Ny app skal hjelpe gutter til å snakke om psykisk helse – minner om Escape Room

I en tid hvor studenter er mer ensomme og unge menn topper selvmordsstatistikken, skulle de tre studentene Gia-Clara Stenseng Molven (21), Ingrid Rønningen (21) og Kaja Hagen (28) i fjor samarbeide om en tverrfaglig eksamensoppgave ved Høyskolen Kristiania (HK).

– Gjennom arbeidet kom vi over Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse fra 2018. Den kunne avsløre at unge gutter var underrepresenterte blant diagnostiserte med angst og depresjon. Samtidig var selvmordsstatistikken betraktelig høyere.

Det sier Ingrid Rønningen, som er bachelorstudent i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling ved HK.

Funnene fra undersøkelsen gjorde at jentene stilte spørsmål ved hvordan man bedre kan møte disse utfordringene. Svaret ble ideen om en app: «Let’s Challenge». Appen er designet som et spill, og skal sette lys på tematikken rundt psykisk helse blant gutter.

I første etappe var det hele en eksamensoppgave uten en forventing om at ideen kunne realiseres. Så begynte imidlertid ballen å rulle. Jentene fikk muligheten til å levere inn eksamensoppgaven i en konkurranse arrangert av Kavlifondet, som en del av en satsing på sterkere bånd mellom samfunnsnyttige prosjekter og teknologi.

Jentenes idé gikk helt til topps, og de fikk tildelt en sjekk på 6000,- som skulle åpne dørene for å videreutvikle prosjekt «Let’s Challenge».

Les også om utenlandsstudiene du ikke finner i brosjyrene: Mastergrad i piano og førstegangstjeneste for katolske prester.

Alle lavterskeltilbud er velkomne

Det finnes mange teorier om hvorfor det er vanskelig for gutter å snakke sammen.

Vidar Torbjørnsen er prosjektleder for Studenttelefonen hos Mental Helse, et gratis og anonymt lavterskeltilbud for alle studenter og elever som trenger noen å snakke med. Han sier det dessverre fortsatt er mye tabu blant gutter rundt det å fortelle noen om at livet ikke alltid er like enkelt.

– Dette går nok mest på at gutter ikke like lett som jenter snakker om det som er vanskelig og vondt. Arv og miljø spiller nok også inn, og mange har med seg fra oppveksten at man skal holde ting for seg selv, sier han.

Siden Studenttelefonen åpnet i februar, har de fleste henvendelsene vært fra kvinner, forteller Torbjørnsen. Han sier det kan virke som om jenter i større grad leser seg opp på, og søker etter de tilbudene som finnes. Likevel ser han en positiv utvikling hos guttene.

– Etter at «Rådebank» ble vist på TV, opplevde vi en markant økning av unge menn som tok kontakt. All erfaring viser at serier, dokumentarer og lignende som omhandler psykisk helse, gir mange en «dytt» til å ta kontakt.

Torbjørnsen har troen på en slik app, og på at oppbyggingen vil treffe målgruppa som lever ut mye av livet sitt digitalt.

– Alle typer lavterskeltilbud er velkomne når det gjelder å bedre de unges psykiske helse. Spre budskapet, del ut info på sosiale medier, på lesesaler, kantiner, og i andre fellesområder. Det viktigste er å snakke om det.

Et verktøy for følelsene

– Dette kunne vært et fint verktøy for Leif 14 år.

Det sier Leif-Erik Sørensen (24). Han studerer grafisk design på HK, og har engasjert seg i arbeidet for åpenhet om psykisk helse. Han sier appen kan være et godt verktøy for å starte en samtale om psykisk helse, og en mulighet for å sette ord på følelser som mange sitter med.

Selv fant han det vanskelig å snakke med sine guttevenner om ulike utfordringer i oppveksten. Her opplevde han også et skille internt i guttegjengen, basert på legning.

– Jeg søkte først og fremst hjelp hos familie og hos mine jentevenner. Senere var det lettere å snakke med homofile enn med heterofile guttevenner. Dersom man har måttet komme ut av skapet, har man også tenkt gjennom og funnet et språk for følelsene sine.

Han ser en klar forskjell i hvordan gutter og jenter snakker med venner om følelsene sine, der jentene er flinkere på den daglige oppdateringen.

– Det sitter lenger inne for gutter å ta kontakt før det virkelig er alvor, og man har det ordentlig kjipt.

Og det kan se ut til at det er mange gutter som har det kjipt. Selv om det er i mindre grad enn jenter, svarer halvparten av guttene at de ofte eller svært ofte føler seg ensomme, isolerte eller mangler noen å være sammen med, ifølge SHoT-undersøkelsen 2021. Kanskje kan en app hjelpe for å sortere tankene?

– Minner om Escape Room

Appen fungerer som et spill hvor deltakerne kan sende inn forslag til utfordringer de vil jobbe med. Det vil så være mulig å bygge et team bestående av kjente og ukjente, som sammen skal gripe fatt på utfordringene.

– Et eksempel på en utfordring kan være det såkalte «ensomhetskammeret». Utfordringen kan innebære et ønske om å minske ensomhet eller å bekjempe selvmordsstatistikken.

