På gangen: Henrik Asheim (H) har vært Norges forsknings- og høyere utdanningsminister siden januar 2020.
På gangen: Henrik Asheim (H) har vært Norges forsknings- og høyere utdanningsminister siden januar 2020.Arkivfoto: Iver Daaland Åse

En minis­ter­post for fremtiden?

Ministerposten for forskning og høyere utdanning ble gjeninnført i 2018. Siden da har to politikere satt sitt preg på rollen. Vi sjekker status.

Åtte år ved makta for statsminister Erna Solberg har resultert i noen utskiftninger i regjeringsstaben. Hvem som får ministerpostene i en ny regjering er ennå uvisst.

Ved å dele ministerposten for utdanning i to, har sektoren for forskning og høyere utdanning fått mer oppmerksomhet. Det var Iselin Nybø (V) som inntok rollen i januar 2018. Henrik Asheim (H) tok over roret i januar 2020, bare noen få måneder før korona rammet samfunnet og utdanningssektoren.

Har ikke fungert godt

Svein Erik Tuastad er valgforsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Under fjorårets regjeringsutvidelse, og tilhørende opprettelse av nye ministerposter, trakk han i en artikkel i Aftenposten frem eldre- og folkehelseminister og samfunnssikkerhetsminister som eksempler på poster som er opprettet av hensyn til å få partikabalen til å gå opp.

–⁠ Synes du at oppdelingen av Kunnskapsdepartementet til Kunnskapsminister og Forsknings- og høyere utdanningsminister er et eksempel på det samme?

–⁠ Jeg vil heller si det sånn at det er et eksempel på en ministerpost som fort kan bli slått sammen med en annen, sier han til Universitas.

Det begrunner han med at den favner om beslektet tematikk, og at det derfor er logisk.

Alternativt sier han at noen av ansvarsområdene kunne bli trykket ut av ministerposten.

Som et eksempel trekker han frem at det kunne bli skilt ut en innovasjons-, nærings- og forskningsminister.

–⁠ Det går an å ha barnehage og forskning i samme ministerpost, for det handler om investering i human kapital, men det er et ganske stort spenn likevel.

Han mener det er «fifty fifty» hvorvidt ministerposten videreføres i en rødgrønn regjering. Dersom det blir borgerlig flertall, tror valgforskeren imidlertid at den vil bli videreført.

Han synes ikke at posten siden gjeninnføringen i 2018 har fungert særlig godt.

–⁠ Politikerne er generelt veldig svake på universitet. De har problemer med å behandle universitetene som de særegne institusjonene som de faktisk er. Det virker som de tror at universitetene er styringsinstrumenter. Men samfunnet sine kunnskapsgartnere må gis en annen type armlengde, sier han og legger til:

–⁠ Jeg har stor respekt for politikere generelt sett, men jeg savner noen politikere som forstår den liberale begrunnelsen for universitetet.

Håper på videreføring

Les også: Sier de er en snarvei til jusdrømmen: Mangler prak­sis­av­taler

Leder i Forskerforbundet Guro Elisabeth Lind mener at det er viktig med en egen forsknings- og høyere utdanningsminister.

–⁠ Det er viktig å ha en egen statsråd som er dedikert til forskning og høyere utdanning. Å få til en satsing på forskning vil være helt avgjørende for det norske samfunnet framover, ikke minst på grunn av det grønne skiftet, sier hun til Universitas på telefon.

Lind håper en ny regjering vil videreføre ministerposten.

–⁠ Det er allerede alt for lite debatt om forskning i valgkampen. Satsingen har gått for langsomt, og vi bør se til våre nordiske naboland som virkelig har satset. Vi trenger en statsråd som er ambisiøs på forskningens vegne.

Fornuftig post

Leder i Studentparlamentet på Oslomet Rolf Martin Aspenes forklarer over telefon hvorfor han mener at det er hensiktsmessig å ha en egen ministerpost for forskning og høyere utdanning.

–⁠ Grunnskole og videregående tar mer tid av en ministers arbeid, og jeg er redd det ville blitt mindre fokus på høyere utdanning. Mange samarbeidsmøter ville kanskje forsvunnet, og vi ville fått mindre tid.

Aspenes tror likevel det kan fungere hvis posten som forsknings- og høyere utdanningsminister faller fra.

–⁠ Det er veldig mange oppgaver som skal fordeles på en post, men det har blitt gjort tidligere. Det er heller ikke helt svart på hvitt, kanskje en ny kunnskapsminister ville prioritert høyere utdanning mer, sier han.

Les også: Student­bo­liger står tomme

God dialog er viktigst

Leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO) Tuva Todnem Lund er positiv til samarbeidet med forsknings- og høyere utdanningsministeren.

–⁠ Vi har opplevd at han har lyttet til oss, og når viktige avgjørelser skal tas, er vi invitert til felles innspill. Han har alltid vært tilgjengelig når vi har trengt det, og det har vi satt veldig pris på, sier Lund på telefon til Universitas.

Hun sier at de har hatt det hun omtaler som en overraskende god dialog med statsråden.

Hun understreker at det viktigste ikke er hvem som blir ny minister eller om ministerposten i det hele tatt fortsetter, men at de vil bli lyttet til.

–⁠ Uavhengig av hvem som blir sittende betyr det aller mest at vi har en god dialog.

Oppmerksomhetskonkurranse

Arne H. Krumsvik, rektor på Høyskolen Kristiania, synes at det er en god idé å ha en egen minister for høyere utdanning.

–⁠ Både i offentligheten og internt i regjeringa er det en fordel å ha en egen minister. Det er mye oppmerksomhetskonkurranse med grunnskolen som tar mye politisk kvalitetstid, sier han til Universitas på telefon.

Les også: Ver vaken for valet!

Den som lever får se

Universitas har forsøkt å få kontakt med Høyre og Arbeiderpartiet for å høre om de ville videreført praksisen med egen minister for forskning og høyere utdanning. Begge svarer at det er for tidlig å si noe om, og at valgkampen kommer først. Senterpartiets Marit Arnstad vil heller ikke si noe bestemt om ministerposten skal beholdes eller ikke hvis Sp danner regjering.

–⁠ Ingen i regjering kommer noen gang til å være bastant på hvilke departementer som skal beholdes, det er mange avveininger å ta, sier hun til Universitas.