Storfornøyd: SV gjør det historisk godt i Universitas' siste partimåling. Partileder Audun Lysbakken sier det er inspirerende.
Storfornøyd: SV gjør det historisk godt i Universitas' siste partimåling. Partileder Audun Lysbakken sier det er inspirerende.

1 av 3 studenter vil stemme på SV eller Rødt

Studentene blir mer og mer venstrevridde, og oppslutningen til Høyre er nesten halvert.

Studentenes tale er klar: Regjeringsskifte var på sin plass, Senterpartiet burde vært mindre og venstrefløyen mye større. SV og Rødt vinner samlet nesten en tredjedel av studentstemmene. Det viser NSO og Universitas sin partimåling (se faktaboks nederst i saken).

Borgerlig side har aldri gjort det så dårlig blant studentene sammenlagt: Kun 28,3 prosent kunne tenke seg å stemme på et av de fire borgerlige partiene. Erna Solbergs Høyre, som vanligvis trekker den borgerlige oppslutningen oppover, gjør en katastrofemåling og havner på 10,3 prosent. Partiet er dermed halvparten så populære blant studenter som i befolkningen for øvrig.

Noen som kan juble er derimot SV-leder Audun Lysbakken. Hver femte student har svart at de ønsker å gi sin stemme til hans parti, som gjør SV til målingens nest største parti.

Les også: UiO-student blir inklu­de­rings­mi­nis­te­rens høyre hånd

SV den store vinneren

– Det er stor stas og veldig inspirerende, sier Lysbakken til Universitas når vi møter ham på Stortinget.

– Mange har fått med seg at SV slåss for mer i studiestøtte og økt studentvelferd, sier han.

Men Lysbakken tror også studentene trekkes til SV av partiets mer generelle politiske linje.

– Det er mange unge mennesker som er radikale, som ønsker stor forandring, og som er misfornøyde med å bli voksne i et samfunn med økende ulikhet. Også er det ingen tvil om at klimasaken er en sak unge er opptatt av, sier han.

Denne trenden tror Lysbakken også forklarer den generelle økningen i støtte til partier på venstresiden.

– Det er ikke mange år siden det var mye jevnere blant høyre- og venstresiden også blant studentene, mens nå er det en katastrofe for borgerlig side. Det tror jeg gjenspeiler at det er en stemning blant unge mennesker om at man opplever at samfunnet går i feil retning.

– Men kan SV og venstresiden ha fått ekstra goodwill av å være i opposisjon så lenge? Tror du støtten fra venstresida kommer til å jevne seg ut mer fremover?

– Det er opp til oss å levere på det vi har sagt. Jeg tenker vi er et godt alternativ for de som er glad for at det ble et regjeringsskifte, men som er mer utålmodige enn det denne regjeringen er, og som mener at noen må presse dem i riktig retning. Det har vi tenkt å gjøre.

– Dere har blant annet foreslått å trappe opp studiestøtten til 1,3 G i deres alternative budsjett. Hvor hardt kommer dere til å kjempe for det?

– Alt som er i vårt alternative budsjett er ting vi vil kjempe for. Så må vi se hva som er mulig å få til i forhandling med de andre partiene. Men det er ingen tvil om hvor vi står og hva vi ønsker å få til.

– Tror du det er mulig med en statsråd som har vært så klar på at den ikke skal økes?

– Det er ingenting som er umulig her i verden. Enten så får vi det til nå, eller så jobber vi videre for å få det til, svarer SV-partilederen.

Studentenes partimåling: 
Fremste søyle viser oppslutningen de ulike partiene fikk i NSO og Universitas’ partimåling gjennomført i oktober, blant norske studenter. Bakerste søyle viser oppslutningen blant befolkningen for øvrig og er hentet fra Poll of polls’ oktobertall.
Studentenes partimåling: Fremste søyle viser oppslutningen de ulike partiene fikk i NSO og Universitas’ partimåling gjennomført i oktober, blant norske studenter. Bakerste søyle viser oppslutningen blant befolkningen for øvrig og er hentet fra Poll of polls’ oktobertall.Grafikk: Sivert Bjelland Sevatdal

All time high for Rødt

Et annet parti som kan juble over studentenes måling er de vi finner lengst til venstre på aksen. Hege Bae Nyholt er fersk stortingsrepresentant for Rødt og leder for utdanningskomiteen på Stortinget. Hun er glad for tallene, men mener også at resultatet ikke er overraskende.

