Pengelens: Liv Theilmann Jensen har jobbet i sommer, men pengene gikk til depositum. Nå skraper hun på bunnen av sparebøssa.
Pengelens: Liv Theilmann Jensen har jobbet i sommer, men pengene gikk til depositum. Nå skraper hun på bunnen av sparebøssa.

Studenter under fattigdomsgrensen:

–⁠ En må ikke innbille seg at det er mulig å leve av studie­støtten, sier Luksus­fellen-økonom

Student Liv Theilmann Jensen (21) lever bare på studiestøtten hun får fra Lånekassen. For henne er det et stressmoment.

Semesteret er i gang, og storstipendet som du skulle bruke på pensumbøker er alt drukket opp i likvid valuta. De stadig stigende strømregningene gjør at det går kaldt nedover ryggen på deg. Du har økonomisk dårlig samvittighet, angrer på impulskjøp og tenker at det ville være fornuftig å fylle opp BSU-kvoten. Men med hvilke penger?

De månedlige 8615 kronene fra Lånekassen kommer inn på konto. Faste utgifter skal betales, mens de uforutsette må vente. Du har fremdeles ikke kjøpt pensum og studiestøtten er snart brukt opp.

Høres det kjent ut? Du er ikke alene.

Farvel til spontan øl

En økning i studiestøtten er en viktig kampsak for studentpolitikere. Norsk studentorganisasjon (NSO) har stilt krav om at støtten skal økes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, også kjent som 1,5 G (se faktaboks).

Blant de politiske partiene er det en generell enighet om at studiestøtten må opp, men de er uenige om med hvor mye.

En av dem som må skrape i bunnen av sparebøssa i slutten av måneden, er student ved Bårdar Akademiet Liv Theilmann Jensen (21).

–⁠ Jeg skulle til tannlegen for to uker siden og måtte låne penger av mamma, sier hun.

–⁠ Ble det kanskje en stor regning?

–⁠ Det var faktisk bare 600 kroner, sier hun.

I fjor bodde Jensen i et kollektiv der hun hadde en husleie på 4600 kroner. Da ville ikke uforutsette summer på 600 kroner ført til at hun måtte låne penger. Hun hadde deltidsjobb i tre måneder ved siden av studiene, og med et Oslo i dvale, var det lite å bruke penger på.

–⁠ Det kunne vært digg å kjøpe seg en øl på byen uten å tenke «har jeg penger til mat i morgen»

Liv Theilmann Jensen, student

–⁠ I februar merket jeg at jeg ikke hadde så mye sparepenger igjen. Men jeg tenkte ikke så mye over det og levde fint med det helt frem til juli.

Da skulle hun flytte til et nytt kollektiv. Hele lønningen fra sommerjobben den måneden gikk til å betale depositum.

Jensen betaler 6000 kroner i husleie, inkludert alt, i kollektivet hun deler med tre andre. Etter at kollektivbilletten er trukket fra, sitter hun igjen med om lag 2000 kroner å leve for. Det gjør at det økonomiske mulighetsrommet hennes blir innskrenket.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Pasta à la Lånekassen: Liv trodde hun skulle bli mindre glad i pasta, men hun har blitt mer glad i det. Hun tror hun har funnet flere måter å lage det på.
Pasta à la Lånekassen: Liv trodde hun skulle bli mindre glad i pasta, men hun har blitt mer glad i det. Hun tror hun har funnet flere måter å lage det på.

–⁠ Det kunne vært digg å kjøpe seg en øl på byen uten å tenke «har jeg penger til mat i morgen», sier hun.

Les også: Streik i kultursektoren: –⁠ Føler meg veldig makteslaus

Studenter under fattigdomsgrensen

Studenter som ikke betaler skolepenger, får utbetalt 126 357 kroner av lånekassen i stipend og lån hvert år. Studiestøtten utbetales over elleve måneder, med større beløp ved begynnelsen av hvert semester, også kjent som storstipend. Fordelt på elleve måneder, får studenter i snitt utbetalt 11 487 kroner.

