Vil droppe undervisning for å aksjonere i Repparfjorden

Reppardfjord/Universitas: UiO-studentene Åsa Braut Bache og Jannicke Totland har dratt til Repparfjorden og sluttet seg til klimaaktivister fra hele landet som protesterer mot gruvedumping.

Publisert Sist oppdatert

Tidslinje:

@li: 1970-tallet: Kobberfeltet på Nussirfjellet oppdages

@li: 2005. Nussir ASA blir etablert for å utvinne kobberet

@li: 2012: Kvalsund kommune godkjenner reguleringsplan for Nussir og Ulveryggen

@li: 2019: Nødvendige tillatelser til sjødeponi blir gitt av Nærings- og fiskeridepartementet

@li: 2021: Protestleir etableres i frykt for utbygging

— Denne formen for miljøkriminalitet er ikke greit. Jeg vil jo komme tilbake hit, men det frister ikke hvis dette blir en industriplass. Naturen må forvaltes i fellesskap, og det er veldig mange stemmer som ikke blir hørt her.

Det sier samfunnsgeografi-student Åsa Braut Bache, som studerer ved Universitetet i Oslo. Dette er hennes 19. dag i protestleiren, og hun planlegger å være der i sju dager til.

Protestleiren ved Repparfjorden i Finnmark ligger en halvtimes kjøretur fra Hammerfest og ble opprettet 23. juni av en rekke enkeltpersoner i og rundt området, samt sympatisører fra rundt om i landet.

Sammen aksjonerer de mot gruveselskapet Nussir ASA, som i over ti år har ventet på å få sette i gang et enormt gruveprosjekt for å utvinne kobber i fjellene Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune.

Det er estimert at de to fjellene innehar om lag 80 millioner tonn kobbermalm. Nussir har søkt om gruvedrift i en periode på mellom 20 og 30 år, og fikk allerede i 2016 grønt lys av Miljødirektoratet for avfallsdeponi i et avgrenset område av Repparfjorden.

Naturen må forvaltes i fellesskap, og det er veldig mange stemmer som ikke blir hørt her.

Åsa Braut Bache, student

Sterke reaksjoner

Gruveavfallet fra de to fjellene skal ledes i en underjordisk sjakt ned mot Repparfjorden og fraktes gjennom en tunnel til fjordens bunn.

Flere, blant dem Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Vest-Finnmark Jeger- og fiskerforening, har kritisert tillatelsen fra regjeringen. De mener konsekvensutredningen var utilstrekkelig, og at sjødeponiet kan være mer skadelig for den norske laksefjorden enn hva som er antatt.

Havforskningsinstituttet anslår at avfallet vil spre seg langt utover i havet. Protestleiren kommer til å bestå fram til Stortings- og Sametingsvalget 13. September, og kanskje lenger.

Stortings- og Sametingsvalget i september blir avgjørende for Nussirprosjektet. En eventuell ny regjering kan muligens forsvare en tilbaketrekking av tillatelsene som ble gitt.

Villig til å droppe undervisning

Repparfjorden har status som nasjonal laksefjord og er et viktig gytefelt for norsk kysttorsk. Frykten blant aksjonistene er at utslippet av gruveslam vil drepe alt liv på havbunnen i området.

Det er også sådd tvil om hvor nyttig kobberutvinningen i området er. I en kommentar til NRK nylig poengterte sametingspresident Aili Keskitalo at kobberet som finnes i gruven ved Repparfjorden bare utgjør 0,07 prosent av verdens kobberbehov.

— Det er forsvinnende lite i forhold til ødeleggelsene det vil gjøre mot reindrifta og fisket i fjorden og elva, sa Keskitalo til NRK.

I en konsekvensanalyse på oppdrag fra Sametinget som kom i 2020 er konklusjonen at gruvedriften også vil gå kraftig utover reindriften i området.

— Mange reindriftssamer har kommet innom leiren og fortalt historien sin, og om reindriften som næring som stadig blir tråkka på og oversett. Kraftlinjer, hyttefelt og gruver. Tunneler og veier som bygges over alt, sier Braut Bache til Universitas.

Hun er villig til å gå glipp av obligatoriske timer på Blindern ved studieoppstart, for å dra tilbake til protestleiren og stoppe anleggsmaskinene som tar seg inn i naturlandskapet.

Les også: –⁠ Det gjør meg forbanna at unge må ta regninga

«Sirkulærøkonomisk tilbakestående»

Tidlig om morgenen 5. august kom to anleggsarbeidere med hjullaster til anleggsområdet der gruvedriften skal bygges ut. De ble stoppa av de to nattevaktene ved utkikksposten til protestleiren. Arbeiderne etterlot maskinen der.

Det er på denne maskinen Braut Bache nå sitter, med strikkepinner i henda og garn i fanget, side om side med Jannicke Totland.

Totland er fjerdeårsstudent på lektorutdanninga ved Universitetet i Oslo. Hun mener gruvedriften er «sirkulærøkonomisk tilbakestående og gammeldags». Hun ville heller sett gruveavfallet brukes til noe fornuftig, fremfor å «dumpes» i fjorden.