– Kampen for et samfunn med et organisert arbeidsliv, med en sosial boligpolitikk, kampen mot Forskjells-Norge, sammen med en god og rettferdig klimapolitikk, er noe mange studenter er opptatt av, sier hun.

– Du sier mye av det samme som SV-leder Audun Lysbakken?

– Det er absolutt mange likhetstrekk mellom Rødt og SVs politikk, særlig kampen mot forskjellene. Men det som er et poeng er at hele venstresiden gjør det bra, og det er ser man også i samfunnet for øvrig. Folk har fått nok etter åtte år med blå regjering.

Hun tror også det er for tidlig å si om venstresidens åtte år lange opposisjonstid kan være avgjørende for den brede støtten.

– Veldig mange vil nå kjenne på en enorm lettelse over at Høyre-regjeringen er skiftet ut, men også en utålmodighet for å se endringer.

Rødt har sagt ved flere anledninger at Regjeringen Støre må levere på løftene, men det er for tidlig å predikere om de klarer å innfri dem nå.

– Men dersom regjeringen ikke klarer å innfri løftene sine, vil ikke det gå utover hele venstresiden? De siste 20 årene har det jo enten vært Arbeiderparti- eller Høyre-regjering.

– Hvis Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke klarer å møte de forventningene som ligger hos fagbevegelsen, studenter, arbeidere og befolkningen ellers, vil det føre til skuffelse. Vi vil presse på for at de skal holde det de har lovet, og for at de skal gå litt lenger, svarer hun.

Lettelse: – Veldig mange vil nå kjenne på en enorm lettelse over at Høyre-regjeringen er skiftet ut, sier Rødts Hege Bae Nyholt.
Lettelse: – Veldig mange vil nå kjenne på en enorm lettelse over at Høyre-regjeringen er skiftet ut, sier Rødts Hege Bae Nyholt.

Høyre stuper

Målingens store taper er uten tvil Høyre. Aldri før har Erna Solbergs parti gjort det så dårlig blant studentene.

«Dette synes jeg er triste tall, spesielt siden studenters ve og vel er så viktig for oss i Høyre. Dette beviste vi også da vi satt i regjering», skriver studentpolitisk talsperson i Høyre Kari-Anne Jønnes i en e-post til Universitas. Hun viser blant annet til økt studiestøtte og byggingen av studentboliger.

«Vi la også frem en egen stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning, med tydelige forventninger og verktøy til universitetene og høyskolene for å heve kvaliteten», skriver hun videre.

Hun mener det kommer tydelig frem i regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet, at den nye regjeringen ikke prioriterer studentene.

«Den nye regjeringen gir ikke en krone ekstra i studiestøtte, men kutter 20 millioner i studentvelferd som Solberg-regjeringen hadde lagt opp til. Den eneste satsingen som Støre-regjeringen har i UH-sektoren, er 100 millioner ekstra til å gjenåpne Høgskolen på Nesna», avslutter Jønnes.

Les også: Ola Borten Moe er studentenes nye sterke mann: –⁠ Jeg var nok for lite på Samfundet

NSO: –⁠ Støtten kan snu

Leder i NSO Tuva Todnem Lund synes dette er spennende tall, men understreker at undersøkelsen ble gjennomført før den nye regjeringen la frem sitt statsbudsjett. Der mener hun at regjeringen har brutt mange av valgløftene de ga studenter. I motsetning til partiene selv, tror hun den lange opposisjonstiden kan forklare støtten for venstresida blant studenter.

– Det kan ha en sammenheng med at de har vært i opposisjon gjennom en pandemi. De har vært tydelige på hva studenter trenger, sier hun og legger til:

– Men en ting er hva de sier og kan love, og en annen er hva de faktisk gjør.

Hun tror heller ikke at studentenes støtte for venstresida er ubetinget.

– Studenter følger godt med på hva som blir levert på. Hvis ikke venstresiden leverer på de løftene de har hatt, så ser studenter det, fastslår hun.

Grafikk: Sivert Bjelland Sevatdal

–⁠ Ingen åpenbar forklaring

Universitas har fått valgforsker ved Universitetet i Oslo Peter Egge Langsæther til å ta en titt på studentenes partimåling. Han trekker umiddelbart frem at han er særlig skeptisk til Høyres resultater i målingen.

– At dette er en katastrofemåling for Høyre, tror jeg ikke helt på. Et så plutselig og dramatisk fall er det motsatte at det som har skjedd i befolkningen som helhet, fastslår han.

