Skroting til glede: – Det er veldig fint at firerkravet i matte endelig skrotes. Jeg har vel egentlig aldri sett poenget med et så strengt opptakskrav når minstekravet i fag som norsk ligger på tre, sier lærerstudent Nova Bakken Johansen.
Skroting til glede: – Det er veldig fint at firerkravet i matte endelig skrotes. Jeg har vel egentlig aldri sett poenget med et så strengt opptakskrav når minstekravet i fag som norsk ligger på tre, sier lærerstudent Nova Bakken Johansen.Foto: Solfrid Skaret

Firerkravet i matte skrotes:

Lærer­stu­denter jubler

Nova (24) kom inn på lærerstudiet på hengende håret, fordi hun fikk tre på matteeksamen. Nå skal firerkravet oppheves av den nye regjeringen.

Under én uke etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet startet regjeringsforhandlingene på Hurdal, ble det klart at de ville vrake det omdiskuterte firerkravet – kravet om minimum karakter 4 i praktisk matematikk fra videregående for å komme inn på lærerutdanninger her til lands.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) er kritisk til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå vil fjerne firerkravet.

–⁠ Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at noe av det første den nye regjeringen går ut med er at de har tenkt til å redusere forventningene til de som skal bli lærere og undervise barna våre, sier han til Universitas over telefon.

–⁠ Firerkravet har vært viktig både for å sørge for at studentene har grunnleggende kunnskap om matematikk når de begynner, og for at flere skal fullføre og bestå studiet, fastslår han.

Hever øyenbryn: Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim synes det er oppsiktsvekkende at påtroppende regjering velger å fjerne firerkravet i matte.
Hever øyenbryn: Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim synes det er oppsiktsvekkende at påtroppende regjering velger å fjerne firerkravet i matte.Arkivfoto: Iver Daaland Åse

Les også: Studenter raser mot mangel på lese­sal­plasser

Slapp å ta opp fag

Nova Bakken Johansen (24) studerer for å bli grunnskolelærer ved Oslomet. Hun stiller seg bak fjerningen av kravet.

–⁠ Det er veldig fint at firerkravet i matte endelig skrotes. Jeg har vel egentlig aldri sett poenget med et så strengt opptakskrav når minstekravet i fag som norsk ligger på tre, sier hun til Universitas.

–⁠ Det er så stor mangel på lærere generelt, og en av grunnene til at jeg har vært imot firerkravet er risikoen for at folk unngår å søke på lærerutdanningen fordi de var uheldige med karakteren sin på videregående.

Da Johansen søkte lærerutdanningen oppfylte hun selv ikke firerkravet. Hun fikk likevel en ekstra sjanse til å komme inn, gjennom et forkurs i matematikk. Det besto hun.

–⁠ Så jeg slapp å ta opp fag som privatist. Det hadde vært mye kjipere med tanke på penger, forklarer hun.

Forkurset Johansen beskriver, ble opprettet på initiativ av Kunnskapsdepartementet i 2016, men ble avviklet i 2019, ifølge Khrono. Dette var på grunn av den høye strykprosenten i faget. Om Johansen skulle begynt på studiene i dag, ville hun ikke kommet rundt å ta opp matematikk som privatist.

–⁠ Jeg har vel egentlig aldri sett poenget med et så strengt opptakskrav når minstekravet i fag som norsk ligger på tre

Nova Bakken Johansen, lærerstudent

Mener kravet er unødvendig

Johansen er tydelig på at matteferdigheter er viktig for lærere som skal inn i skolen.

–⁠ Vi skal selvfølgelig ha grunnleggende matteferdigheter, sier hun.

Men ifølge henne, blir det allerede ivaretatt på OsloMet. Det er en obligatorisk matematikkprøve inkludert i studiet hun går på, som de må bestå for å kunne gå opp til eksamen

–⁠ Når en matteprøve allerede er inkludert i studieløpet er det vel strengt tatt ikke nødvendig med et opptakskrav. Jeg synes ikke at en uheldig karakter i matte bør ødelegge sjansen din for å komme inn på lærerstudiet hvis du har et høyt snitt fra før av, forteller hun.

Les også: Kronisk syk student kan bli kastet ut av SiO

Motiverte lærere får ikke muligheten til å søke

Også Elise Håkull Klungtveit, leder av Pedagogstudentene, er kritisk til prinsippet om å stenge noen ute basert på ett fag. Hun er glad for at firerkravet nå skal fjernes.

–⁠ Det finnes et drøss med historier om folk som er kjempemotiverte til å bli lærere, men som ikke har fått muligheten til å søke fordi de mangler en karakter i matematikk, sier hun på telefon til Universitas.

