Motstander: Filosofiprofessor Arild Pedersen er bekymret for at grunnforskningen nedprioriteres når akademia skal styres av bestemte krav, slik han mener klimastrategien er full av.
Motstander: Filosofiprofessor Arild Pedersen er bekymret for at grunnforskningen nedprioriteres når akademia skal styres av bestemte krav, slik han mener klimastrategien er full av.

Filosof sammen­ligner klima­krisen med religion

Filosofiprofessor Arild Pedersen er bekymret for at studenter indoktrineres til å tenke på klima. –⁠ Uenig i denne fremstillingen, svarer studentpolitiker.

Debatten har rullet i medier og universitetskorridorer etter at Universitetet i Oslo (UiO) fremla sitt utkast til klimastrategi tidligere i høst (se faktaboks nederst i saken).

–⁠ Jeg er tilhenger av akademisk frihet og motstander av at vi skal invadere forskning med krav som har kommet frem av denne komiteen, sier professor emeritus i filosofi og tidligere ansvarlig for exphil ved UiO Arild Pedersen.

Blant andre har Dagens Næringsliv på lederplass kalt strategi en «koko» og påpekt at UiO heller bør prioritere grunnforskning enn «visvas om at alle fag skal være bærekraftige».

–⁠ Det som er innebygget i denne klimastrategien er en form form moralsk panikk. Det er for så vidt forståelig, for ingen ønsker at jorda skal koke. Men dette er jo noe som politikerne må styre med, heller enn at man skal tvinge forskere til å legge til side sin jobb, sier Pedersen.

Han er tilhenger av at universitetet skal være forskningsstyrt, ikke målstyrt, og er bekymret for at grunnforskningen nedprioriteres når strategier styres av bestemte krav.

Pedersen er ikke den eneste akademikeren som har problematisert akademisk frihet i lys av den nye klimastrategien. Flere av universitetets ansatte har kommet med åpne innspill til strategien som stiller spørsmål ved forholdet mellom akademisk frihet og målstyring.

Filosofiprofessor Jens Saugestad tar det ett skritt lenger. Han skriver i sitt innspill at utkastet innebærer en endring av akademiske fag til aktivisme og bør skrotes.

Les også: Avviser at klimakrisen er en religion

–⁠ Angrep på akademisk frihet

Pedersen reagerer spesielt kraftig på at strategien legger føringer for hvordan universitets ressurser skal brukes. I strategien står det at en bærekraftig omstilling på UiO blant annet innebærer at frie midler og rekrutteringsstillinger «må styres bort fra forskning som ikke er forenlig med målsetningene» i klimastrategien.

Det understrekes videre at det «selvsagt» fortsatt skal være «full akademisk frihet for vitenskapelige ansatte».

–⁠ Dette er et direkte angrep på akademisk frihet. Hvem avgjør på forhånd hva slags forskning som ikke oppfyller krav om bærekraftighet? Innebærer dette for eksempel at UiO ikke skal søke på midler fra noen aktører, men fra andre?

Religiøst ladet

Pedersen er fast spaltist i det konservative tidsskriftet Minerva og fikk nylig frustrasjonene sine på trykk i en kronikk publisert på tenketankens nettsted.

Der skriver han at dagens universitetskultur lider av etikkpanikk og at klimakrisen har tatt over som religion i et ellers sekulært samfunn.

–⁠ Hva får deg til å sammenligne klimakrisen med religion?

–⁠ Det er jo ikke noe jeg har funnet på. Det er lett å se – Greta Thunberg blir jo fremstilt som en jomfru, ikke fra Nasaret, men fra Stockholm. Og når man diskuterer klimaspørsmål kommer det med et erkjennelseskrav, og man må bekjenne om man tror på global menneskeskapt oppvarming eller ikke.

–⁠ Det har sammenheng med at Norge og andre vestlige land har blitt sekularisert. Vi har ikke tro på guddommelig autoritet, men vi har tydeligvis stor behov for å slutte oss til noe sånt.