EUs fattigdomsgrense beregnes fra 60 prosent av medianinntekten i et land. I Norge anslås fattigdomsgrensen å ligge på 247 000 kroner. Studenter som kun lever på lån og stipend fra Lånekassen, lever dermed under fattigdomsgrensen i Norge.

NSO gjorde tidligere i år en utregning basert på Forbruksforskningsinstituttet (SIFO) referansebudsjett, vist først i VG i sommer. De konkluderte med at studenter går 5 403 kroner i underskudd hver måned, og at studiestøtten dermed ikke er tilstrekkelig for å dekke utgiftene.

Den økonomiske klumpen i magen som kanskje har meldt seg, er med andre ord ikke uberettiget.

–⁠ Ikke mulig å leve på støtten alene

Siviløkonom Hallgeir Kvadsheim mener det er umulig for studenter å leve utelukkende av Lånekassen.

Han viser også til satsene i SIFOs referansebudsjett, som de også legger til grunn for deltakerne i tv-programmet Luksusfellen, hvor Kvadsheim hjelper mennesker ut av økonomiske kniper.

–⁠ Budsjettet vi bruker for våre deltakere er tre-fire tusen over det dere må leve av som studenter i måneden, gitt den støtten man får.

–⁠ Heltidsstudenten som studerer og ikke jobber, klarer seg jo ikke økonomisk

Hallgeir Kvadsheim, siviløkonom

Budsjettet lover hverken gull eller grønne skoger, og Kvadsheim sier det heller danner en sum som regnes som fornuftig å leve av, uten store utgifter til for eksempel reise og uteliv.

På spørsmål om hvorfor det er en forventning om at studenter skal leve for lite, svarer han at det spørsmålet må rettes til politikerne. Likevel:

–⁠ Heltidsstudenten som studerer og ikke jobber, klarer seg jo ikke økonomisk. Jeg tenker at politikerne har vinket farvel til det målet. De sier det nødvendigvis ikke eksplisitt, men hvis du ser på tallene, er det ikke mulig å leve av støtten alene.

–⁠ Er heltidsstudenten en knust drøm?

–⁠ Ja, den er egentlig det.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Luksusfellen eller luksusliv?: Siviløkonom Hallgeir Kvadsheim mener det er urealistisk å leve kun på lånekassen uten deltidsjobb eller hjelp fra foreldre.
Luksusfellen eller luksusliv? : Siviløkonom Hallgeir Kvadsheim mener det er urealistisk å leve kun på lånekassen uten deltidsjobb eller hjelp fra foreldre.

Les også: –⁠ Studentpolitikk er ikke viktig for politikerne

Et stressmoment

–⁠ Jeg tenker at jeg skal lage mat så jeg har rester til dagen etterpå. Og så kjøper jeg det billigste, jeg får jo ikke kjøpt det som nødvendigvis er bra, sier Jensen.

Det blir ikke mye til overs for å unne seg ting i hennes budsjett.

–⁠ Jeg gikk ut og spiste da vi fikk storstipend… Det var digg, og jeg kjøpte meg faktisk en drink, sier hun og legger til at hun spiser mye pasta som et billig alternativ.

Jensen er positiv til tross for sin økonomiske situasjon. At hodet alltid må regne, er et stressmoment for henne.

I sommer begrenset hun sitt sosiale liv, i hvert fall delen som koster, ettersom pengene hun tjente på sommerjobben måtte gå til å dekke husleien fremover.

–⁠ Jeg tror jeg hadde 200 kroner igjen før jeg fikk lønn fra sommerjobben nå, sier hun.

Hva med en deltidsjobb?

Jensen har søkt deltidsjobber og vært på flere intervjuer, men har foreløpig ikke fått napp. Norske studenter jobber mest i Norden. En studie utført av Eurostudent viser at norske studenter i snitt bruker 13,4 timer i uka på deltidsjobben sin. Det er betraktelig mer enn studentene i de andre Nordiske landene. Til sammenligning bruker studenter i Danmark og Sverige henholdsvis 8,1 og 6,3 timer på deltidsjobb i uka.

