpe det man trenger.

Det er urettferdig at støtten studenter får i krisesituasjoner blir gitt som lån, mens andre grupper får det som ren støtte

Tuva Todnem Lund, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO)

–  Å få ekstra strømstøtte hadde hjulpet veldig mye. Da hadde en av de faste utgiftene vært litt mindre å bekymre seg for. Det er jo veldig kjipt å måtte betale så mye for en utgift jeg jobber så hardt for å holde nede.

–  Det ikke mine penger jeg betaler med engang, det er jo lån, legger hun til.

Etterspør støtteordning

Leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO) Tuva Todnem Lund bekrefter at flere studenter befinner seg i en lignende situasjon som Maja Hansen-Møllerud.

–  Studenter har hatt skyhøye regninger gjennom høsten uten at det har kommet tiltak.

Situasjonen der vi ikke klarer å betale regninger foregår her og nå, så denne situasjonen har allerede pågått for lenge, sier Todnem Lund.

Hun etterspør regjeringens ordning for strømstipend til studenter som har blitt lovet siden begynnelsen av desember. Todnem Lund mener at det er viktig at studenter får sin egen støtteordning i tillegg til kompensasjonsordningen som gis til alle strømforbrukere.

Kritisk: Leder i Norsk studentorganisasjon Tuva Todnem Lund er kritisk til at studenter får strømlån, i stedet for støtte av regjeringen.
Kritisk: Leder i Norsk studentorganisasjon Tuva Todnem Lund er kritisk til at studenter får strømlån, i stedet for støtte av regjeringen.

–  Studenter har utrolig liten kjøpekraft i utgangspunktet. Det gjør at ekstrakostnader, som ekstra høye strømregninger, blir vanskelige å håndtere.

Todnem Lund trekker også frem at situasjonen forverres grunnet pandemien, ettersom mange studenter er nødt til å sitte hjemme med digital undervisning.

–  Studenter sitter på hjemmekontor noe som krever strøm, samtidig som man fryser fordi man ikke vet om man har råd til å bruke mer strøm, sier hun.

Les også: Jakob (23) brukte julen på koro­nates­ting

–  Urettferdig med lån

I forslaget fra regjeringen kan studenter som kan dokumentere strømutgifter, søke om en støtte på 3000 kroner, der 1200 kroner vil være stipend.

–  Det er urettferdig at støtten studenter får i krisesituasjoner blir gitt som lån, mens andre grupper får det som ren støtte, mener Todnem Lund.

–  Det er også problematisk at ordningen er utformet som en engangsutbetaling vi må søke om. Strømkrisen har allerede vart i flere måneder og vi vet ikke hvor lenge den vil vare. Studenter bør få støtte så lenge krisen varer, sier hun.

–  Har somlet

Utdanningspolitisk talsperson Freddy André Øvstegård i Sosialistisk Venstreparti (SV) sier til Universitas at de ikke er fornøyde med ordningen regjeringen har foreslått, verken når det gjelder innhold eller tidsperspektiv.

–  Vi mener at regjeringens forslag gir for lite til studentene. Det er ingen grunn at studenter får mer lån når andre grupper får kontanthjelp, sier han og fortsetter:

–  Vi er også veldig kritiske til at regjeringen har somlet så mye, vi ønsket at ordningen skulle være på plass før jul.

Skuffet: Utdanningspolitisk talsperson for SV, Freddy André Øvstegård, er skuffet over regjeringens forslag til ekstrastøtte for studenter. Hans parti har likevel støttet regjeringens strømlånforslag til studenter.
Skuffet: Utdanningspolitisk talsperson for SV, Freddy André Øvstegård, er skuffet over regjeringens forslag til ekstrastøtte for studenter. Hans parti har likevel støttet regjeringens strømlånforslag til studenter.

Øvstegård sier følgende om hvordan SV ønsker at ordningen skal se ut:

–  Vi ønsker å øke stipendandelen, slik at studentene får hjelp og ikke lån. I tillegg mener vi at det er viktig at studenter får muligheten til å kunne søke om kun stipend, slik at man ikke må få lån med på kjøpet.

I likhet med NSO trekker han fram at studenter står i en vanskelig situasjon av flere grunner:

–  Studenter er rammet av to kriser samtidig: bortfall av deltidsjobber og høye strømpriser. Derfor må vi få på plass inntektssikring i tillegg til strømstøtte. Den viktigste løsningen på lang sikt er å øke studiestøtten, og krisene vi opplever nå viser at dette haster.

Onsdag 19. januar, etter dette intervjuet ble gjennomført, ble det klart at SV har blitt enige med regjeringen om strømstøtte, blant annet til studenter. Det har ikke blitt gjort noen endringer fra regjeringens opprinnelige forslag

Les også: Har forsket på den digitale omstillingen etter korona

Regjeringen: –⁠ God ordning

Signe Bjotveit, som er politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, mener derimot at studentene kommer godt ut av strømstøtteordningen for studenter, som regjeringen har foreslått.

«Dette er en god ordning som studentene kommer godt ut av. De kan både få dette tilleggslånet og kompensasjonsordningen som alle husholdninger får», skriver Bjotveit på e-post til Universitas.

«Vi har foreslått lån med stipend for å lage en målrettet ordning, men også fordi støtteordninger til så mange har en betydelig kostnad. Bare stipendandelen for støtten slik vi foreslår har en anslått kostnad på rundt 200 millioner kroner».

Hun trekker videre frem at strømkrisen rammer alle i samfunnet.

«Det er krevende for mange med de høye strømprisene vi har nå. Bildet er veldig sammensatt, og noen studenter, for eksempel de som bor i studentboliger gjennom samskipnadene, har strømutgiftene inkludert i husleien», skriver hun.

På kritikken fra Todnem Lund om at ordningen har tatt for lang tid, svarer Bjotveit følgende:

«Dette er en ekstraordinær støtteordning, og det tar noen uker for Lånekassen å rulle ut en teknisk løsning for en ny ordning til så mange studenter. Lånekassen kan heller ikke utbetale ekstra lån til studentene før et regelverk og budsjettvedtak fra Stortinget er på plass. Regjeringen la frem dette for Stortinget fredag 14. januar, og med rask behandling der, vil dette utbetales i løpet av januar».

Fakta: Støtteordninger for strømutgifter

  • Staten dekker deler av strømregningen når prisen på 1 kilowattime overstiger 70 øre, på strømforbruk opptil 5000 kilowattimer på en måned. Regjeringen dekket 55% av disse kostnadene i desember, og ordningen har senere blitt utvidet slik at staten dekker 80% av forbruk i januar, februar og mars.
  • Denne ordningen gjelder for alle strømkunder, og fungerer ved at forbrukerne automatisk får fratrekk på sin strømregning.
  • I tillegg til den ordinære støtteordningen har regjeringen foreslått en egen støtteordning til studenter. Ordningen ble foreslått 8. desember, og forslaget ble sendt til Stortinget 14. januar.
  • 19. januar har Regjeringen blitt enige med SV om ordningen. Det har ikke blitt gjort noen endringer i Regjeringens opprinnelige forslag etter forhandlingene.
  • Forslaget går ut på at studenter kan søke om 3000 kroner via lånekassen. 40 prosent av dette blir gitt som stipend, noe som tilsvarer 1200 kroner. De resterende 1800 kronene blir gitt som lån. For å kvalifisere til støtten må studenter kunne dokumentere at de har strømutgifter.
  • Kilde: regjeringen.no

    Les også: Slik blir det nye SiO-styret