Det forklarer HK-student i Tjenestedesign, Kaja Hagen, til Universitas over telefonen. Hun har sentral rolle i utformingen av appens design. For å tydeliggjøre hvordan spillet vil fungere, trekker hun linjer mellom Let’s Challenge og Escape Room.

– I likhet med Escape Room, handler appen om å utvikle ulike verktøy, eller gi råd for å kunne komme videre, og til slutt gjennomføre utfordringen.

Gia-Clara Stenseng Molven legger til at spillet og utfordringene skal være tilgjengelig for alle gutter, uavhengig av om de føler de har behov for psykisk helsehjelp eller ikke.

Møtes på andre arenaer

Psykologspesialist Peder Erlend Anda synes appen er en kjempeidé, og at den vitner om et ønske om å møte gutter der de er, med en spill-løsning og i det digitale.

– Det er mye som er riktig tenkt her. Samtidig er det fint å se at jentene som står bak ideen evner å sette seg inn i guttas «verden». Det at det legges opp til samarbeid, istedenfor at man skal sitte alene, er også veldig lurt.

Gutter og jenter har ofte ulike ting de ønsker å få ut av det psykiske helsetilbudet, viser funn fra «Hvordan hjelper vi gutta?», en fagplan for arbeid rettet mot gutter hos helsesykepleierne i Norge.

En kartlegging blant gutter i ungdomsskolen og videregående skole fant at de helst ønsket seg temakvelder om trening og kropp, prestasjon og stress, og selvbilde og psykisk helse. Spesialtilpassede innganger til samtalene, og et fokus på hvordan temaene presenteres, vil kunne fjerne noe av misoppfatningen om at det finnes en motsetning mellom maskulinitet og det å oppsøke psykisk helsehjelp.

Peder Anda mener det er viktig at appen tar opp guttenes hverdagsproblemer, og snakker om dem på deres premisser.

– Å ta opp temaer som konsentrasjonsvansker, kjærlighetssorg, slåssing eller mobbing vil forhåpentligvis gjøre guttene mindre skeptiske enn hvis det handler om angst og diagnoser. Da tror jeg mange gutter vil kjenne seg mer igjen.

Han ser appen som spesielt viktig for studenter i et år som har vært vanskelig for mange. Han sier gutter ofte møter og snakker med vennene sine på andre arenaer enn jenter.

– De er på treningssenteret, i organisert idrett og andre felles aktiviteter. Alt dette har vært utilgjengelig lenge. Da er det nærliggende å tro at mange gutter har hatt det ekstra vanskelig.

Likevel er det viktig å ta i betraktning hvor sammensatte temaer som omhandler psykisk helse er, mener Anda. Dersom spillet er tenkt til å løses med rette og gale svar, vil dette kunne føre til en forenkling.

– Det er vanskelig å sette to streker under svaret. I terapi snakker vi ofte om prosesser, og det å komme frem til en helhet. Dermed kan ikke problemstillingene som skal løses i spillet legges opp med kun én riktig løsning.

Les også: Fem stemmer om det som finnes mellom stillhet og stimuli.

Forebyggende effekt

Jentene håper appens design gjør at målgruppen vil oppleve den som engasjerende på lik linje med andre spill.

– På denne måten vil det bli en «snakkis» i guttegjengen som gjør at flere benytter seg av appen, håper Kaja Hagen.

Hun forteller at det innenfor hver utfordring vil utvikles en chatfunksjon. Når spillerne har løst ensomhetskammeret eller en av de andre oppgavene, skal det på den måten være mulig å oppsøke relevante fagpersoner som jobber med ensomhet, som kan veilede dem videre.

Håpet er at appen skal kunne ha en forebyggende effekt slik at unge gutter kan søke hjelp før det er for sent, forteller jentene. Appens målgruppe er derfor unge gutter i alderen 18-24 år.

– På denne tiden i livet gjennomgår man en identitetsforming hvor man kanskje er ekstra sårbar for ytre stressfaktorer. Eksempelvis hvis du er ferdig på videregående, skal flytte til en ny by og kanskje opplever ensomhet midt i det hele, forklarer Kaja Hagen over telefonen.

Leif-Erik Sørensen tror appen kan være en god øvelse for de som har søkt etter informasjon, samtidig som det kan peke dem videre dersom de har behov for det. Likevel mener han det er viktig at appen er rettet mot riktig målgruppe. Slik den er forespeilet nå, tror han at spillelementene vil kunne fenge en yngre målgruppe enn det som er tiltenkt.

Psykolog Peder Anda tror også det er viktig å være tydelig når man bestemmer seg for en målgruppe, og da særlig blant gutter.

– Generelt er det et stort spenn i gutters utvikling og følelsesliv. Noen kan være svært umodne, mens andre er bråmodne, selv om de er på samme alder. Det er viktig å kommunisere at det å søke hjelp er mestring, ikke et nederlag.

Selv om Sørensen ser for seg at spill-ideen vil trekke noe yngre gutter mot appen, er han enig i at budskapet er godt.

– Jeg vet ikke om Leif 20 år ville hatt like stort utbytte som Leif 14. Samtidig vil det være et fint første møtet med det å sette ord på hva man føler, uansett alder, avslutter han.

Les også: –Vi kan ikke ødelegge naturen uten å ødelegge for oss selv.