— Så alt går opp i opp, og ikke på bekostning av noe annet. Og at ting blir i økonomiløpet lengst mulig. Kobberbehovet bør ikke gå på bekostning av naturen her, sier Totland.

Jannicke Totland.

Flat struktur

Protestleiren i Repparfjorden er organisert med flat struktur. Alle avgjørelser skjer i plenum med alle leirens deltakere, rundt bålet på de to daglige allmøtene. Ett på morgenen etter frokost, og ett på kvelden.

Kobberbehovet bør ikke gå på bekostning av naturen her.

Jannicke Totland, student

Her velges alle leirens ansvarsområder; matsjef, matlagere, oppvaskpersonell, førstehjelpsansvarlig, skysser, vakter til posten ved anleggsplassen, leirsjef, politivakt, pressevakt; og eventuelle endringer i praksisen ved leiren.

Leirdeltakere kommer og går hver eneste dag, men få blir lengre enn en uke i strekk. Mat, utstyr og dotømming i leiren blir betalt for med penger fra et spleiselag.

Venter på neste protest

Mens Universitas er på besøk i leiren blir det kjent at Nussir ASA har fått byggetillatelse for en vei fra hovedveien og ned til Repparfjorden.

På telefonen til protestleirsjef og leder i Natur og Ungdom, Therese Woie, tikker det inn en SMS fra Nussir-direktør Øyvind Rushfeldt hvor det står at «strikken er tøyd».

Via Dagsrevyen på NRK samme kveld får leiren vite at lokalpolitiet følger saken nøye, og er klare til å gripe inn ved en eventuell aksjon. Leirdeltakerne vedtar på det kommende kveldsmøtet at nattevaktene skal være våkne hele natten, i tilfelle Nussir finner på å kjøre inn tidlig med anleggsmaskiner.

Men leiren må vente lenger på neste protest. Det blir ingen syning av anleggsmaskiner den natta eller påfallende dag.

Kobber i det grønne skiftet

Kobber har lenge vært et ettertraktet metall, og estimater knyttet til den omfattende elektrifiseringa av verdens karbonbaserte næringer, tilsier at nødvendigheten av kobber kommer til å øke betraktelig. Kina dominer metallproduksjon, og det er et argument fra EU sin side å være mindre avhengig av kun én produsent.

Elektriske biler, som blir en stor del av «det grønne skiftet», inneholder om lag tre ganger mer kobber enn en ordinær bensinbil.

Derfor er det viktig at Norge bidrar til egen kobberproduksjon, forteller Nussir-direktør Øystein Rushfeldt over telefon til Universitas.

— Vi har behov for kobber for å skape fornybar kraft og elektrifisering. Å være i mot kobber og for klima er som å være for melk og mot ku, sier Rushfeldt.

Han poengterer også at gruvene Nussir nå setter i drift er først i verden på null i CO2-ustlipp.

Ikke dumping

— Men det protestleiren reagerer på er konsekvensene av avfallsdumping i fjorden, hva tenker du om det?

— Vi skal ikke dumpe noe i fjorden. Vi har fått deponitillatelse fra Miljødirektoratet. Å bruke ord som dumping tar fokus bort fra det som er systemet rundt slik tillatelse til forurensing innefor et bestemt areal. Deponi i sjø er noe vi har positive erfaringer med i Norge.

Rushfeldt avviser påstanden fra Braut Bache om at Nussir driver med miljøkriminalitet.

— Det er tendensiøst å si at dette vil ha større konsekvenser enn det som kommer frem i konsekvensutredningen. Vi har fått en tillatelse som er veldig streng og absolutt, og bryter man en slik tillatelse er man i strid med loven. Det skal vi selvfølgelig ikke.

Nussir-direktøren påpeker også at selskapet har jobbet hardt for å finne sirkulære løsninger. Blant annet skal stein fra tunnellen som bygges ned til fjorden skal selges videre slik at den kan brukes andre steder. Men foreløpig finnes det ingen god praktisk løsning for hvordan man resirkulerer finstoffet fra prosessen i malmen for å ta ut kobbermineralene.

— Det hadde vært morsomt om studentene kunne komme med noen gjennomførbare idéer til å løse dette. Det er en masteroppgave vi hadde vært med å sponse, sier Rushfeldt.

Tidslinje:

  • 1970-tallet: Kobberfeltet på Nussirfjellet oppdages
  • 2005. Nussir ASA blir etablert for å utvinne kobberet
  • 2012: Kvalsund kommune godkjenner reguleringsplan for Nussir og Ulveryggen
  • 2019: Nødvendige tillatelser til sjødeponi blir gitt av Nærings- og fiskeridepartementet
  • 2021: Protestleir etableres i frykt for utbygging

Les også: Regje­ringen fjerner avstands­kravet for under­vis­ning i høyere utdanning

Powered by Labrador CMS