– Vi har ingenting å miste

18. oktober 2019 begynte studentdemonstrasjonene som raskt spredte til å bli dramatiske protester i hele landet. Selv om den utløsende hendelsen var økningen av prisen på kollektivtransport, var det mange år med sinne som lå bak.

– Det handler ikke om tretti pesos, men tretti år, var slagordet under demonstrasjonene, forklarer Felipe Contardo Cortés (24).

Han studerer juss i Santiago, og var til stede siden alt begynte oktober 2019. Politiets motstand og menneskerettighetsbrudd fikk internasjonal kritikk, blant annet av Human Rights Watch. Han forteller om en voldsom brutalitet som møtte demonstrantene. Tåregass ble hyppig brukt, og mange ble blindet av gummikuler. For et land som hadde diktaturtiden ferskt i minnet var politiets motstand spesielt vond.

– Foreldrene og besteforeldrene mine vokste opp under diktaturet. De levde alltid i frykt, og blandet seg aldri inn i politikk, forteller Pedro Rojas Valdivia (22).

Han studerer jordmorfag i Santiago, og har også vært aktiv under demonstrasjonene.

– Generasjonen nå er ikke redde, vi har ingenting å miste. Vi vil gjøre alt vi kan for å skape et bedre Chile.

Les også: Valget i Tyskland: – Studentpolitikk er ikke viktig for politikerne

Ny grunnlov på vei

Etter folkeavstemning i 2020 begynte 155 demokratisk valgte representanter å arbeide med landets nye grunnlov. 50 prosent er kvinner, og alle landets urfolk er representert. Det skapte overskrifter verden over ifølge BBC, da gruppens leder ble valgt – mapuchekvinnen Elisa Loncón.

– Det er et av de vakreste minnene mine fra det siste året, forteller Rojas Valdivia.

Mapuche-folket har vært undertrykt mange år i Chile, og valget var en seier for likestilling. Nå håper studentene at en ny grunnlov kan gjøre landet bedre på mange ulike områder. Klimapolitikk står på representantenes agenda.

– Chile er et av landene med høyest forekomst av sosiale og klimamessige problemer, forteller Contardo Cortés. Han fordyper seg innenfor klima, og er med i universitetets miljøkommisjon.

– Den nye grunnloven blir en økologisk grunnlov, klima skal prioriteres, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

To år uten fysisk undervisning

Mange chilenske studenter har ikke hatt fysisk undervisning på to år. Contardo Cortés har ikke vært på fakultetet siden oktober 2019. Rojas Valdivia rakk å tilbringe én uke på universitetet i mars 2020, men pandemien slo alt brått tilbake til unntakstilstand igjen. Da lærerne ville fortsette undervisningen online, gjorde studentene motstand.

– Å ha Internett eller egen pc er ikke en selvfølge for alle, forklarer Rojas Valdivia.

– Mange studenter hadde rett og slett ikke mulighet til å følge undervisning på zoom siden de ikke hadde verken utstyr eller internettilgang, fortsetter han.

I løpet av to måneder samlet Rojas Valdivia og mange andre PC-er, kabler og internettchips for å sørge for at medstudenter kunne fortsette undervisningen.

– Det er fortsatt mange som har det vanskelig, spesielt de som bor i små landsbyer uten god internettforbindelse.

Skolesystem basert på forskjeller

Ifølge organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har Chile et av de største sprikene mellom fattig og rik av alle medlemslandene. Segregeringen mellom de dårligere og bedre stilte begynner allerede på barneskolene, der de private skolene tilbyr høyere undervisningskvalitet. De som ikke har råd til å legge ut for barna sine, må derfor velge de offentlige. All høyere utdanning koster penger, og selv om staten påstår å dekke studieutgiftene til de aller fattigste, tviler Contardo Cortés på at dette gjennomføres.

– Chile er et land med mye korrupsjon. Mange misbruker systemet for å få støtte, uten å trenge det, forteller han.

Med en ny grunnlov tror han at høyere utdanning kommer til å bli gratis. Pandemien har gjort mange studenter arbeidsløse, og uten ekstra inntekter blir studiesituasjonen utfordrende for mange.

– Alle burde hatt muligheten til gratis utdanning, sier Cortés.

