Lite kjent: Toril Larsen og Hanne Skarbø ved helsestasjonen for ungdom på Sagene forteller at tilbudet ikke er så godt kjent for studenter som de skulle ønske.
Lite kjent: Toril Larsen og Hanne Skarbø ved helsestasjonen for ungdom på Sagene forteller at tilbudet ikke er så godt kjent for studenter som de skulle ønske.Foto: Sindre Deschington

Helse­til­budet studentene ikke vet finnes

Unge renner ned klinikken til Sex og samfunn. Samtidig vet få studenter om et tilsvarende gratistilbud.

Vente to til fire timer for drop-in-konsultasjon på Sex og samfunn, eller slide rett inn på legekontoret etter ti minutter i ditt eget nabolag? Det er nemlig ikke kun Sex og samfunn og SiO som har helsetilbud rettet mot studenter og andre unge i byen.

Helsestasjonen for ungdom (se faktaboks) synes å være en godt bevart hemmelighet som har gått studenter hus forbi.

–⁠ Det er helt gratis, og alle studenter kan benytte seg av tilbudet uansett hvor man bor, sier helsesykepleier Hanne Skarsbø. Hun jobber ved helsestasjonen for ungdom på Sagene.

Ifølge en undersøkelse fra SiO gjennomført i 2015, er Sagene en av bydelene med høyest studenttetthet. Den gang ble det anslått at om lag 4000 studenter bodde i bydelen.

Likevel er det relativt få studenter som benytter seg av det kommunale tilbudet.

I løpet av 2020 fikk helsestasjonen besøk av totalt 165 ungdommer og gjennomførte 222 konsultasjoner. Tallet var noe lavere enn tidligere på grunn av koronanedstengingen på våren.

Til sammenligning hadde Sex og samfunn, som ligger i en annen bydel, besøk av 825 ungdommer fra Sagene på sin klinikk i fjor. Sex og samfunn er et kompetansesenter for seksuell og reproduktiv helse, og drifter en klinikk på Grünerløkka.

Tore Holte Follestad, assisterende daglig leder ved Sex og samfunn, forteller om sprengt kapasitet ved klinikken. Han mener studenter kan dra nytte av å orientere seg om tilsvarende tjenester i byen.

–⁠ Når man kommer til Oslo som student kan det være vanskelig å vite hvor du skal gå. Man kan fort bli litt rådvill, men det er viktig å få oversikt over hva du kan velge i, sier han.

Les også: Mouaz (22) må sove på en madrass hos fetteren sin

Månedslange ventetider

Follestad syns det er uheldig at ikke flere vet om kommunens helsetilbud for unge.

–⁠ Vi er opptatt av at man skal få velge selv hvor man vil gå, men man klarer ikke å velge om man ikke vet hva man kan velge i, sier han og legger til:

–⁠ Det er meningsløst om «Kari» må transportere seg over halve byen for å dra på Sex og samfunn om hun har helsestasjonen i sin bydel tvers over gata.

Sex og samfunn tar imot ungdom opptil 25 år. Blant annet kan man få veiledning og resept på prevensjon, og teste seg for kjønnssykdommer.

Men tilstrømmingen til senteret er stor: I 2020 mottok Sex og samfunn rundt 45 000 henvendelser, som er en firedobling i antall henvendelser de siste ti årene. Av dem tok nær en tredjedel kontakt for å teste seg for klamydia.

De som besøker senteret må vente i to til fire timer når klinikken er i normal drift. For testing av kjønnssykdommer kan man bestille timer over nett, men ventetiden er i snitt én til to uker. Helsestasjonen på Sagene opplyser at ventetiden ved drop-in er mellom ti og femten minutter.

For time hos sexolog er ventetiden tre til fire måneder hos Sex og samfunn, mens hos kommunen kan du stort sett få time uken etter bestilling.

Follestad mener helsestasjonen for unge er et vel så godt tilbud som Sex og samfunn.

–⁠ Det fine er at de tar alt på ett sted. Hvis du klør i tissen, og skulle hatt ny resept på p-piller, og lurer på noen angstsymptomer, og trenger en erklæring for utsatt eksamen, så kan de ordne alt dette på ett sted.

