–Nederst på prioriteringslisten

– Selv om jeg ikke ble påvirket direkte, var det en stor emosjonell påkjenning å se så mange lide etter syklonen, forteller Lean Jowa.

Hun er 22 år og studerer BSc Geography Honors in Environmental Science ved universitetet i Zimbabwe i Harare. Hun er aktiv i organisasjonen Young Volunteers for the Environment (YVE).

De fleste innbyggerne i Zimbabwe kjenner daglig konsekvensene av klimaforandringene på kroppen. I et land som tradisjonelt er basert på jordbruk, er konsekvensene fatale (se faktaboks nederst i saken). Tørke, jorderosjon, avskoging og forurensning har økt de siste årene. Mange ulike aspekter av samfunnet er direkte påvirket av klimaforandringer. Etter ekstremværet i 2019, er fortsatt mange uten både hjem eller arbeid.

– Jeg prøver å balansere aktivistarbeidet og studiene, men begge krever mye av meg. Likevel er det godt å se at jeg kan bruke det jeg studerer i praksis i kampen for klimaet.

Men klimaendringene har også rammet utdanningsinstitusjonene i landet.

– Etter syklonen har flere på universitet mitt blitt tvunget til å avbryte studiene, forteller hun.

Jowa forklarer at hovedforskjellene ligger i det store økonomiske skillet mellom by og land. Mens innbyggerne i jordbruksområder er mer rammet av både klimaendringer og lavere inntekter, er sjansene bedre for de som bor i byene.

Ikke alle har mulighet til å reise til forelesningene grunnet ødelagt høye billettpriser for kollektivtransport, mens andre er hindret med manglende internett. Pandemien har forverret situasjonen, og mange har ikke mulighet til å følge undervisningen online.

– Det er ikke alle som har elektrisitet, ikke en gang mobiltelefoner.

Organisasjonsarbeidet vårt er også påvirket, vi kan ikke drive aktivitetene som vi gjorde før. Men vi klarer oss, legger Jowa til.

Klimakamp online

Restriksjonene har ikke stoppet Jo og hennes kollegaer i YVE. Organisasjonen er aktiv på sosiale medier for å engasjere de unge. Facebook, Instagram, og Whatsapp-grupper er flittig brukt til å skape engasjement. Twitter er hovedplattformen der de når ut til flest.

Jowa forteller at ustabil internettforbindelse gjør det vanskeligere å følge studiene. I oktober var det store hetebølger i landet, som gjør at strømforsyninger ofte stanses.

– Strømbruddene påvirker undervisningen. Jeg håper at vi i fremtiden kan utvikle solenergi for å unngå avbrudd, forklarer hun på melding.

Drop-outs og barnebruder

Etter syklonen 2019 prioriterte regjeringen nødhjelp og gjenoppbygging av infrastruktur og boliger.

Først i 2021 blir de ødelagte skolene bygd opp igjen. I tillegg dropper mange ut av skolen på grunn av tørken, som gjør at barn må gå lange strekninger for å hente vann. Det er også vanlig å finne raske inntekter i skoghogst og gruvedrift, framfor skolegang.

– Ofte må foreldrene velge mellom hvilke av barna som skal gis skolegang og høyere udanning. Samfunnet vårt er et patriarkat, og de aller fleste velger sønnene, forteller Winnie Chiriya.

Chiriya tar en doktorgrad i Child Rights ved Africa University i Harare. Hovedfeltet hennes er å forske på de direkte konsekvensene klimaforandringene har på barn. Hun understreker videre at kvinnene er de som kommer verst ut av den aktuelle situasjonen.

– Spesielt de små jentene er glade for muligheten til å fortsette på skolen. Mange av de som dropper ut, tror at den eneste løsningen er å gifte seg, sier Chiriya.

Barneekteskap er et stort problem som har økt i omfang de siste årene. Ifølge UNICEFs rapport om kvinner og barn fra 2019, er én tredjedel av alle zimbabwiske jenter gift før fylte 18 år. Chiriya og andre klimaaktivister promoterer derfor alternative løsninger til ekteskap, først og fremst utdanning.

Les også: Studenter i Eswatini vil kaste kongen: –⁠ Helt uprovosert begynte de å skyte etter oss

Kunst i klimakampen

Nyasha Frank Mpahlo grunnla Green Governance Trust Zimbabwe etter syklonen i 2019. Målet var å gi landets yngre befolkning en stemme. Mange barn fullfører ikke skolegangen, ettersom de blir nødt til å arbeide i stedet.

Organisasjonen til Mpaho reiser rundt på skoler og universiteter for å spre informasjon om klima. Metodene deres skiller seg fra andre organisasjoner i verden: for å skape interesse blant de unge, bruker de kunst aktivt under samlingene sine. Mpahlo forteller at aktivitetene er effektive for å kommunisere erfaringer og følelser rundt klimaforandringene.