På Universitas’ og NSOs målinger har partiet aldri ligget under 13,5 prosent. I sommer oppnådde partiet en oppslutning på hele 17,7 prosent blant studenter. Høstens måling viser derimot en oppslutning på 10,4 prosent.

Det kjøper ikke Langsæther. Selv om han tror det gjerne kan ha forekommet små endringer i begge retninger, tror han ikke partiet kan ha rast så mye på kun noen måneder.

– Det virker lite plausibelt. Det er ikke noe åpenbar forklaring på hvorfor det skal være en halvering i oppslutning.

Han har sett resultatene for de halvårlige partimålingene blant studenter siden våren 2014, men tar forbehold om at han ikke kjenner til noen øvrige data knyttet til respondentene i målingene.

Les også: Akademisk ytrings­frihet under lupen

Utviklingen over tid

Langsæther mener det er mer fornuftig å lese målingens trender over tid heller enn å legge stor vekt på enkeltresultater. Han trekker særlig frem en utvikling fra høsten 2017.

– Der ser man særlig styrkningen av SV og svekkelsen av Arbeiderpartiet. Det er en slags knekk i dataene.

Denne høsten falt Arbeiderpartiet fra en flerårlig studentoppslutning stabilt rundt 30 prosent, og helt ned på 20-tallet. SV derimot bykset fra rundt 10 til 16 prosent.

– Vi vet at Arbeiderpartiet gjorde en elendig valgkamp og falt kjempemye i valget det året. Det ser ut til å reflekteres i disse tallene.

Skeptisk: Valgforsker Peter Egge Langsæther er skeptisk til om Høyre-raset i partimålingen er helt troverdig.
Skeptisk: Valgforsker Peter Egge Langsæther er skeptisk til om Høyre-raset i partimålingen er helt troverdig.

Radikalisering

Langsæther tror også Høyres gjenvalg i stortingsvalget i 2017 kan forklare utviklingen.

– Studenter og andre unge kan ha blitt mer radikalisert. De har vokst opp i en periode med en av de mest høyreorientere koalisjonene vi har sett, som ikke har vært vanlig i norsk politikk.

Han forklarer at partiene som har vært mest i opposisjon til Solberg-regjeringen, styrket seg i befolkningen generelt etter 2017-valget. Det gjelder særlig SV, Rødt, og MDG, men også Senterpartiet.

– Studentene velger heller SV og Rødt over MDG og Senterpartiet. Hvorfor det?

– At de går mot Rødt og SV heller enn Senterpartiet, er nok ikke så vanskelig å forklare. Høyt utdannede og unge folk som bor i de store byene, som studenter ofte er, er ikke Senterpartiets kjernevelgere, sier han, men innvender:

– Men man ser også at Senterpartiet styrker seg. De dobler oppslutningen blant studenter. Det er ikke overraskende ettersom vi har sett en økning blant befolkningen for øvrig.

Når det gjelder MDG er ikke forklaringen like åpenbar, mener Langsæther. I 2019 og 2020 lå partiet jevnt rundt 12-tallet blant studenter, mens i år faller miljøpartiet under 10 prosent.

– Det er litt vanskelig å forklare. Vi vet at klimasaken ble viktig gjennom valgkampen, og spesielt for de unge. Det gjorde at mange forventet at MDG skulle gjøre det godt. Det har de ikke klart, sier han.

– Det eneste jeg kan tenke meg har skjedd, er at sosiale forskjeller har blitt såpass viktig under pandemien, også for studentene. Derfor har de ikke har vært villige til å velge et parti som kun velger klima, og gått til SV i stedet.

Et klimavalg

– MDGs uventede valgresultat har fått mange til å trekke slutningen om at dette ikke ble et klimavalg likevel. Er du enig i det?

– Jeg er nok uenig i det. Vi har gjennomført målinger hvor vi har spurt folk om hva som er viktigst for dem i valget, og for unge er det uten tvil klima. Det kan vi slå fast, sier han og fortsetter:

– Vi skal være forsiktige med å tolke partiresultater etter hva ungdommen bryr seg om og ikke. Det er jo faktisk SV som er den store vinneren blant studentene i perioden vi ser på her, og det er et parti som har frontet klima som en av to hovedsaker.

Han legger også til at Rødt og Venstre, som også har lagt stor vekt på klima, også gjør det godt blant studentene

– Venstre holder seg nokså stabile over tid, selv etter å ha styrt i åtte år. Det er imponerende.