FN med dyster klimarapport:
– Det gjør meg forbanna at unge må ta regninga
Denne uken kom FNs nye klimarapport. Bare rask og drastisk handling i det neste tiåret kan hindre klimakatastrofe, melder rapporten. Lan Marie Nguyen Berg mener regjeringen har sviktet de unge.
– Velkommen til begravelse.
En tydelig frustrert Grønn Ungdom-politiker kommenterer kjølig stemningen utenfor Klimahuset i Botanisk Hage i Oslo denne grå mandagsmorgenen. Det minner litt om en begravelse her vi står, et dusin Grønn Ungdom-medlemmer og diverse presse.
FNs klimapanel (IPCC) har nettopp sluppet sin sjette hovedrapport, som samler den nyeste klimaforskningen i verden. Funnene er, mildt sagt, dystre.
Kort sagt: Klimaendringer skjer allerede, og om ikke verdens klimagassutslipp kuttes veldig raskt – og holdes nede – er vi på vei mot en klimakatastrofe.
Snart kommer Une Bastholm, leder av Miljøpartiet de Grønne (MDG) og førstekandidat for MDGs stortingsliste, Lan Marie Berg, og deres kommunikasjonsfolk, og slår seg til følget utenfor Klimahuset.
– MDG er det eneste partiet som tar klimasaken på alvor i Norge, sier Berg til Universitas.
Hun synes funnene til IPCCs nye hovedrapport er skremmende.
– Jeg har hatt mye klimaangst de siste ukene, etter hvert som vi har begynt å få nyhetene om hva som kom i denne rapporten, men også etter alt ekstremværet rundt omkring i verden i sommer, sier hun og legger til:
– Det har gjort meg skikkelig redd.
Rapporten, som har fått kallenavnet AR6, beskriver fem scenarioer for hvordan verdens klima vil utvikle seg de neste tiårene. I alle scenariene overskrides global oppvarming etter førindustriell tid til 1,5 grader. Dette var målet verdensledere vedtok i Paris-avtalen i 2015.
– Det som gjør meg forbanna er det er de som er studenter i dag, og barn og unge generelt, som må ta regninga for at de voksne bare har trykka på snooze-knappen i 30 år, sier Berg.
Berg sier MDG er det eneste partiet som ikke vil sitte i en regjering som ønsker fortsatt oljeleting på norsk sokkel. Olje- og gassleting er ikke kompatibelt med den klimapolitikken Norge bør føre, ifølge MDG-politikeren.
Den første av IPCCs hovedrapporter ble utgitt i 1990. Berg mener at norske politikere ikke har tatt forskningen som kommer fram i rapportene på alvor.
– Det gjør at vi nå er veldig på etterskudd og må handle veldig raskt. Det betyr at vi må gjøre alt det vi kan nå. Vi må kutte utslippene så raskt vi kan, både i Norge og i resten av verden, sier hun.
– Totalsvikt fra regjeringen
– Mener du at regjeringen har svikta unge?
– Ja, de har svikta totalt. I de åtte årene regjeringen har styrt, har de skrytt av å tildele rekordmange lisenser på norsk sokkel, sier Berg. Hun mener også regjeringen har gjort det «historisk lønnsomt» å investere i norsk olje.
– Samtidig er Erna Solberg den statslederen som har visst mest, fordi vi de siste årene har fått mer kunnskap om hvor raskt klimaendringene skjer og hvor lite vinduet er for å snu utviklingen, sier Berg.
(Se hva Høyre svarer svarer på kritikken fra Berg lenger ned i saken.)
Les også: Sånn blir høstsemesteret for Oslo–studentene
Realistisk oljeutfasing
Under fremleggelsen av AR6 i Géneve, sa FNs generalsekretær, António Guterres, at IPCC-rapporten må bli «dødsstøtet for kull og fossile energikilder, før de ødelegger planeten vår.»
Dersom Berg kommer inn på Stortinget, vil hun jobbe for at Norge vedtar et mål om å kutte de nasjonale klimagassutslippene med 95 prosent innen 2035.
– Og det er også da vi ønsker å ha faset ut oljenæringen fullstendig, sier hun.
– Tror du på det selv? For meg så virker det helt urealistisk…
– Nei, det er ikke urealistisk om vi setter oss det målet og gjør alt vi kan for å nå det. Det vi vet ut fra rapporten som kom i dag er at alle verdens land må kutte minst halvparten av klimagassutslippene innen 2030. Norge, som et av verdens rikeste land, med et oljefond vi kan bruke i omstillingen, har et særskilt ansvar og enorm mulighet til å snu fra å være en klimasinke til å være et foregangsland i klimaspørsmålet, men da må vi gjøre det nå.