Det er meningsløst om «Kari» må transportere seg over halve byen for å dra på Sex og samfunn om hun har helsestasjonen i sin bydel tvers over gata

Tore Holte Follestad, assisterende daglig leder i Sex og samfunn

Kritiserer kommunen

Han tror studenter og unge hadde benyttet seg mer av det kommunale tilbudet dersom det var bedre kjent, og at kommunen burde satset mer på informasjonsarbeidet knyttet til helsestasjonen for ungdom.

–⁠ Kommunen er ikke så gode til å fortelle om at tilbudet finnes. De kunne også ha dedikert økonomiske og personellressurser slik at tilbudet var større og mer utvidet, sier han.

–⁠ Ved å fortelle om at helsestasjon for ungdom finnes, vil det komme veldig mange flere pasienter. Da må bydelene utvide tilbudet og det koster penger. Det kan være en grunn, mener Follestad.

Han tror også utdanningsinstitusjonene kunne blitt bedre på å informere om forskjellige helsetilbud i byen til studentene.

Karin Steenstrup, pressekontakt for byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune, informerer om at det før sommeren ble bevilget 48 millioner kroner til styrking av helsestasjonene, skolehelsetjenesten, helsestasjonen for ungdom og Oslohjelpa.

–⁠ Dette som svar på at helsestasjon for ungdom blant annet har vist behov for økt tilgjengelighet og økt kompetanse om psykisk helse, skriver hun i en e-post til Universitas.

Hun skriver også at en kartlegging gjennomført før koronakrisen viste at det var ungdom i alderen 20–24 i de sentrumsnære bydelene som brukte helsestasjonene for ungdom mest.

–⁠ Dette kan tale for at studenter utgjør en stor andel, skriver hun.

På spørsmål om hva kommunen gjør for å informere studenter om tilbudet, svarer Steenstrup følgende:

–⁠ Informasjon om helsestasjonene for ungdom finnes på kommunens nettsider og bydelenes. De fleste har også egne Facebook-sider. Også Sex og samfunn oppgir all kontaktinformasjon til de kommunale helsestasjonene for ungdom.

Les også: Slik stemmer du under en pandemi

–⁠ God kapasitet

Helsestasjonen på Sagene er én av 15 tilsvarende stasjoner spredt utover hovedstaden. Der tilbyr de ungdom samtaler om psykisk helse, testing for seksuelt overførbare infeksjoner og graviditet, prevensjonsveiledning og utstedelse av resepter. Det er også mulig å bestille samtaler med ulike rådgivere, som for eksempel sexolog.

Pågangen på helsestasjonen har tatt seg opp i år sammenlignet med fjoråret, forteller helsesykepleier Skarsbø.

–⁠ Før og gjennom sommeren har det vært stor pågang, men vi har fortsatt kapasitet til å ta imot flere. Vi har god kapasitet.

Toril Larsen, leder for helsestasjonen på Sagene, tror mange ungdommer drar til Sex og samfunn, i stedet for de lokale helsestasjonene.

–⁠ Der er det mange konsultasjoner med ungdommer som er bosatt i vår bydel som vi hadde hatt kapasitet til, hvis de hadde kommet til oss.

Hun tror Sex og samfunn er mer kjent blant studenter.

–⁠ Vi har ikke den samme muligheten for markedsføring som Sex og samfunn. De er også åpne hver dag i uka, mens vi har én dag. Det er nok faktorer som gjør at flere søker dit.

Informasjonsarbeidet rundt helsestasjonen er hovedsakelig organisert av Oslo kommune, selv om helsestasjonen gjør mindre tiltak som å drive Facebook-side og henge opp plakater på lokale skoler og utdanningsinstitusjoner, opplyser Larsen. Hun ønsker ikke å kommentere hvorvidt kommunen burde gjort mer rundt informasjonsarbeidet knyttet til helsestasjonene for ungdom.

Larsen og Skarsbø vil ta imot studenter med åpne armer, og oppfordrer også unge til å sjekke ut åpningstidene og tilbudet ved de andre helsestasjonene.

–⁠ Ulike bydeler har åpent på ulike dager. Hvis det ikke skal passe akkurat den dagen vi har åpent her, kanskje det passer et annet sted. Det er tilbud fra helsestasjonen alle hverdager bortsett fra fredager.

Les også: Vil droppe under­vis­ning for å aksjonere i Reppar­fjorden