Journalistikk-studiet ved UiO blir lagt ned

– Jeg kan ikke huske at vi fikk noen forklaring på hvorfor studiet blir lagt ned. Det ble sagt i en bisetning at vi blir det siste kullet noensinne, sier Aleksandra Brillanti.

Hun begynte på masterstudiet i journalistikk ved Universitetet i Oslo i august. Først etter studiestart fant hun ut at hennes årskull ville bli det siste.

– Først syntes jeg det var litt stas å få vite at jeg er en av de siste som kommer til å gå ut med en master i journalistikk herfra, men så kom de andre tankene etterhvert, forteller Brillanti.

Nå opplever hun å være passasjer på et synkende skip.

– Tenk om vi faller bakpå, og blir nødt til å ta opp noen fag. Da må det legges veldig til rette for det utenom den originale studieplanen, sier hun.

IMKs svar på Titanic.

Avgjørelsen om å avvikle studieprogrammet har ligget i kortene lenge, forteller Kjetil Rødje, undervisningsleder ved Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) på Universitetet i Oslo (UiO).

– Dette er noe som har blitt diskutert i flere år, og har å gjøre med en større omstilling av mastertilbudet på instituttet. Et hovedproblem har vært at masterprogrammet i journalistikk har vært nesten identisk med det vi har hatt i medievitenskap.

​​Nedleggelsen er et ledd i en inneværende utredning og omlegging av IMKs studietilbud. Dette arbeidet startet tidlig 2020, men masterstudiet i journalistikk har lenge hatt et identitetsproblem, forteller Rødje:

– Realiteten har vært at vi kun har hatt ett emne på masterprogrammet som har vært unikt for journalistikk. Ellers har det vært det samme opplegget som på resten av programmene våre. Vi prøver nå å skape masterprogrammer med klarere identiteter.

– Hva skjer med studentene som startet på masteren i journalistikk nå i høst?

– Det ene emnet som har vært spesifikt for journalistikkprogrammet har vært satt til det første semesteret. Resten av programmet har ikke hatt en egen profil, og resten av studiet vil uansett være likt det vi har i medievitenskap, sier Rødje.

Les også: Akademisk ytrings­frihet under lupen

Skaper ikke journalister

I fraværet av masterstudiet i journalistikk, vil IMK fra 2022 tilby tre programmer på masternivå: Medievitenskap (Medier og kommunikasjon fra 2022), Politisk kommunikasjon og det engelskspråklige programmet Screen Cultures.

– Hva er grunnen til at dere har valgt å ikke styrke journalistikkstudiet i seg selv, men skape tre nye studieprogrammer?

– Vi har valgt å prioritere disse nye programmene fordi de har en tydeligere forankring i vår forskningsprofil og spesialområder, pluss at de er bedre fokusert på dagens mediebilde. Masteren i journalistikk har dessuten vært et program som har hatt behov for en svært stor omdirigering, eller å utfases til andre mer oppdaterte program, sier Rødje.

Han legger vekt på at masteren i journalistikk har vært et «akademisk-analytisk studie», og ikke praktisk orientert.

– Hva kan man bruke en slik master til, om den ikke gir deg bakgrunn for å jobbe som journalist?

– Vi utdanner først og fremst folk til andre jobber innen mediebransjen, innen forskning og akademia. Vi har hatt en del studenter som har blitt journalister, men da gjennom arbeidserfaring og praksis de har tilegnet seg selv før, etter eller ved siden av studiet.

– Betyr det at de fleste som går ut med en mastergrad i journalistikk herfra ikke ender opp som journalister?

– Ja, det stemmer.

– Du bruker ordene «en del». Er det fordi svært få i det hele tatt fullfører studiet?

– Av våre mastertilbud har det vært det med lavest gjennomførelse, ja, sier Rødje.

Lav gjennomføringsgrad

Siden 2016 har kun mellom 15 og 27 prosent av studentene på masterstudiet i journalistikk fullført til normert tid. Etter seks semestre ligger andelen opp mot litt over 50 prosent. Eiri Elvestad, instituttleder på IMK, forteller at lave gjennomføringstall påvirket avgjørelsen om å legge ned studiet.