– Mange kan oppleve MDG som et parti som prøver å få til for mye for fort, at dere er moraliserende og lignende. Hvordan vil du skape konsensus om tøff klimapolitikk på Stortinget?
– Det som er utfordringen er at det er lett å skyte budbringeren om man ikke liker budskapet.
– Jeg opplever veldig få i MDG som moralister. Vi forsøker bare å si det som nå er nødvendig at vi gjør. Siden 1990-tallet har politikerne snakka om at klimasaken er vår tids viktigste sak, men at vi egentlig kan fortsette som før, og at norsk klimapolitikk har dreid seg om å redde regnskogen eller kjøpe klimakvoter, at vi egentlig skal få noen andre til å redde klimaet for oss, sier hun, og fortsetter:
– Det tunge budskapet vi har måttet bidra med i debatten er at vi faktisk også må endre oss selv. At også vår velferd og muligheten til å trygge jobber i fremtiden vil stå på spill hvis ikke vi endrer oss.
Les også: Andreas Berggren Eskelund er ny SiO-direktør:– Studentlivet handler om å utvikle seg som menneske
– Jeg er redd for framtiden min
De unge klimapolitikerspirene skribler ned brev på fargede papir som de gir til klimaministeren før han går inn for å legge fram klimapanelets rapport for pressen.
– Jeg skriver: «Jeg er redd for framtiden min og for at politikerne somler bort tiden», sier Julia Tøsse Philstrøm (15), som er medlem i Grønn Ungdom.
På et annet brev står det: «Dette er vår fremtid. Dette er vår ungdomstid. Dette er vår velferd. Dette er alvor.»
– Ingen grunn til å stenge ned en hel industri
Høyres klimapolitiske talskvinne er dypt uenig i at regjeringen har sviktet på klimafronten.
– MDG tyr ofte til en konfliktorientert retorikk i klimaspørsmål, som ikke alltid er basert på hvordan realitetene er, fordi de tjener på et høyt konfliktnivå, sier Lene Westgaard, Høyres klimapolitiske talskvinne, på telefon til Universitas.
Westgaard mener Bergs retorikk skaper en konfliktfylt klimadebatt som gjør det vanskelig å få med folk på klimatiltak. Hun mener dessuten at Norge er «verdensledende» på klimapolitikk.
– Det har skjedd ekstremt mye på klimafronten i Høyre de siste årene, sier hun.
Westgaard peker på satsning på grønn industri, karbonfangst- og lagring, at Norge har fått verdens første flytende havvindpark, en «revolusjon» i transporten av elbiler og et forslag om å tredoble CO2-avgiften som klimapolitiske tiltak regjeringen har gjort.
– Vi kutter utslipp, ikke utviklingen. Med MDGs politikk vil rett og slett mange miste jobben, fordi de ikke er villig til å ta hensyn til at vi trenger verdiskaping, sier hun.
Hva tenker Westgaard om FNs generalsekretær António Guterres utsagn om at FNs klimarapport bør være «dødsstøtet for fossile energikilder»?
– Jeg tror det er det og at han har rett. Jeg tror vi er mye lenger inne i solnedgangen enn det mange i oljenæringen tror. Men jeg synes ikke det er grunn nok til å stenge ned en hel industri, sier Westgaard.
Hun mener en stopp i norsk oljeproduksjon ikke vil kutte nevneverdig med utslipp, det vil «bare flytte dem». Videre peker hun på at Norge trenger offshore-kompetansen fra oljeindustrien i fornybare næringer. Fra et økonomiske perspektiv, derimot, kan Westgaard nærme seg MDGs ønske om å avslutte det norske oljeeventyret.
– Det er ingen hemmelighet at jeg ønsket å få med meg Høyres landsmøte på å revidere oljeskatteregimet, fordi jeg mener mye av risikoen ligger i at det ikke vil bli lønnsomt å utvinne olje etter hvert, og den risikoen tror jeg at vi i dag undervurderer, sier hun.
– Men letingen i seg selv har jo ikke så veldig mye å si for klimaet.
Universitas presiserer: I papirutgaven av denne saken publisert 12.08.21, skrev vi: «Berg viser til at MDG er det eneste partiet som vil slutte å lete etter olje». I nettutgaven er dette endret til: «Berg sier MDG er det eneste partiet som ikke vil sitte i en regjering som ønsker fortsatt oljeleting på norsk sokkel.» Også de tre partiene Rødt, SV og Venstre vil slutte å lete etter nye olje- og gassfelter, men MDG er det eneste partiet som har dette som ultimatum i eventuelle regjeringsforhandlinger.
Les også: UiO har forbindelse til selskap som opererer på Vestbredden: –Problematisk