– Jeg tror ikke Trygve kommer til å ta denne, sier sittende minister Henrik Asheim

– Vi har skyhøye forventninger til arvtageren din, sier Tuva Todnem Lund, leder av Norsk studentorganisasjon til avtroppende forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

NSO er en nasjonal interesseorganisasjon, som jobber for å fremme studenters interesser politisk. De har invitert statsråden på et siste kaffeslabberas før en ny regjering kommer på banen.

Stemningen er god rundt kakebordet, til tross for at det tidligere har gått en kule varmt mellom studentlederen og statsråden. Før Lund ble valgt til NSO-leder, gikk hun sammen med andre studentledere ut i et innlegg i VG og kritiserte regjeringens mangelfulle prioritering av studenter under pandemien.

Når Lund nå ser tilbake på samarbeidet er det imidlertid med et positivt fortegn. Hun trekker frem innføringen av 11 måneders studiestøtte, byggingen av flere studentboliger og at NSO fikk flere gjennomslag i universitets- og høyskoleloven som viktige gjennomslag.

Dynamisk duo

På Hurdalsjøen hotell har det den siste uken pågått regjeringssonderinger mellom Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk venstreparti (SV). Onsdag brøt imidlertid SV ut av regjeringssonderingene, og trioen ble til to. Under Stoltenberg-regjeringen fra 2007 til 2013 var både kunnskapsministeren og forsknings- og høyere utdanningsministeren fra SV. Nå blir det Ap eller Sp som overtar kunnskapsdepartementet.

– Jeg tror ikke Trygve kommer til å ta denne, sier Asheim og legger til:

– Senterpartiet sier de skal gjenåpne Nesna, men de har ikke pekt ut mange andre viktige satsinger. Derfor tror jeg ikke Senterpartiet prioriterer denne posten høyest.

Asheim tok over posten som forsknings- og høyere utdanningsminister i januar 2020, etter Iselin Nybø (V). Fredag meldte Dagens Næringsliv at Aps Anniken Huitfeldt er en mulig ny kunnskapsminister etter hva avisen erfarer. Ministerposten for forskning- og høyere utdanning kan bli slått sammen med kunnskapsministeren. Asheim mener derimot at det er viktig at ministerposten opprettholdes.

– En sektor som er så stor og viktig fortjener sin egen statsråd.

Han peker på at man ved å fordele kunnskapsdepartementet mellom to ministre får mer oppmerksomhet internt i regjering, og at dette igjen gagner studentene.

Asheim tror det er viktig at forskning og høyere utdanning forblir samlet under samme minister. Det ville vært et skrekkscenario dersom en ny regjering stykket opp forskningen i forskjellige departement mener han.

Det begrunner han med at forskning har flere formål og at hvis det flyttes til et annet sektordepartement vil politikken bli for ensrettet. I dag er kunnskapsdepartementet det koordinerende forskningsdepartementet, som samordner forskning på mange ulike felt og ser sammenhengen i forskningspolitikken, utdyper han.

En første gang for alt

For Asheim blir det første gang han går i opposisjon.

– Det er enda morsommere å være statsråd, enn å sitte på Stortinget, men jeg ser frem til å jobbe med politikk fra opposisjon, sier han.

– Da kan vi stå sammen i vandrehallen i Stortinget og rope at det er en skandale, sier NSO-leder Lund.

Asheims periode som statsråd har vært turbulent, ettersom han ble forsknings- og høyere utdanningsminister bare et par måneder før koronapandemien rammet Norge.

– Alt som kan bli et problem, blir et problem når vi stenger ned et land, sier han.

På spørsmål om hva han er mest fornøyd med å ha utrettet som statsråd trekker han frem de 4000 nye studieplassene regjeringen opprettet i 2020, og med et nytt kull i 2021. Høsten 2021 var det rekordmange som søkte seg til høyere utdanning.

– Utdanning ble en del av løsningen i krisesituasjonen som oppsto som følge av koronapandemien, sier Asheim.

Koronapandemien rammet også studentene hardt. Den psykiske helsen blant norske studenter er på et bunnpunkt. I vår viste svarene på studentenes helse og trivselsundersøkelse (Shot) at 45 prosent av studentene sliter med psykiske plager.

Asheim peker på at noe av dette naturligvis skyldes pandemien med lite fysisk undervisning og at mange ble sittende mye alene også på fritiden. Han viser til at fjerning av tiltak dermed vil hjelpe.

På spørsmål hva en ny regjering bør gjøre for å snu den negative trenden viser han til at tallene også var urovekkende før nedstengningen, og at en ny regjering må satse på studentfrivilligheten, samskipnadene og å ha et godt lavterskeltilbud for de som sliter.

Les også: Dette er student­le­dernes krav til den nye regje­ringen

Fysisk undervisning per post

– Den sosiale delen av utdanningen har vi sett viktigheten av, sier Asheim og legger til at nok både samskipnadene og underviserne har fått øynene opp for dette i større grad.

Tidligere denne uken møttes Lund og Asheim på Dagsnytt 18, der de snakket om digital undervisning. Avstandskravet i undervisningssammenheng er opphevet, men flere studenter fortsetter med digital undervisning gjennom høstsemesteret. Som følge av dette sendte Asheim et brev til utdanningsinstitusjonene.

– Jeg ba de revurdere høsten 2021. For mange studenter er det lenge å vente helt til 2022 før de får tilbud om fysisk undervisning. Institusjonene bør strekke seg langt for å kunne tilby fysisk undervisning til studentene som ønsker det, sier Asheim til Universitas.

– Tilretteleggingen må ha utgangspunkt i studentenes rettigheter og behov.

Tuva Todnem Lund skyter inn:

– De har ikke klart å omstille seg som resten av landet. Det er helt håpløst.

I studio var også Bjørn Stensaker, viserektor for utdanning ved Universitet i Oslo. Ifølge Stensaker har UiO 80 prosent fysisk undervisning. Han understreket at universitetet er opptatt av å gjenskape et godt læringsmiljø, og at dette ikke begrenser seg til forelesningene. Stensaker sa også at universitetet nå jobber med å få enda mer tilbake til fysisk undervisning.