–⁠ Så du mener at klimakrisen er vår tids religion?

–⁠ Ja, det ser sånn ut.

–⁠ Greta Thunberg blir jo fremstilt som en jomfru, ikke fra Nasaret, men fra Stockholm

Arild Pedersen, professor emeritus i filosofi ved UiO

Les også: Her jobber studentene for å redde Oslofjorden

Klimamisjon

I kronikken sammenligner Pedersen utdanningen av «endringsaktører» med misjonsskolers utdanning av misjonærer. Et av strategiens delmål er nemlig å gi alle studenter mulighet til å bli endringsaktører ved å gi dem kunnskap om klima og miljø, på tvers

av studieprogram.

–⁠ De skal bli dannede mennesker i den forstand at de skal tenke kritisk. De blir ikke opplært i å tenke kritisk hvis de blir indoktrinert i ting de ikke har forutsetninger for å skjønne.

–⁠ Men det er jo ingen tvil om at klimaendringene er menneskeskapte. Det handler jo ikke om bekjennelse når forskningen er krystallklar, og de overordnede konklusjonene er heller ikke spesielt vanskelig å forstå.

–⁠ Hvis det ikke er så vanskelig å forstå, trenger jo ikke studenter å bli fortalt det en gang til gjennom studiene. Det må da være nok hvis de leser aviser som er stappfulle av dette stoffet.

Student: –⁠ Uenig

En som reagerer kraftig på Pedersens uttalelser er masterstudent i matematikk og Grønn Liste-representant Jonas Fløde.

–⁠ Denne analogien mellom religion og klima forstår jeg egentlig ikke helt. Altså, klimavitenskapen er jo vitenskap. FNs klimapanel har publisert flere rapporter og det er utenfor enhver tvil at klimaendringene er både reelle og menneskeskapte, så jeg vet ikke helt hvor enkelte vil når de omtaler dette som en «bekjennelse» og sammenligner det med religion, sier Fløde til Universitas.

Han kjøper ikke Pedersens premiss om at strategien går utover den akademiske friheten, og påpeker at strategien vektlegger at studenter selv har et ønske om å være en del av løsningen.

–⁠ Jeg er uenig i denne fremstillingen om at studentene skal tvinges til å bli endringsaktører. Utkastet legger opp til muligheten for at studenter skal få lov til å bli endringsaktører.

Reagerer: Klimavitenskap er vitenskap, poengterer matematikkstudent og studentpolitiker Jonas Fløde, som stiller seg spørrende til sammenligningen mellom klimakrisen og religion.
Reagerer: Klimavitenskap er vitenskap, poengterer matematikkstudent og studentpolitiker Jonas Fløde, som stiller seg spørrende til sammenligningen mellom klimakrisen og religion.

–⁠ Litt oppgitt

Vebjørn Bakken er direktør for UiO: Energi og har ledet arbeidsutvalget som utformet utkastet til klimastrategi for universitetet. UiO: Energis oppgave er å løfte fram nye måter å redusere klima- og miljøproblemer på.

Til Universitas sier Bakken at han ønsker all debatt om strategien velkommen, men at utspillet til Pedersen gjør ham «litt oppgitt».

–⁠ Her trekkes det fryktelig langt. Det er tydelig at Pedersen har lest strategien grundig, og man skal ta på alvor at folk oppfatter formuleringer i strategien på ulike måter. Men jeg synes lesingen hans blir unyansert, og jeg er helt sikker på at universitetet vil overleve både dette utkastet og den endelige strategien.

Det er dessuten ingen tvil om at universitetet må få i gang prosessen for å bidra til å endre samfunnet i riktig retning, mener Bakken.

–⁠ Vi snakker jo konstant om det grønne skiftet. Vi trenger folk til de fremtidige jobbene. At ikke vi skal ta en rolle når det gjelder å utdanne folk til riktig kompetanse, synes jeg virker veldig pussig.

