– Skrekkscenarioet er å bare leve på studiestøtten

— Hvis jeg jobber går det kanskje utover studiene, men hvis jeg ikke jobber går det utover økonomien, sier Embla Sætre Borchgrevink (23).

Hun er en del av de 75 prosentene av studenter i Oslo som jobber ved siden av studiene. Det viser en ny undersøkelse gjennomført av Sentio på vegne av NSO og Universitas (se faktaboks). Borchgrevink studerer Art Direction ved Høyskolen Kristiania, og har akkurat begynt i en deltidsjobb i 50 prosent stilling. Hovedgrunnen til at hun vil ha deltidsjobb er inntekt. Arbeidserfaring er et pluss.

– Jeg blir like stresset av å jobbe ved siden av studiene som å ikke jobbe. Jeg får konstant dårlig samvittighet når jeg ikke har deltidsjobb.

Les også: Ingen økning i studiestøtten i budsjettforliket: – De holder studentene for narr

500 kroner til mat

Til tross for at mange studenter må ha en ekstra inntekt for å få endene til å møtes, var høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp), tidlig ute med å si at han ikke har planer om å øke studiestøtten. Borchgrevink er en av flere studenter som er avhengig av en ekstra inntekt.

– Hadde du klart å leve på 8600 kroner i måneden?

– Nei, absolutt ikke. Jeg betaler 6000 kroner i leie, noe som egentlig er ganske bra for å være Oslo. Det er ikke inkludert strøm. Jeg er veldig bekymret for strømregningen.

Kollektivet hennes har en enighet om at de ikke skal skru på varmen, men hun tror de er nødt til å gjøre det snart. Inntil videre er ovnen på rommet skrudd av.

– Vi sitter i stuen pakket inn i tre gensere og dynene våre. Det er litt komisk, sier hun og legger til:

– Jeg har også andre faste utgifter. Treningsmedlemskap, månedskort, og så videre. Jeg har kanskje 500 kroner igjen av studiestøtten å bruke på mat i måneden. Så den ekstra inntekten er helt nødvendig.

Å leve på bare studiestøtten blir ikke en realitet for Borchgrevink med det første. Hun understreker at hun er heldig som har sparepenger, og en jobb som er relevant for studiene.

– Om det ikke hadde vært tilfellet, så hadde det vært et skrekkscenario å bare leve på studiestøtten. Jeg tror det er litt den frykten som «kicker inn» med en gang jeg står uten jobb.

Selv om hun er glad for en jobb hvor hun kan hente mye erfaring, blir hun bekymret når hun tenker på hvor mye hun har å gjøre.

– Hvis jeg studerer 100 prosent og jobber 50 prosent, så blir det jo i teorien 150 prosent.

Hun synes det er synd at man er avhengig av å jobbe for å overleve, og tenker spesielt på de hun kjenner som ikke klarer å ha en deltidsjobb. At ministeren ikke vil øke studiestøtten og samtidig mener at deltidsjobb er positivt, stiller hun seg kritisk til.

– Det virker som at han har litt lite bakkekontakt med studentene, sier hun.

Regjeringen skuffer

Leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO) Tuva Todnem Lund er bekymret over tallene som kommer frem i undersøkelsen. Hun mener de er alt for høye.

– Det er veldig synd at studenter som skal bruke energien sin på studier, ikke har mulighet til å faktisk gjøre det.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Oddmund Løkensgard Hoel skriver i en e-post til Universitas at han synes det er mye positivt med jobb, men at det er et dilemma når så mange studenter sier jobb går utover tiden de bruker på studier.

«Derfor må vi se på hvilke grep som vil ha størst effekt på studentenes økonomi. Bygging av flere studentboliger blir viktig, fordi husleie er en så stor utgift for studentene.»

Til dette svarer Lund at studentboliger er et godt tiltak, men at det kommer en relativt liten andel av studentene til gode.

Hun viser til Eurostudent-undersøkelsen som ble lansert tidligere i høst. Den slår fast at en økende andel av studentenes samlede inntekter kommer fra deltidsjobber. I gjennomsnitt hadde studenter 19 000 kroner å rutte med i måneden i 2019. Betalt arbeid og jobbinntekter utgjør 53 prosent av dette. Offentlig studiestøtte fra Lånekassen utgjør 32 prosent.

– Hvorfor tror du at det har økt?

– Jeg tror det henger sammen med at studiestøtten mer eller mindre har stått på stedet hvil. Samtidig har leieprisene og levekostnadene i Norge gått veldig opp. Spesielt i Oslo.

En av løsningene til NSO er å øke studiestøtten. Derfor synes Lund det er synd at regjeringen har gått tilbake på nettopp dette. Borten Moe har tidligere sagt til Universitas at han ikke har tenkt til å ta avstand fra at man jobber ved siden av studiene. Han mener at man alltid har gjort det, og alltid kommer til å gjøre det.

– Senterpartiet gikk til valg for å øke kjøpekraften til norske studenter. Arbeiderpartiet gikk til valg på å øke studiestøtten. Det er synd at de så vidt har kommet inn i regjering før de avkrefter at de skal følge opp på det de har lovet, sier Lund.

Hun presiserer at det ikke er negativt i seg selv at studenter har deltidsjobber. Imidlertid mener hun at det har gått for langt når man er avhengig av å jobbe for å overleve, og at tiden du bruker på jobben går utover tiden du bruker på å studere.