–⁠ Vi er i utgangspunktet for at det er strenge opptakskrav til lærerutdanningene, men det å fremheve ett fag og heve karakterkravet til fire mener vi er veldig uklokt, legger hun til.

–⁠ Det er altfor mange ukvalifiserte lærere i norske klasserom, og det handler ikke om mattekarakterer

Elise Håkull Klungtveit, leder i Pedagogstudentene

Klungtveit vil heller at det skal legges vekt på den faktiske kompetansen til studentene, slik at de fagene de har god karakter i, og helst vil undervise i, kan avgjøre om de kommer inn på studiet eller ikke.

–⁠ Det er ikke ett fag som definerer om du er kvalifisert, men gjennomsnittet av kompetansen. Det er altfor mange ukvalifiserte lærere i norske klasserom, og det handler ikke om mattekarakterer, men at det står personer som ikke har lærerutdanning der, påpeker hun.

Redd færre vil fullføre

Firerkravet har, siden det først ble innført av Høyre-regjeringen i 2016, vært svært omstridt. Ifølge en rapport fra forskningsinstituttet NIFU ble kravet kun eksplisitt støttet av NTNU, blant syv norske læresteder med lærerutdanning. Høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) er likevel klinkende klar på behovet for kravet.

Han forteller at flere har fullført og bestått lærerstudiet etter kravet ble innført, og at strykprosenten i matematikk generelt var høy i tiden før.

–⁠ Jeg er redd for at når man nå reduserer forventningene igjen, så vil det føre til at flere kommer inn på studiet med svakere karakterer og dermed ikke fullfører, sier han.

Asheim trekker paralleller til andre utdanninger med opptakskrav, og mener opptakene til lærerstudiet blir omtalt på en særegen måte.

–⁠ Man kan fint snakke med studenter som ikke kom inn på medisin fordi de fikk en lav karakter i gym, eller som ikke kom inn på jus fordi de fikk en lav norskkarakter. Av en eller annen grunn snakker man kun om lærerutdanningen som noe man har lavere forventninger til studentene enn på andre utdanninger, og det synes jeg er veldig rart, påpeker han.

På spørsmål om firerkravet er lite hensiktsmessig når det allerede er mangel på søkere til lærerutdanningen, svarer statsråden slik:

–⁠ Det er helt riktig at vi ønsker at flere skal søke på lærerutdanningen, men det viktigste er at studentene som tas opp gjennomfører studiet, sier han og fortsetter:

–⁠ Karakterkravet på fire er for den enkleste formen for matematikk på videregående. Det er fordi matematikk er en grunnleggende ferdighet som går igjen i mange ulike fag, og derfor mener vi at matematikk er en grunnleggende ferdighet som det er rimelig å stille krav ved.

Les også: Demon­strerte for økt studie­støtte: Ny regjering vil ikke imøtekomme studentens krav

Kunnskapsministeren: –⁠ Trist

I en epost til Universitas fastslår også kunnskapsminister Guri Melby (V) at det er synd firerkravet fjernes, fordi hun mener det har fungert.

–⁠ Barna våre fortjener å møte en kvalifisert lærer i alle fag, uavhengig av hvor de bor i landet

Guri Melby, kunnskapsminister

«En NIFU-rapport slår fast at strengere opptakskrav bidrar til at studenter med høyere gjennomføringsevne søker seg til lærerutdanningen», skriver hun.

«Dessuten synes jeg det er trist at vi skal senke ambisjonene for den norske skolen. Barna våre fortjener å møte en kvalifisert lærer i alle fag, uavhengig av hvor de bor i landet».

Hun frykter i hovedsak to ting som følge av reverseringen: For det første at norske elever «ikke møter kvalifiserte lærere», og for det andre at fullføringsgraden på lærerutdanningen vil synke.

«Studentene vi har vært i kontakt med i forbindelse med denne saken er fornøyde med vedtaket. Hvordan stiller du deg til det?»

«Jeg tenker at de som står midt i et studieløp eller i startgropen av karrieren sin akkurat nå, kanskje ikke har fullt fokus på videreutdanningsmuligheter, fremtidig yrkesstatus og hva de skal gjøre om 10, 20 eller 30 år», skriver hun og fortsetter:

«Men jeg tror at de etter hvert vil ønske seg at de står i et yrke det stilles krav til og at de på sikt også selv ser at slike krav løfter deres egen kompetanse. Til syvende og sist er det elevene ute i klasserommene som tjener på at dette, og det håper jeg også dagens studenter vil se».