Les også: Klimastrategi skaper uro i akademia

Garanterer akademisk frihet

At den akademiske friheten må bevares gjentas også flere ganger i løpet av strategiteksten, påpeker han.

–⁠ Vi sier veldig klart at det skal være full akademisk frihet i forskningen. At interne ressurser omprioriteres skjer allerede, og er ikke så veldig radikalt, sier Bakken.

–⁠ Pedersen stiller spørsmål ved hvem som bestemmer hva det vil innebære at frie midler må styres vekk fra forskning som ikke er forenlig med klimastrategien. Har du svar på det?

–⁠ Det spørs jo hvor ressursene ligger. Noen ressurser ligger sentralt og da er det rektoratet som må bestemme. Andre ligger på fakultetene og da må de styre det selv. Vi mener ikke at vi skal drepe grunnforskning ved UiO, det skal vi fortsatt drive med.

–⁠ Det vil være opp til hvert enkelt fakultet å bestemme hva de mener skal defineres som «ikke forenlig» med strategien, understreker Bakken.

Fristen for høringsinnspill gikk ut sist fredag. Nå skal innspillene behandles før en endelig versjon presenteres for universitetsstyret.

–⁠ Vi håper jo at den i stor grad overlever videre hva gjelder ambisjonsnivå. Det er gjerne kritikerne man hører best her, sier Bakken.

Dette er utkastet til klimastrategien

  • Ifølge utkastet til klimastrategi skal UiO blant annet:
  • Redusere det totale klimagassutslippet med minst 50 prosent innen 2030
  • Redusere klimagassutslippet fra reiser med 7 prosent hvert år
  • Redusere energibruk i bygg med minst 40 prosent innen 2030 og produsere mer egen energi ved hjelp av solceller og energibrønner
  • Tilrettelegge for bedre miljø og biologisk mangfold på uteareal og bygg
  • Legge til rette for et redusert og bærekraftig forbruk blant både studenter og
  • ansatte

  • Legge fram årlige klimaregnskap
  • Forbedre tilbudet av plantebasert mat- tilbud på campus
  • Tilrettelegge for tverrfaglig samarbeid og inkludere bærekraft på tvers av alle fakulteter og disipliner
  • Opprette «grønne kontorer»
  • Ha en campus som gjenspeiler en bærekraftig institusjon, og aktivt tilrettelegge for at studenter og ansatte tar klima- og miljøvennlige valg
  • Her er noen av innspillene som kom inn

    Mens noen reagerer i negative ordelag, er det mange som mener strategien er for lite radikal. Her er noen av innspillene som tok til orde for en mer ambisiøs klimastrategi.

  • Kutte kjøtt: Professorene Tim Brennen og Julien Mayor synes UiO bør forplikte seg til å samarbeide med SiO om å redusere mengden kjøtt, sjømat og animalske produkter med 50 prosent innen 2024 og 80 prosent innen 2028. Student Kristoffer Roheim Justad foreslår fullstendig kjøttfri campus.
  • Betale for sykkelbruk: Ansatte som bruker sykkel eller andre transportmidler med null utslipp til og fra UiO bør kompenseres, foreslår stipendiat Eivind Hennestad. Også professor Geir Hestmark spiller inn at alle ansatte som benytter seg av kollektivtrafikk, gange eller sykkel bør få tre lønnstrinn høyere enn andre ansatte.
  • Mer biomangfold: Biomangfoldet ved UiO kan økes ved å etablere enger hvor studenter har mulighet til å drive lokal matproduksjon, foreslår student Simon Ormestad Eid. UiO bør slutte å klippe gresset og la humla suse, istemmer student Tarjei Brekke.
  • Bytte bank: Doktorgradsstudent Nora Dörnbrack foreslår at UiO bytter bank til en som følger de høyeste etiske, sosiale og bærekraftige retningslinjene og henviser til etiskbankguide.no.