Blikket festet på drømmejobben: Leder og nestleder i JSU, Embla Mandt Larsen Mellgren og Sander Bøe, har ulike syn på kjønnsforskjellene blant jusstudenter.
Blikket festet på drømmejobben: Leder og nestleder i JSU, Embla Mandt Larsen Mellgren og Sander Bøe, har ulike syn på kjønnsforskjellene blant jusstudenter.

Dette vil jusstudentene bli når de blir store:

Kvinner og menn drømmer om ulike jobber

Blant jusstudenter vil kvinner jobbe i det offentlige, mens menn retter snuta mot Aker Brygge.

Hvert år foretar rekrutteringsbyrået Universum en undersøkelse blant norske universitetsstudenter for å kartlegge hvilke arbeidsgivere som er mest attraktive. I deres seneste rapport kommer det frem at 40 prosent av de spurte kvinnelige jusstudentene har et ønske om å jobbe i politiet etter endte studier.

For de mannlige studentene er tallet 20 prosent, der advokatfirmaene Wikborg Rein og Schjødt er foran på lista. På lista blant kvinner kommer det første advokatfirmaet først på sjetteplass, etter fem offentlige institusjoner.

–⁠ Jeg tenker at det er så subjektivt hva man drømmer om og hvorfor man gjør det, sier Embla Mandt Larsen Mellgren over telefon til Universitas. Hun er leder i juridisk studentutvalg (JSU) og går master i rettsvitenskap.

Mellgren er opptatt av at studiet er åpent og dynamisk.

–⁠ Jusstudiet tiltrekker seg forskjellige folk, og man kan ha mange muligheter når man er ferdig med å studere. For flere som kanskje ikke helt vet hva de vil gjøre, er det attraktivt å begynne på studiet.

Hun ser ikke på de nevnte kjønnsforskjellene som et problem i seg selv.

–⁠ Det speiler studentmassen. Slike tall viser tendenser, og mannlige studenter har kanskje et større ønske om Aker Brygge- og Tjuvholmen-jobber. Hva dette kommer av vil jeg ikke spekulere i. Det viktige er å anerkjenne at man er ulike og ser på ulike arbeidsplasser som attraktive.

Les også: Ekspertenes tips: Slik gjør du det beste skippertaket

Større statusjag blant menn

Sander Bøe, som er nestleder i JSU og også går master i rettsvitenskap, framhever at flere av de samme arbeidsplassene går igjen på listene til både kvinnelige og mannlige jusstudenter. Det er først og fremst prioriteringene som varierer.

–⁠ Alle stedene er mer eller mindre jobber som befinner seg i det øvre sjiktet og som man gjerne ser mot når man skal vurdere sine jobbmuligheter. I tillegg finnes det ansatte på fakultetet og forfattere av pensumbøker som har en tilknytning til stedene, sier han.

Han mener at det kan medføre anerkjennelse.

–⁠ Hvis man får undervist på fakultetet eller skrevet faglitteratur, oppnår man et slags kjendisstempel innad i miljøet. Jeg tror ikke det er så mange som har lyst til å være kjendisadvokat for generelle medier, men at de heller vil være kjente innenfor sin krets.

JSU-leder Mellgren gjør også et poeng ut av de mer profilerte stedene, og hun påpeker at det er naturlig at man trekkes mot det man har kjennskap til og stillinger med et tydelig innhold. Hun illustrerer det med politiet som eksempel.

–⁠ Det er vel ikke uten kontrovers å si at i noen mannlige kret- ser er statusjaget mer fremtredende

Sander Bøe, nestleder i juridisk studentutvalg

–⁠ Det er et veldig etablert arbeidssted for jurister. Det framstår som appellerende blant annet gjennom medier og saker man leser om. I eksempelvis strafferett lærer vi om etterforskning. Siden det er et så definert sted, kan man enkelt se for seg å jobbe der.

Hun legger samtidig vekt på at situasjonen er ganske tilsvarende for andre arbeidsplasser.

–⁠ Hos forretningsadvokatfirmaene og i departementene er det også klare rammer forbundet med hva man kan jobbe som.

På spørsmål om hva Bøe tror ligger til grunn for at flere kvinnelige studenter er innstilte på en karriere i politiet, er han mer spekulativ.

–⁠ Det kan være at de er noe mer interessert i forholdet mellom kriminalitetsbekjempelse og rettsstaten. Det er vel ikke uten kontrovers å si at i noen mannlige kretser er statusjaget mer fremtredende.

Les også: Har ikke fått utbetalt lønn fra UiO på flere måneder

Lite familievennlig yrke

Astrid Oline Ervik er forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning AS, med utdanning og arbeidsmarkedsøkonomi som sine primære forskningsfelt. I en e-post til Universitas skriver hun at faktorer som lønn og fleksibilitet kan forklare kjønnsforskjeller i valg av type arbeidsgiver.

–⁠ I advokatfirmaer har antall timer man arbeider per uke relativt større betydning for timelønnen enn hos offentlige arbeidsgivere, som for eksempel hos politiet.

Hun forteller at jobber i advokatfirmaer i forskningslitteraturen blir regnet som forholdsvis lite fleksible yrker med korte og hyppige frister som krever høy innsats, mye kontakt med klienter og mange oppgaver som henger sammen. Av den grunn er det færre muligheter for fleksibel arbeidstid og overføring av oppgaver mellom ansatte.

–⁠ Selv om lønnsnivået vil være lavere hos offentlige arbeidsgivere eller for jurister i andre typer firmaer enn advokatfirmaer, er jobbene ofte mer fleksible slik at jurister hos slike arbeidsgivere blir mindre straffet for ikke å jobbe så mange timer.

Videre bemerker Ervik at forholdene kan være noe kvinnelige jurister legger spesielt vekt på i valg av arbeidsgiver, da jobber i advokatfirmaer anses som mindre familievennlige yrker.

–⁠ En forskningsstudie fra USA med fokus på advokater som er tidlig i karrierene sine, viser at færre kvinner enn menn har ambisjoner om å bli partnere i et advokatfirma. Det kan forklare forskjellene i karrierevalg, forfremmelser og lønnsutvikling.

Ervik utdyper at høye ambisjoner henger sammen med forventninger om suksess og mål om å bli partner i et firma, og påvirker innsats. Ambisjoner henger imidlertid sammen med erfaringer tidlig i karrieren, og diskriminering eller uheldige kommentarer påvirker ambisjoner, som igjen har en innvirkning på sannsynligheten for å oppnå forfremmelser.