At studenter i Norge må pendle mellom jobb og lesesal, mener Kvadsheim også er en naturlig konsekvens:

–⁠ En må ikke innbille seg at det er mulig å leve av studiestøtten alene. Du er nødt til å jobbe: enten ved siden av, eller ha en godt betalt sommerjobb, sier han.

Jensen opplever at studiet er både energi- og tidkrevende. Dermed skulle hun helst sett at hun kunne fokusere på det, men det er altså ikke et alternativ.

–⁠ Jeg har egentlig ikke lyst til å jobbe, fordi jeg har ikke har tid til så mye annet enn skolen. Men for meg hadde bare tusen kroner fra en ekstravakt i måneden hjulpet, sier hun.

–⁠ Det studenter får i stipend og lån er under fattigdomsgrensa. Skulle du ønske politikerne økte studiestøtten?

–⁠ Jeg ville heller hatt lavere husleie. 8000 kroner er selvfølgelig veldig lite, men det er ekstremt høye husleier for veldig lite i Oslo.

Jensen ønsker likevel en økning i studiestøtten velkommen. Ifølge henne ville hun klart å være heltidsstudent, hvis den månedlige utbetalingen hadde ligget på rundt 10 000 kroner.

Hun peker på prisforskjellen på leiemarkedet i de ulike studentbyene, og reflekterer rundt om man kunne søkt om mer penger for studieoppholdet i de dyrere byene, som Oslo.

Les også: Larin er på utveksling i egen stue

Boligprisene stiger, studiestøtten består

Kvadsheim peker også på at de høye byggekostnadene er utslagsgivende for at studiestøtten ikke strekker til.

–⁠ Problemet er kanskje ikke at studiestøtten ikke justeres etter den generelle prisutviklingen, altså inflasjon, men at den ikke justeres i forhold til boligkostnader på leie- og boligmarkedet.

Kvadsheim sier disse har steget mer enn inflasjonen og mener studiestøtten burde reflektert leiemarkedet på bolig.

I Oslo er boligmarkedet som kjent hett om dagen, og aktivitsgruppen og oppropet #ReduserHusleia og #MinDrittleilighet har tatt til orde for å senke boligkostnader i leiemarkedet for studenter. Flere av landets andre studentbyer kan skilte med betraktelig lavere leiepriser.

–⁠ Tenker du at studiestøtten burde justeres i de ulike studiebyene etter forskjellen i leieprisene?

–⁠ Det er generelt ekstremt lite behovsprøving når det gjelder sånne typer støtte, enten det måtte være barnetrygd eller studiestøtte. Det ligger som et grunnlag for mye av den norske støtte-utbetalingen, kan du si, sier Kvadsheim og legger til:

–⁠ Men det hadde ikke vært unaturlig om en fikk litt høyere støtte i de byene hvor det er dyrest å leve.

Hallgeir Kvadsheim råd for hvordan ikke havne i luksusfellen

  • Søk en deltidsjobb
  • Utnytt frikortet ditt. Da kan du tjene 60 000 skattefritt.
  • Et pekefingertips: Det er ikke et mål at du skal bruke opp storstipendet. Sett noe av det over på en separat konto så du får brukt det utover semesteret.
  • Boligkostnadene er en ekstremt stor utgift. Du konkurrerer med mange om bolig, og for å skille deg ut kan du legge ved CV med referanse til utleier eller utleiemegler.
  • Søk stipender og legater. Det finnes nesten 2000 av både smale og bredere stipender. Søk så mange du kan, det er gullpenger å få, og de er som regel skattefrie for studenter.
  • Bufferkonto er utfordrende å bygge opp for studenter, men viktig. Sett deg et lavt mål, som 5000 kroner. Da kan du dekke mange kjipe og uforutsette utgifter.