– Først og fremst gjør kunst gjør yngre mennesker mer engasjerte, men det er også en måte å utforske utfordringene, gi klimaproblemene ansikt, forteller han.

Også Chiriya mener kunst er en nyttig uttrykksform i klimakampen.

– Kunstneriske aktiviteter får oss til å tenke på en ny måte. Gjennom å skrive historie, lage skuespill eller danse, er det lettere å få folk til å forstå hva det egentlig handler om. Kunst er en mektig måte å forklare hva klimaforandringer er og gjør, sier hun.

Utfordrende arbeid

– Vi blir ofte møtt med at folk sier «jeg kan ikke tenke på klima, jeg trenger mat», sier Chiriya.

Hun forteller at det er utfordrende å arbeide med klimaaktivisme i et land som strever på mange ulike samfunnsplan. Zimbabwe har blant de høyeste inflasjonsratene i verden, og den dårlige økonomien gjør at arbeidsledigheten er høy og fattigdom utbredt.

– Det er vanskelig å overbevise folk om avskoging, ulovlig gruvedrift og forurensning når de hver dag må kjempe for å få mat på bordet, forteller Chiriya.

Mpahlo opplever likevel stor enighet om at klimaendringene er viktig for Zimbabwere.

– I denne delen av verden merker innbyggerne effektene direkte, det er ikke som i Det globale nord, forteller Mpahlo.

Politikernes motstand

– De fortalte oss opp i ansiktene våre at de mente klimaendringene ikke betydde noe. Vi måtte forklare dem hvorfor dette er det viktigste av alt, sier studenten Nico Tadiwa Zhomwa.

Han studerer miljøvitenskap med mål om å bli klimaforsker. Under praksistid i myndighetenes klimadepartement opplevde han manglende interesse blant mange av ministrene. Tiden i departementet overbeviste ham om at det var klimakampen han ville dedikere seg til.

– Det var likevel ikke alle ministrene som var likegyldige, og vi ser at mer kunnskap og bevisstgjøring om klimaproblemer gjør at politikerne bryr seg mer og mer, forteller Tadiwa Zhomwa.

Også Mpahlo håper at klimaaktivismen vil føre til handling hos regjeringen. Han har inntrykket av at politikerne ikke bryr seg nok.

– Klimaforandringene befinner seg nederst på prioriteringslisten, og vi må overbevise regjeringen om at noe må gjøres. Det er viktig at økologien ikke må ofres for økonomisk vinning, og at det heller satses på fornybar energi som solcelleteknologi og vindkraft, forteller Mpahlo.

Håp for fremtiden

I tillegg er det viktig for organisasjonen å lære av likesinnede aktivister verden rundt.

– Vi har tatt inspirasjon fra arbeidet til blant annet Extinction Rebellion. Det er viktig å lære av hverandre og inspirere hverandre til handling, sier Mpahlo.

Jowa håper at flere studenter vil engasjere seg i kampen for klimaet, i tillegg til at regjeringen satser mer på forskning.

– Vi er de som blir rammet fremover, og vi trenger bredere forståelse om det som skjer med klimaet vårt. Jeg håper studentene blir mer inkludert i fremtidens avgjørelser, forteller Jowa.

Klimaendringer i Zimbabwe

Kilder: Kilder: unicef.org, fn.no, greengovzw.org

• Ifølge FNsklimarapporterermange afrikanske land blant de som er verst rammet av klimaendringer. En fersk rapport bestilt av Christian Aid viser at åtte av de ti landene som er mest berørt av økonomiske ødeleggelser som følge av klimaendringer ligger i Afrika.
• GjennomnParisavtalen har rike land forpliktet seg til å bidra med 100 milliarder dollar i året som skal gå til klimaomstilling i fattige land fra 2021. Verden er langt fra å nå dette målet i år, noe som er blant temaene verdens ledere diskuterer under klimatoppmøtet i Glasgow.
• I mars 2019 ble millioner av mennesker i Malawi, Mozambique og Zimbabwe rammet av syklonen «Idai», som var et av de verste ekstremværene som har rammet sørøst-Afrika til nå. Over 2 millioner mennesker ble rammet totalt, over 1000 mistet livet, og mange lever fortsatt uten hjem og grunnleggende behov som vann og sanitasjon.
• Green Governance Zimbabwe Trust ble grunnlagt i 2019 av Nyasha Frank Mpahlo. Organisasjonen arbeider for å spre kunnskap om klimaforandringer blant barn og studenter.

Les også: Chilenerne har demonstrert i to år: –⁠ Vi har ingenting å miste