– Studenter er jo også vanlige folk, de er også avhengige av å kjøpe mat, leie bolig, dra til legen og ikke minst leve livene sine.

Les også: UiO-forsker reagerer på norsk vaksinestrategi

Må ha råd til å leve også

– Jeg digger det jeg studerer og skulle gjerne hatt mer tid til å lese ting frivillig, men jeg rekker jo så vidt bare det som er pensum, sier Mia Johanne Lund Fagervoll (23).

Hun studerer master i musikkvitenskap ved UiO og jobber som servitør på en gastropub i 40 prosent stilling ved siden av. Hun beskriver hverdagen som det å ha en fulltidsjobb og en deltidsjobb i tillegg.

– Jeg føler ofte at jeg ikke får tid til å hente meg inn igjen før en ny uke med studier starter siden jeg ofte jobber i helgene, sier hun.

Fagervoll mener selv at hun bruker veldig lite penger, og at det meste går til faste utgifter. Likevel hadde hun ikke klart seg med bare studiestøtten. Derfor blir hun oppgitt av at ministeren ikke har planer om å lette på stresset med jobb og studier.

– Det er ikke lett å studere og ha jobb på siden. Jeg føler han avfeier studentenes opplevelse av hverdagen. Det provoserer meg, sier hun.

– Har studenter egentlig så store utgifter?

– Jeg kan drite i å drikke pils. Jeg kunne også ha sittet hjemme hver gang jeg blir invitert til noe. Men jeg skal ikke late som at det ikke hadde vært et veldig kjipt liv.

Hun synes det er slitsomt å stresse hver gang hun bruker penger. Derfor mener hun det er verdt å jobbe ved siden av studiene, selv om det til tider går på bekostning av lesingen.

– Jeg er jo superpriviligert som har en jobb jeg trives i. Siden jeg jobber har jeg også mulighet til å by vennene mine på noe annet enn et glass vann når de kommer på besøk, og jeg kan si ja når jeg blir invitert ut. Det er det ikke alle som kan.

Ond sirkel

Professor ved Psykologisk institutt Silje Endresen Reme er ikke overrasket over tallene som kommer frem i undersøkelsen. Hun er ofte i kontakt med studenter som føler at jobb går utover studier. Mens høyere utdanningsminister holder fast ved at det er positivt med deltidsjobb, mener Remen det er mer nyansert.

– Er det utelukkende positivt med deltidsjobb?

– Nei, det er det ikke. Det er uheldig at man blir tvunget til å jobbe i høye stillingsprosenter for å få ting til å gå rundt.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Hun tror mange av jobbene studenter får ikke er særlig relevante for utdanningen de tar. I tillegg tror hun at man er prisgitt de vaktene man får, og at man har lite fleksibilitet.

– Mens noen kan sjonglere balansen mellom studier og jobb greit, kan det for andre føre til sykdom og uhelse. Jeg har sett det skje før, sier hun og legger til:

– Vi vet at stressplager ikke er tilfeldig fordelt i befolkningen. Hvis familien din mangler økonomiske ressurser til å støtte deg, kan det godt tenkes at du må jobbe mer. Jo lengre ned på den sosioøkonomiske stigen man ser, jo større er andelen som er påvirket av stressrelaterte plager og sykdommer.

Dersom man over lang tid føler man er bakpå og ikke klarer å prestere godt nok på flere arenaer, mener Reme at det vil kunne medføre en vedvarende stressrespons som kan være direkte skadelig.

– For noen så kan det jo resultere i at man rett og slett går på en smell og blir utbrent, sier hun.

Regjeringen svarer

Forsknings- og utdanningsminister Ola Borten Moe har fått mulighet til å svare på kritikken rettet mot ham og hans regjering.

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel svarer følgende:

«Jeg forstår at det kan være slitsomt å jobbe ved siden av studiene for å spe på studielånet. Slik har det vært før, slik er det nå og slik vil det nok også være fremover», skriver han i en e-post til Universitas.

Han viser til tall fra den internasjonale Eurostudent-undersøkelsen. Den etablerer at norske fulltidsstudenter i snitt jobber 8,7 timer i uken. Det er betraktelig mindre enn norske deltidsstudenter som i snitt jobber 30,6 timer i uken.

«Undersøkelser har vist oss at studenter kan jobbe inntil 10 timer i uka uten at det går ut over studiene», skriver han videre. Universitas får ikke opplyst hvilke undersøkelser dette gjelder.

Løkensgard Hoel skriver at studenter har fått økt kjøpekraft de siste årene, og viser til økning til 11 måneders studiestøtte, som medførte at studenter med maksimalt stipend og lån fra Lånekassen fikk rundt 11.500 kroner mer å rutte med i året.

«Samtidig kan vi ikke belage oss på at denne utviklingen skal fortsette i samme tempo. Det betyr ikke at vi ikke skal øke den generelle studiestøtten dersom økonomien tillater det. Men vi må prioritere.»

Han mener man må se på hvilke tiltak som har størst effekt, og viser til tiltak som vil senke studentenes utgifter i stedet, som økt studentboligbygging og rabatt på tannhelsetjenester for unge. Samt viser han til at studenter med barn ofte har det trangere økonomisk, og at regjeringen derfor vil prioritere disse i første omgang.

Les også: Disse to kniver om å bli storbyuniversitetets nye rektor