Afghanistans studenter vet ikke hva framtiden bringer
Søndag 15. august tok Taliban over Afghanistans hovedstad og landets regjering ble oppløst. Det har skapt en turbulent situasjon i Afghanistan, og studenter møter en usikker framtid.
— Når folk våknet på morgenen, så de Taliban-flagget over hele Kabul, forteller "Kazem", en student i Kabul til Universitas.
Søndag 15. August ble det kjent at Taliban hadde omringet Afghanistans hovedstad, Kabul, og dermed tatt kontroll over nesten hele landet. Millioner av afghanere ble vitne til at det svarte, røde og grønne flagget til nasjonalstaten ble erstattet med det hvite flagget til Taliban.
Universitas har snakket med flere studenter i Kabul som ser bekymringsfullt på situasjonen. Av sikkerhetsmessige hensyn holder Universitas identiteten til de afghanske studentene anonym, og navnene som er brukt er falske.
"Kazem" forteller at Talibans overtakelse kom som et sjokk på hele befolkningen.
—Taliban klarer å erobre områder og tar opp våpen med jevne mellomrom. Slik har det alltid vært, men de har aldri klart å ta over så mye som de har gjort nå.
Allerede i februar i fjor startet Nato-styrkene å trekke seg ut av Afghanistan etter nesten tjue år med krig. I juli forlot amerikanerne den største militærbasen i byen Bagram, tilsynelatende uten å melde fra til den nye afghanske kommandøren, ifølge BBC.
Parallelt med uttrekningen, begynte Taliban å erobre stadig flere landområder i Afghanistan, mens soldater fra det afghanske militæret begynte å søke flukt i nabolandene, Tadsjikistan, Pakistan og Iran.
— Når folk våknet på morgenen, så de Taliban-flagget over hele Kabul.
"Kazem", student i Kabul.
Les også: – Det gjør meg forbanna at unge må ta regninga
Kaos på flyplass
– Det er en del land som begynner å åpne opp for å gi opphold til spesielt utsatte mennesker fra Afghanistan, sier Terje Magnussønn Watterdal på telefon fra Kabul. Han er landdirektør i Afghanistankomitéen.
På grunn av den uoversiktlige situasjonen, er mange afghanere etterlatt med en usikker framtid. Nå prøver mange å flykte, og det har vært kaotisk på flyplassen i Kabul den siste uken. Ifølge Al Jazeera er minst 15 personer blitt drept.
"Hamid" forteller om daglig skuddveksling på flyplassen.
— Det blir skutt i lufta, og når kulene faller ned igjen, treffer de folk. Flere er også blitt skadet av sjokkgranatene til amerikanske soldater.
Videoer ble delt på Twitter av afghanere som desperat prøver å flykte landet ved å klamre seg fast til utsiden av fly mens de tar av. En 17 år gammel gutt er bekreftet omkommet etter at han falt fra et av flyene, melder New York Times.
Pamir Ehsas er masterstudent ved University of Oxford og jobber som advokatfullmektig i Oslo. Sammen med brødrene sine grunnla Ehsas organisasjonen Brighter Tomorrow, som jobber med barns utdanning i Afghanistan. Ehsas mener at Natos innsats i landet er en skamplett.
— Det at folk klamrer seg fast til fly og faller av, kommer til å gjenstå som et symbol på hvordan Nato har sviktet det afghanske folk. Når det kommer til ting som universelle rettigheter, likestilling og demokrati kan de hevde å være moralsk overlegne.
— Det at folk klamrer seg fast til fly og faller av, kommer til å gjenstå som et symbol på hvordan Nato har sviktet det afghanske folk.
Pamir Ehsas
Les også: Ti studenter gikk opp i karakter
Taliban forvirrer
Taliban har den siste uken kommet med en rekke uttalelser om hvordan Afghanistan kommer til å se ut under deres kontroll. Uttalelsene har kommet som en overraskelse på mange. Eksempelvis har de lovet å bevare både kvinners rettigheter og pressefriheten, men ifølge Ehsas er det fortsatt grunn til å være skeptisk.
— For oss som har vært offer for konflikten Taliban har skapt, har de liten troverdighet, men når de har tatt over hele landet har vi ingen annen mulighet enn å være håpefulle. Vi kan også stille dem til ansvar. Nå kan vi legge press på dem, sier Ehsas.
