– Studentlivet handler om å utvikle seg som menneske

Bare en uke etter den nye SiO-direktøren startet på prestisjestudiet på Norges Handelshøyskole (NHH), sluttet han. Det er det beste valget han har tatt i sitt liv. Som 19-åring dro han fra barndommen på Tromøya i Arendal til Bergen for å begynne på siviløkonomutdanningen på NHH. Etter en liten uke som nybakt student, innså han at studiekameratene hadde år med reising, militæret, og andre studier i bagasjen. Selv kom han rett fra klasserommet.

— Jeg husker at jeg tenkte: «Skal jeg nå begynne rett på studiet og deretter ut i det farlige jobblivet, og så var livet satt?».

Det endte med at han i stedet valgte å reise jorda rundt alene, før han blant annet tok befalsutdannelsen i Forsvaret og studerte russisk i Russland. Så lokket NHH ham tilbake til Bergen. Da var han klar.

— Jeg opplever at siviløkonomutdannelsen ga meg veldig mange muligheter for hva jeg kunne jobbe med senere. Og så var jo studenttilværelsen i Bergen helt fantastisk!, sier han entusiastisk.

— Den vil jeg høre mer om!

— Jeg har alltid vært en veldig aktiv person, en som involverer seg i mye og er nysgjerrig på alt mulig.

Slik starter han fortellingen om studietiden, der foreningslivet spilte en viktig rolle. Det tyngste vervet han hadde, var som nestleder og fagpolitisk ansvarlig i studentforeningen på NHH. I tillegg rakk han å bestige de mange fjellene som omkranser studentbyen. Han var aktiv turleder i Bergenstudentenes turlag og DNT, og hadde en deltidsjobb på Sandviken psykiatrisk sykehus.

De gode minnene fra studietida, koker Eskelund ned til en spesiell vin. Under studentuken i Bergen, som passende nok kalles UKEN, ble det solgt en flaske vin som «alle» drakk. På baksiden av vinen fra 1998 sto et sitat han aldri kommer til å glemme: «Det var ikke på grunn av gleden over dagene som var, men på grunn av frykten for dagene som ville komme, at vi våket våre studenternetter». Med andre ord skal man nyte studenttida før arbeidslivet kommer og banker på døra.

Hjerte for studentforeningene

Nå er det Eskelund som skal våke over studentene. Forgjengeren hans, Lisbeth Dyrberg, gikk nylig av med pensjon etter 21 år i direktørstolen. Jobben kommer ikke uten ansvar, når man skal lede et konsern som har en årlig omsetning på cirka 1,4 milliarder kroner.

Koronarestriksjonene har rammet studentene hardt. Etter halvannet år med restriksjoner vil Eskelund blant annet bruke midler fra Kunnskapsdepartmentet til å videreutvikle psykiske helsetjenester.

— Så har jeg nok også et ekstra engasjement for studentforeningene. Studentlivet handler så mye om å utvikle seg som menneske, og det gjør man i relasjon med andre, sier han.

Han illustrerer det bankende hjertet for studentforeningene med et eksempel fra egen studietid. Da ble han med på et kurs i standardlatin dans, som Bergenstudentenes idrettslag arrangerte.

— Jeg var kanskje litt interessert i en jente der, som gjorde at jeg ble med på det, sier han, etterfulgt av en liten latter, før han fortsetter:

— Men uansett, du blir kjent med andre på en fantastisk måte fordi du blir tvunget inn i dialog med folk.

Nå håper han at studenthuset i St. Olavsgate 23, som SiO kjøpte tidligere i sommer, vil knytte studentene tettere sammen.

— Det er jo et vanvittig mulighetsrom, sier direktøren om kjøpet.

Les også: Betalte 33.484 kr for en SiO-leilighet hun aldri har bodd i

Vil jobbe for flere boliger

Universitas møter Eskelund i Blindernveien 6, der det nybygde Blindern Studenthus står. I løpet av tiden vi sitter mellom de ferske studentboligene og prater om SiO sine tjenester, holder spente studenter på med å bære flytteesker inn i hvitmalte rom. Til sammen drifter SiO 9000 studentboliger. De skal være billigere å bo i enn leiligheter på leiemarkedet. Men selv om et nytt semester er like rundt hjørnet, har ikke alle studenter et sted å bo.