– Dette er studenter som typisk begynner å jobbe frilans mens de studerer. De gjennomfører kanskje, men det tar veldig lang tid noen ganger. At studiet legges ned har ikke noe med at dette ikke er attraktive studenter, men at de fort blir attraktive for arbeidsgivere også.

– Det kan også være at enkelte ikke får den praksisen de forventet av studiet, og derfor dropper ut, sier hun.

When a new supreme rises…

Når masterstudiet på UiO legges ned, forsvinner ett av to masterprogram i journalistikk i Oslo. Fra og med 2022 blir Oslomet det eneste studiestedet i hovedstaden som tilbyr utdanningen. Harald Hornmoen, faglig leder for masterprogrammet i journalistikk ved Oslomet, sier at et sterkere fokus på journalistisk praksis nok skiller deres tilbud fra journalistikkstudiet som har vært gitt på masterprogrammet ved UiO.

– Hos oss er det praktiske integrert i undervisningen, og vi er opptatt av å lære studentene hvordan de kan perfeksjonere sin journalistikk. Det vet jeg ikke om de har gjort på IMK – men jeg vet at det har kommet mye flotte folk ut derfra, la meg understreke det.

Fra og med 2019 ble det mulig for masterstudenter i journalistikk ved UiO å ta utvalgte masteremner ved Oslomet. Totalt har seks journalistikkstudenter benyttet seg av tilbudet.

– Vi har eksistert i et fint symbiotisk forhold med UiO, i den forstand at studenter hos oss har kunnet ta emner hos dem og vice versa. Vi har våre spesialiseringsområder, og UiO har sine. Da kan studenter som ønsker det supplere emner hos andre, sier Hornmoen.

I et møtereferat fra 2020 kommer det frem at det kun er to fast ansatte ved IMK som har journalistikk som fagfelt, i motsetning til på «konkurrerende institusjoner, som OsloMet [sic]», der det er «mange som jobber med journalisme [sic]». I referatet fremheves det at det er få faglige ressurser innen journalistikk på IMK, og at «enkelte veileder nå studenter i journalistikk, uten å ha journalistikk som fagfelt overhodet, det kan være problematisk».

Eiri Elvestad avviser imidlertid at Oslomet har utkonkurrert UiO i kampen om journalistikkstudentene.

– Nedleggingen handler delvis om at Oslomet har fått en master i journalistikk, men også at vi har gjort noen grep for å stramme opp den masterporteføljen vi har hos oss.

– Ikke mer stas med UiO

For Brillanti, som selv har en bachelor i journalistikk fra Oslomet, forsvant litt av glansen ved UiO etter at hun ble masterstudent.

– Jeg vet ikke lenger om jeg synes det er mer stas med en master fra UiO enn fra Oslomet, sier hun.

Brillanti forteller at hun kanskje ville ha vurdert annerledes om hun visste at masterprogrammet skulle legges ned:

– Det var ikke naturlig for meg å undersøke om masterprogrammet skulle oppløses før jeg begynte. Jeg tok for gitt at dette var et veletablert studie.

Ifølge Elvestad skal premissene for de ulike studiene på IMK bli klarere.

– Vi jobber med programsidene våre, så det blir tydeligere for studentene hva slags temaer og vinklinger de kan velge i masteren sin. Det er det frist på nå i november, forteller hun.

Når det gjelder det siste kullet med masterstudenter, gjør Elvestad det klart at de vil bli tatt godt vare på.

– Journalistikk vil ikke forsvinne fra instituttet. Man vil lett kunne skrive en master om journalistiske temaer innen de andre studieprogrammene vi tilbyr, om man vil det. Det er heller ikke sånn at de studentene som begynte nå i høst ikke vil bli ivaretatt, eller ikke får tatt masteren sin som planlagt, sier hun.

Les også: Nedstemt på Stortinget: Fem partier vil gi studenter strøm­sti­pend