Praksiskluss holder sykepleierstudent våken om natten

På mandag skal sykepleierstudentene Daniel Stoltenberg (31) og Simon Halvorsen (27) ut i praksis. De skal ha praksis i akutt og kritisk sykdom. Planen var at praksisen skulle gjennomføres på sykehus om to måneder, men torsdag forrige uke fikk studentene kontrabeskjed. En gruppe på rundt tjue studenter av kullet på 140 ved Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) må nå gjennomføre praksisen på sykehjem. Det får studentene til å reagere.

Det var nettstedet Khrono som først omtalte saken.

– Det var et enormt slag i magen å få vite at det vi holdt på med forrige uke, ikke skulle være pensum lenger, og at vi må tilegne oss nødvendig teori for å gjennomføre praksis på så kort tid. I tillegg skal praksisen foregå på sykehjem, hvor de behandler få mennesker med akutt sykdom, sier Stoltenberg til Universitas.

Forrige uke hadde de undervisning i emnet «Sykepleie ved akutte sykdommer og tilstander», det skal være forberedende til praksisen. Stoltenberg opplyser til Universitas at faget vanligvis går over en måned, med fremskyndet praksisopphold får de nå kortere tid på å tilegne seg kunnskapen.

– De aller fleste av de andre som har fått praksisplass har fått det på sykehus. Selv om disse også mister mye av den teoretiske biten som oss, vil de i hvert fall møte sykepleiere som har erfaring med pasienter i kritiske tilstander, sier han.

Stoltenberg og Halvorsen har tidligere hatt praksis på sykehjem. De bekymrer seg for at dette praksisoppholdet vil bli for likt det forrige. De frykter at de vil sitte igjen med mangelfull kompetanse som et resultat av praksisordningen.

– Vi frykter for egen kompetanse og mestring på den ene siden, og pasientsikkerheten på den andre. Vi er redd for at kompetansen vi får på papiret ikke samsvarer med virkeligheten. Jeg tror jeg ville vært ukomfortabel om jeg kom ut i jobb på en plass hvor jeg skulle hatt klinisk erfaring, som kollegene mine hadde måttet ende opp med å lære meg, forklarer Stoltenberg.

Les også: Afgha­ni­stans studenter vet ikke hva framtiden bringer

LDH: Planlegger ekstra ferdighetstrening

Universitas har spurt Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) om hvorvidt det er forsvarlig at studentene gjennomfører akutt-praksisen på sykehjem.

I en e-post svarer studiesjef Heidrun Hole og Espen Gade Rolland, studieleder bachelor i sykepleie: «LDH ville ikke tilbudt denne praksisen om den ikke var forsvarlig ut fra de læringsutbyttene studentene skal oppnå. Tett dialog med praksisstedene, gjennomføring av strukturerte læringsaktiviteter, simulering og ferdighetstrening er noen av virkemidlene som sammen med klinisk praksis totalt sett for å nå læringsutbyttet i emnet.»

Videre skriver de at de vil sikre at studentene får likt kompetansegrunnlag gjennom faglig samarbeid med de aktuelle sykehjemmene omkring gjennomføringen av praksisen. De opplyser også om at de planlegger for målrettede læringsaktiviteter.

«Studentene vi har snakket med etterspør informasjon om hvordan sykehjemspraksisen skal bygges opp for at de skal nå læringsmålene. Har dere gitt studentene tilstrekkelig informasjon om dette?»

«Praksiskoordinator, emneansvarlig og lærerne har hatt møter med studentene og planlegger flere. Tett samarbeid med praksis er vesentlig for å få til økt progresjon og kompleksitet, og læring i samsvar med læringsutbyttene, det gjelder både i sykehjem og på sykehus. Dette henger også sammen med progresjon i studiet, etter hvert vil man få øket ansvar og innsikt i situasjoner som i utgangspunktet virker enkle.» skriver de og legger til at de har planlagt møter med praksisstedene denne uken.

I e-posten minner Hole og Rolland om at studentene vil ha kirurgisk praksis på sykehus til våren. De skriver at studentene kan være trygge på at de ikke får noe kompetansehull.