— 4487 studenter står fremdeles i kø for å få studentbolig i Oslo. Hva skal du som ny SiO-direktør gjøre med det?

— Det er et viktig område å ta tak i, fordi det trengs flere boliger. Heldigvis er det noen boliger som er under utvikling, så vi vet det blir flere. Det er likevel klart at det å jobbe opp mot plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, jobbe godt opp mot andre eiendomsaktører og se hvilke områder det kan være fint og naturlig å bygge, er noe jeg vil prioritere, sier Eskelund.

Bolig er ikke et ukjent arbeidsområde for ham. Han kommer rett fra en stilling i konsernledelsen i Boligbyggelaget USBL. Eskelund har vært innom nærmest alle tjenestene SiO har (se faktaboks) i løpet av arbeidskarrieren. Var det SiO-direktør han drømte om å bli som barn?

— Jeg er neimen ikke helt sikker på hva jeg drømte om å bli som barn, men jeg så ganske tidlig at jeg er veldig glad i å jobbe med mennesker.

En lederspire vokste fram. I 13 år har han hatt personalansvar. Denne jobben er hans åttende lederstilling.

— Hva er det som er så bra med å være leder?

— Jeg synes det er gøy å lykkes gjennom andre. Å se at man sammen med medarbeidere når felles målsetninger gjennom å støtte og coache dem. Det gir meg mye mer enn å levere en sak alene.

— SiO har ofte fått kritikk for høye lederlønninger. Din forgjenger hadde 2,19 millioner kroner i årslønn inklusive godtgjørlser. Hva tenker du om denne kritikken?

— Jeg har fått med meg at det har vært et tema, og det har vært styret og styreleder som i hovedsak har svart på de spørsmålene. Det er styret som har ansatt meg og står for den delen. Det jeg kan si, er at jeg har omtrent samme kompensasjon som Lisbeth, kanskje noe under, og det er vel sånn det er.

— Vi lurte på om du ville ligge på samme lønnsnivå.

— Ja, og det gjør jeg omtrent, men det er jo ikke lønn man går etter for å få denne jobben. Det er veldig mye annet som er viktig og motiverende.

Les også: Byrådet gir ytter­li­gere 800.000 til studenters psykiske helse

Vil komme oss i tale

Ydmyk og lyttende, men også typen som gir full gass. Slik beskriver han seg selv. Egenskapene kommer godt med i en stilling som kan forvente å motta kritikk fra flere hold, spesielt når det gjelder boligpolitikk. Er han klar for det?

— Jeg tenker at det å lytte til enhver stemme og ytring er noe jeg veldig gjerne vil gjøre. Men beslutninger om bolig og priser er ikke ting som fattes enkelt. Man må gjøre nøye vurderinger, og dialog må man ha. Viktige beslutninger fattes ikke uten involvering og høring fra studentene. Inntrykket mitt er alle ansatte i SiO gjør det som er til det beste for studentene.

Da vi møter ham, har det bare gått fire dager siden han startet i jobben. Det har vært mange dokumenter å lese, noe han sier han gjør utenfor arbeidstid. Andreas Berggren Eskelund sin leder-metode er nemlig å møte og prate med folk.

— For det å treffe ansatte, studenter, nøkkelpersoner i utdanningsinstitusjonene — det å bygge det nettverket som skal til — det er det som gjør at jeg kan få den innsikten og forståelsen av hvordan skal jeg gjøre denne jobben best mulig, og få SiO til å nå målene for studentene, sier han.

— Den forrige SiO-direktøren var relativt taus overfor Universitas. Det får være hennes sak. Kan vi forvente å få deg i tale fremover?

— Ja, jeg tenker at jeg stiller opp på intervjuer. Noen ganger er jeg den rette personen til å tale, andre ganger er det andre i organisasjonen som er rett. Men det er klart at dere må kunne kontakte meg og spørre meg om ulike ting.