Demonstrerte for økt studiestøtte. Ny regjering vil ikke imøtekomme studentens krav

– Gi meg en 1!

– Gi meg et komma!

– Gi meg en 5!

– Hva blir det?

– 1,5!

Torsdag 7. oktober holdt en rekke studentorganisasjoner, under ledelse av Norsk studentorganisasjon (NSO) en markering utenfor Stortinget til støtte for kravet om å øke studiestøtten til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Det ville i 2021 gitt en studiestøtte på nærmere 160.000 kroner, mot cirka 126 000 i dag.

Tall fra Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) viser at studiestøtten ikke er i nærheten av å dekke de nødvendige utgiftene til en gjennomsnittsperson.

Leder i NSO Tuva Todnem Lund er klar i sin tale til Arbeiderpartiet og Senterpartiets folk som forhandler om en regjeringserklæring. Hun sier at NSO mener at økningen i studiestøtten er nødvendig, fordi svært mange studenter i dag er avhengige av å ha en deltidsjobb for å få økonomien til å gå rundt.

– Tallet på 1,5 G er noe man burde satt for lengst, og går man tilbake i tid, så var studiestøtten på 1,5 G. Problemet er at den ikke har vokst i tråd med prisveksten i samfunnet. Om vi knytter studiestøtten direkte til grunnbeløpet i folketrygden, kan vi garantere at studentene vil kunne ha litt mindre behov for å ha en ekstrajobb.

Av partiene på Stortinget, har KrF, Venstre, MDG, SV og Rødt programfestet en økning til minst 1,5 G. Høyre, Sp og Ap vil imidlertid ikke gi en slik lovnad, men ønsker å øke studiestøtten.

Les også: –⁠ Du skal vere, i mangel av betre ord, ei hore i straum­mark­naden

Ap lover økning

Torstein Tvedt Solberg, utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, forteller at partiet har som utgangspunkt at studiestøtten skal økes, men ikke vil binde seg til et konkret beløp.

– Målet er at det skal være mulig å være heltidsstudent i Norge, uten å måtte ha en ekstrajobb, sier han.

Den unge stortingsrepresentanten, og tidligere AUF-eren, mener de partiene som krever 1,5 G er urealistiske.

– Vi er opptatte av de løftene som vi tror det er realistisk å kunne gjennomføre. Det er også mer enn bare beløpet som er nødvendig. Like viktig er innretningen på studiestøtten, for eksempel mot studenter som har spesielle behov.

Han ber studentene ha tillit til at den nye regjeringen vil ta grep for å øke studiestøtten, selv om tidligere regjeringer, også den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen, ikke økte studiestøtten i takt med prisveksten.

– Jeg har stor tro på at det vil være mange gode nyheter i Hurdal-erklæringen for norske studenter.

NSO-leder Lund har høye forventninger til den nye regjeringen, og har følt at studentene hos tidligere regjeringer har blitt nedprioritert.

– Studenter er en gruppe som faller mellom to stoler, og man er student i en begrenset periode av livet. I dag har det nærmest blitt allment akseptert at man som student skal leve på veldig lite penger, og det tror jeg er litt av grunnen til at studentene har blitt så nedprioritert. Det kan ikke være slik at studenter ikke har råd til å gå til tannlegen.

Les også: Nedgangstider for studentpubane:–⁠ Dei nye studentane veit ikkje at me finst

Studentfella

På Eidsvolls plass har studentlederne en utfordring til Torstein Tvedt Solberg. Etter å ha gitt utdanningspolitikeren en kopp nudler, ber Isak Diesen, fagpolitisk ansvarlig i Studentparlamentet ved Oslomet, ham om å sette opp et månedsbudsjett i Luksusfellen-stil, basert på dagens studiestøtte, på ca. 10.500 kroner.

Mens ABBAs «Money, money, money» spilles i bakgrunnen, prøver Tvedt Solberg å fordele pengene etter beste evne.

Han setter 50 kroner i måneden på sparing, og 100 kroner på klær.

– Du må huske på at du må ha råd til å gå til tannlegen, nevner Isak Diesen.

– Det har jeg ikke råd til!, svarer Tvedt Solberg.

Diesen forteller at han har rett i det. Sammenlignet med referansebudsjettet til Statens institutt for forbruksforskning (Sifo), som tar utgangspunkt i gjennomsnittspersonens forbruk, gir studentbudsjettet et underskudd på over 5000 kroner i måneden.

Men Diesen har en løsning som iallfall kan hjelpe litt. Han plukker frem to konvolutter.

– For å få litt mer penger, kan du velge mellom en deltidsjobb på 23 timer i måneden, eller 35 timer i måneden.

Stortingsrepresentanten tenker hardt og lenge, før han velger konvolutten på 23 timer i måneden. Den gir rett over 3000 kroner etter skatt med ekstra penger å fordele.

– Hvordan hadde det vært om du måtte ha en ekstrajobb ved siden av stortingsjobben for å få ting til å gå opp?

– Oi. Det hadde blitt veldig hektisk, sier Torstein Tvedt Solberg.