Mistet matlysten

De to sykepleiestudentene forteller til Universitas at studietiden på høyskolen har vært bra, og at lærerne de har er gode.

– Vi har hatt god erfaring med høyskolen, så det er veldig trist at vi har måttet oppleve det her, sier Stoltenberg.

De forteller at den plutselige omveltningen har vært belastende. Stoltenberg sier at han reagerte med sinne da han fikk beskjeden om endringen i praksis.

– Så gikk det over til utmattelse. Hele situasjonen føles håpløs. Jeg har spist ett måltid hver dag siden torsdag da beskjeden kom. Jeg klarer ikke å følge med på undervisningen, og sovner ikke før klokken seks om morgenen. Det ville ikke forundret meg om noen har vært eller kommer til å bli sykemeldt, sier han.

Stoltenberg og Halvorsen etterspør at høyskolen åpner opp for alternative ordninger der studentene selv kan finne relevante praksisplasser.

– Det har vært varslet i lang tid at det er mangel på praksisplasser. Vi skjønner at det ble umiddelbar mangel på praksisplasser da koronapandemien først oppstod, men nå har dette holdt på i halvannet år. Det har ikke vært noen ekstrem forverring den siste perioden som gjør at det skulle forsvinne ytterligere praksisplasser. Det virker som at dette er en varslet katastrofe det ikke er gjort noe med, sier Stoltenberg.

De etterlyser bedre informasjon fra høyskolen.

– Dette innebærer informasjon om hvordan sykehjemspraksisen skal bygges opp for at vi skal kunne oppnå læringsmålene. Slik det ser ut, virker det som at ledelsen ikke har en plan. Det er dette som bekymrer oss nå – vi ser ikke hvordan vi skal kunne oppnå læringsmålene med den informasjonen vi har fått fra dem.

Halvorsen frykter at det nå vil bli vanskeligere å få jobb innenfor en akutt sengepost eller en jobb som har med kritisk og akutt syke å gjøre.

– Vi kommer sikkert til å være kjempeønsket på sykehjem, siden vi får dobbelt så mye praksis der, sier Halvorsen og ler litt.

Stoltenberg legger til: – Jeg tror de vil anse det som veldig uheldig at vi ikke har den kliniske erfaringen fra sykehus, som vi egentlig skal ha. Så jeg er redd for at det vil gå utover karrieremuligheter, rett og slett.

Les også: Helse­til­budet studentene ikke vet finnes

Kunne varslet studentene tidligere

Til Universitas skriver høyskolen at de har forståelse for at informasjonen om endringen i praksisopphold kom brått på, og erkjenner at de kunne varslet studentene tidligere om at det var et mulig scenario.

«Vi var klar over utfordringen med praksisplasser, men utforsket ulike løsninger. Det kunne vi informert studentene om slik at det ikke kom så overraskende på dem. Vi ser også at dialogen med studentene kunne vært bedre.» skriver Hole og Rolland.

«Studentene sier at det virker som at mangelen på praksisplasser er en varslet katastrofe det ikke er gjort noe med. Kan dere forstå dette inntrykket?»

«Høyskolen jobber kontinuerlig for å gjøre noe med praksissituasjonen. Dagens situasjon illustrerer den generelle mangelen på praksisplasser. LDH håper det også tas nasjonale grep slik at vi får økt tilgang på praksisplasser for studentene våre.»

Høyskolen tar selvkritikk på dialogen som har vært med studentene, og skriver at de vil ta lærdom fra det.

På spørsmål om høyskolen vil åpne opp for alternative ordninger, der studentene selv kan finne relevante praksisplasser, svarer de at det er utdanningsinstitusjonens ansvar.

«Som hovedregel er det vårt ansvar som utdanningsinstitusjon å koordinere og sikre praksisplasser for studentene, det vil også være gjeldende i denne situasjonen. Ledelsen har også planlagt møte med de aktuelle studentene.»

Les også: Ti studenter gikk opp i karakter