Les også: Miljøfilosof: – Bygningen står i brann

Seksualundervisning og LHBT+

Rojas Valdivia arbeider med seksualundervisning og er aktiv innenfor landets LHBT-bevegelse. For et år siden avslo parlamentet forslaget om et nytt prosjekt for bedre seksualundervisning, men ved neste vurdering håper han at det vil få gjennomslag.

– I dag står det kun at elevene må lære seg om hvordan å unngå graviditet og kjønnssykdommer. Det er viktig at vi lærer dem om samtykke, identitet, seksuell orientering og slikt. Dette vil ikke de konservative at barn skal lære noe om.

LHBT-rettighetene har fortsatt en lang vei å gå i Chile, og Rojas Valdivia kan fortelle at det finnes mye hatkriminalitet og diskriminering mot ikke-heteroseksuelle personer.

– Det finnes ikke rettigheter for slike som oss. Ifølge loven finnes det kun heterofile menn og kvinner.

Samfunnet har endret seg de siste årene, og blant forsamlingen som skriver den nye grunnloven finnes det mer seksuelt mangfold.

– Da jeg var liten ble det ikke snakket om LHBT-rettigheter. Siden 2018 har bevegelsen hatt en stor fremmarsj, og for generasjonen som vokser opp i dag er vi mer synliggjorte.

For Rojas Valdivia er universitetet er viktig arena for mangfold.

– Studentene kommer fra alle mulige økonomiske, sosiale, etniske bakgrunner. Det er veldig berikende. Vi arbeider for å skape et trygt sted for å diskutere, uten vold, masochisme eller hat mot andre seksuelle orienteringer.

Kampen for abort

Feministiske protester i 2018 gjorde at såkalte femicidios, kvinnedrap, og kjønnsbasert vold ble dratt frem i lyset. På Contardo Cortés’ universitet innførte de tre protokoller mot seksuell trakassering, og et eget kontor for anmeldelser ble opprettet.

– Det var flott å se hvordan protestene skapte positive endringer, sier han.

Fri abort er fortsatt utilgjengelig i Chile, men den den 28. september godkjente parlamentet et prosjekt om å avkriminalisere abort i landet, melder La Tercera. I desember 2020 ble Argentina det andre landet i Sør-Amerika, etter Uruguay, til å legalisere abort.

Fremskritt for kvinners rettigheter i nabolandet har gitt chilenerne nytt håp. Med høy representasjon av kvinner og feminister i grunnlovsforsamlingen ser det lovende ut.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Et nytt Chile

Både Contardo Cortés og Rojas Valdivia er sikre på at Chile aldri kommer til å bli det samme igjen etter disse to årene med protester. Nå håper de endringen vil føre til en bedre nasjon for sitt folk. I november er det presidentvalg, og Rojas Valdivia er bekymret for utfallet av valget.

– Chile har kommet langt de to siste årene, og vi bør ikke velge noen som forhindrer mer fremskritt. Jeg mener Gabriel Boric er den eneste kandidaten som kan gjøre en god forskjell.

Contardo Cortés skal også stemme på venstresidekandidaten, Boric, men han er ikke helt overbevist over noen av kandidatene.

– For meg handler det om å stemme på den minst ille. Det er et viktig valg siden det er denne regjeringen som skal fullføre og sette den nye grunnloven ut i praksis, sier Contardo Cortés.

Rojas Valdivia legger til at Chile ikke bare er endret politisk sett, men også som samfunn.

– Før oktober 2019 levde vi alle i våre egne verdener, vi brydde oss ikke om hverandre. Med demonstrasjonene begynte vi å prate sammen, diskutere, skape ideer sammen. Fellesskapsfølelsen har blitt en helt annen, forteller han og fortsetter.

– Alt fra nittiåringer til nyfødte var ute på gatene og demonstrerte sammen. Vi vet at vi må kjempe videre. Det vi vil er retten til å leve med verdighet, å leve godt, uten å bekymre oss for penger.

Rojas Valdivia håper dessuten at chilenernes arbeid for samfunnsendring vil inspirere internasjonalt.

– Det handler ikke kun om Chile, men alle steder i verden der man trenger forandring. Bare nok mennesker samler seg, kan man oppnå mye.