Mange afghanere som tidligere har vært aktive i sivilsamfunnet har forsvunnet helt fra sosiale medier, og snakker ikke med medier av bekymring for egen sikkerhet.
— Det er mange som har vært politisk aktive som nå har en berettiget frykt for hva som kommer til å skje, sier Terje Mangusson Watterdal.
I Panjshir-provinsen i det nordøstlige Afghanistan, er det tegn til motstand fra en opprørsgruppe ledet av Ahmad Massoud, og den tidligere afghanske Visepresidenten Amrullah Saleh. Enn så lenge har de gått med på dialog med Taliban, men Massoud har sagt seg villig til å kjempe, ifølge Al Jazeera.
Likevel foreller de Universitas har snakket med i Kabul om ro i gatene.
—Jeg gikk ut med familien min i dag, og Taliban hadde ikke så mye med de sivile å gjøre. De sto vakt utenfor ambassader og offentlige institusjoner, men de plager ikke folk så vidt jeg har sett, sier "Hamid".
– På nyhetene har det vært snakk om at noen minoriteter er blitt drept av Taliban, men jeg vet ikke om det bare er rykter eller om det er sant, sier den ene studenten fra Kabul.
— Det er mange som har vært politisk aktive som nå har en berettiget frykt for hva som kommer til å skje.
Terje Mangusson Watterdal, landdirektør i Afghanistankomitéen.
Usikker framtid for studenter
Midt oppi kaoset i Afghanistan, befinner studenter seg i en utfordrende situasjon. Søndag 22. August meldte Taliban at skoler og universiteter kan åpne, men studentene Universitas har snakket med er bekymret for hvordan studiene vil bli under den nye afghanske regjeringen.
Som følge av situasjonen holder alle offentlige institusjoner, inkludert universitetene, stengt. Afghanske studenter tviler på at situasjonen vil komme tilbake til normalen med det samme.
— Mange akademikere og studenter har enten allerede forlatt, eller så kommer de til å forlate. Universitetene kommer ikke til å bli de samme når de åpner igjen, sier "Kazem".
Den afghanske youtuberen, Homayoun Afghan, lastet 23. august opp en video på kanalen sin hvor han rapporterer fra Universitet i Kabul, som nå voktes av Taliban.
«Mange studenter har enten tatt seg til Iran eller så er de på flyplassen», sier en student til Afghan utenfor porten til det stengte universitetet.
Mener Norge må ta ansvar
—Når du invaderer et land, og du er med på å ødelegge hjemmene deres, medfører det moralsk, politisk og rettslig ansvar til å hjelpe den befolkningen, sier Pamir Ehsas.
Etter Nato-uttrekningen, er det mange i og utenfor Afghanistan som mener at landene som har vært involvert i den tjue år lange krigen har et spesielt ansvar for å ta imot afghanske flyktninger. Blant annet har SV krevd at Norge tar imot flere afghanske flyktninger, til motstand fra Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
— Ifølge FN har Nato og afghanske myndigheter vært ansvarlig for flere sivile drap enn Taliban, sier Ehsas.
Mandag 23 august var forsvarssjefen, Eirik Kristoffersen på besøk på Universitetet i Oslo. Han er bekymret for at situasjonen i landet skal utvikle seg til borgerkrig.
Hvilket ansvar har Norge overfor den afghanske sivilbefolkningen?
— Vi har det samme som resten av verdenssamfunnet. Det er viktig at Afghanistan sin befolkning ikke blir glemt nå. Det som skjedde når Sovjetunionen trakk seg var at Afghanistans befolkning ble glemt, og da så vi at det blomstret opp til borgerkrig.
— Hvis ikke Afghanistan nå får den bistanden alle har sagt at de skal bidra med fremover, risikerer vi at Afghanistan nok en gang havner ut i en fullstendig borgerkrig, sier Kristoffersen.
"Hamid" forteller at den største frykten deres nettopp er borgerkrig.
— Vi er ikke nødvendigvis bare redde for Taliban. Vi frykter hva som vil skje hvis folk tar opp våpen og begynner å krige. Vi trenger ikke en til krig, sier "Hamid".
Han sier at folk ønsker fred etter 20 år med Nato-operasjoner.
— De fleste afghanere vil bare leve fredfulle liv. Vi vil at Taliban skal forstå oss. Ingenting løses ved å drepe hverandre, sier studenten.