Akademika sponset fadderuka på medisin

Fagbokhandelen Akademika har tidligere fått kritikk for å inngå sponsoravtaler med ulike faddergrupper. I januar i år [skrev Universitas](kk) om at bokhandelen betalte faddere for å dele ut Akademika-merch, og lister med anbefalt pensumlitteratur til nye studenter. Den gang uttrykte kommunikasjonsdirektør ved UiO Berit Kolberg Rossiné at slike sponsoravtaler kan være problematiske.

I en e-post til Universitas opplyser UiO om at de har et generelt reklameforbud på campus, og at «studiestart skal ha et så lite kommersielt preg som mulig».

I august i år publiserte instagramkontoen til fadderordningen ved medisinstudiet et innlegg der de informerte om Akademikas pakke-tilbud på pensumlitteratur. Innlegget var merket med #annonse. Muhammed Gaeb, faddersjef ved det medisinske fakultet, bekrefter at de hadde en sponsoravtale med Akademika under høstens fadderuke, i en tekstmelding til Universitas.

Les også: Kampen om klimaløsningene

Vil ikke oppgi beløp

Det samme gjør Eli Gerhardsen, kjedeleder for Akademika. På telefon til Universitas sier hun at det som regel er faddergruppene som tar kontakt, og at det derfor er naturlig for Akademika å imøtekomme dem.

I tidligere avtaler har et krav vært at fadderne ikke skal oppfordre studentene til å skaffe pensum ved andre metoder, som for eksempel å kjøpe brukt. Dette er ikke lenger et av kravene.

– Det vi er opptatt av er at studentene skal vite at vi er der. Så er det opp til hver enkelt student hvordan de skaffer seg pensum, om i det hele tatt, sier Gerhardsen.

Ifølge Gaeb går avtalen ut på at fadderne skal dele ut diverse merch, samt en rekke informative tiltak. De skal informere om hvor Akademika er, hva slags tilbud de har og hvor man kan finne dem på stands under studiestart.

– Fadderne våre står helt fritt til å gi ut informasjon til våre studenter om at de får kjøpt brukt pensumlitteratur i Facebook-grupper, skriver Gaeb.

Hverken Akademika eller Gaeb ønsker å gå i detalj om de økonomiske rammene for den nye avtalen. Gaeb opplyser om at pengene de mottok av Akademika ble brukt på en aktivitetsdag under fadderuken.

Etisk problematisk

Jusprofessor og studiedekan ved Det juridiske fakultet Erling J. Hjelmeng har tidligere uttalt seg til Universitas om Akademikas sponsoravtaler. Da sa han at så lenge fadderne bruker sin tillit som nøytral rådgiver uten å være åpne om sine økonomiske bindinger «står man i verste fall i en spagat over grensen mot korrupsjon».

I en e-post til Universitas skriver han at de nye avtalene er noe bedre. Likevel understreker han at det fortsatt er etisk problematisk.

«Fadderne er jo tillitspersoner for nye studenter, og de nye skal ha trygghet for at de rådene fadderne gir er uhildede og fra student til student».

Videre poengterer han viktigheten av den tause kunnskapen du ikke nødvendigvis finner på nett, men som du kanskje bare får tilgang til via medstudenter. Han mener at åpenhet og objektivitet da er særlig viktig, og at fadderne ikke påvirkes til å favorisere enkeltaktører.

Hjelmeng skriver at Akademika må få lov til å profilere seg, samtidig som han påpeker mulige konsekvenser ved manglende konkurranse:

«Selv oppfordrer jeg ofte mine studenter til å kjøpe brukt – også på nett. For konkurransen er det ikke heldig dersom Akademika nærmest får en status som 'offisiell universitetsbokhandel' blant studentene.»

Jusprofessoren synes likevel det er vanskelig å si at avtalen bryter med UiOs generelle reklameforbud, men påpeker at sponsede innlegg på instagramprofiler nok er i gråsonen. Det er også spørsmål om det dukker opp en rollekonflikt for fadderne det gjelder, skriver Hjelmeng og legger til:

«Er det egentlig nye studenters beste de har i tankene?»

Les også: Kan valgomaten avgjere valet?

– Helt klart en rollekonflikt

Adrian Bolstad, leder for Gjestelista, mener det er greit i seg selv at faddere mottar ekstern finansiering, men sier seg enig med Hjelmeng i at det i dette spesifikke tilfellet er snakk om en rollekonflikt.

– Det er jo helt klart en rollekonflikt, men jeg stoler likevel på at fadderne gjør en god jobb. De vet at studenter stort sett trenger å spare penger, og at det ikke er lurt å bruke penger på Akademika hvis du skal spare penger, sier Bolstad på telefon til Universitas.

Bolstad er tydelig på at han ikke vil legge skylden på fadderne. Han legger til at hvis faddergrupper føler seg nødt til å imot eksterne midler, kan det vitne om at det er for dårlig bevilgning på fakultetsnivå.

Faddersjef Gaeb skulle også ønske seg mer støtte fra fakultetene til fadderaktiviteter.

«Ekstern finansiering er som sagt en veldig vanskelig tematikk å balansere seg på, men jeg kan si at så lenge finansieringen av studiestartsukene fra universitetet ikke øker i tråd med den generelle prisveksten i samfunnet så må man ty til ekstern finansiering for å få hjulet til å gå rundt.» skriver Gaeb.

Han er imidlertid uenig med Bolstad og Hjelming i at det er snakk om en rollekonflikt.

«Jeg mener avtalen ikke kommer i konflikt med vår rolle som nøytrale rådgivere. Vi mottar midler for jobben vi gjør med informasjonsspredning gjennom våre egne kanaler.»