Ny studieplan kan hemme studenters studieløp:
– Det gjør veldig mye med motivasjonen
Ny studieplan gjør at studenter ved Oslomet ikke kan forbedre karakterer på gamle emner. Nå er studentene redd dårlig kommunikasjon kan føre til at flere ikke kommer inn på master.
Endringer i programplanen rammer få studenter
Anne Britt Djvue, instituttleder for sosialfag ved Oslomet
Det burde være ønskelig fra universitetets side at studentene gjør det best mulig
Erlend Strand, sosionomstudent
Nye nasjonale retningslinjer for helse- sosialfagutdanningene (Rethos) ble innført høsten 2020 for de nye studentene ved Oslomet. Målet er å definere sluttkompetansen for hver utdanning og å utgjøre en minstestandard for kompetanse.
Overgangen til den nye studieplanen var dog ifølge flere studenter underkommunisert.
– Det må vi ta til etterretning, og se på om vi kan bedre informasjonsflyten i lignende situasjoner fremover, sier Anne Britt Djuve, instituttleder for sosialfag ved Oslomet.
Nora Emilie Hals Berg og Erlend Strand studerer sosialt arbeid innen sosionomstudiet på Oslomet. De er på sitt andre år i bachelorløpet.
– Jeg hadde i utgangspunktet planer om å bare fullføre bachelorgraden min uten å virkelig måtte slite meg ut for å få bra nok snitt til å ta master, sier Strand.
– Og så var planen min å ta et år etter bachelorgraden min og ta opp fag og forbedre karakterer, og så ta master etterpå. Men jeg har innsett at det går jo ikke nå fordi vi kommer ikke til å få lov til å ta opp fag når vi er ferdige med bachelor.
Djuve forklarer i en e-post til Universitas at den nye studieplanen har såpass ulike emner fra den gamle at noen av dem ikke overlapper, som vil si at de nye ikke kan innlemmes i en bacholorgrad med den gamle studieplanen.
Men studentene trenger ikke å starte hele bachelorløpet på nytt for å fullføre graden med ny studieplan. De kan få godkjent et helt studieår.
— De som nå går andre år i gammel programplan kan derfor starte om igjen på andreåret, sier Djuve.
I det tilfellet vil studentene etter endt bachelorløp, ha muligheten til å forbedre karakterene sine i alle emner fra andre- og tredjeåret.
Les også: Kodekrangel på Blindern - bekymret for smittevernet
– Motivasjonen helt på bunn
– Vi forstår at overgang til nye programplaner kan være en kilde til frustrasjon hos studenter på bachelorprogrammene sosialt arbeid og barnevern, sier Djuve.
Instituttlederen påpeker at overgangen har vært kommunisert til studentene via Canvas. De har også vært i dialog med studentenes tillitsvalgte.
Nora Berg mener informasjonen burde kommet tidligere:
— Hvis informasjonen var på nettsidene, og var tilgjengelig før høsten [2019], så kunne flere av oss vurdere å vente et år med å begynne der.
– Det gjør veldig mye med motivasjonen. Allerede på grunn av alt som skjer med koronarestriksjoner, så er motivasjonen helt på bunn. Jeg sovner i Zoom-forelesninger, jeg klarer ikke holde meg våken. Jeg sliter med å åpne pensumbøkene, jeg får bare avsmak, sier Strand.
Frustrasjonen hos studentene Universitas har snakket med er av en betydelig sort, og de mistenker at årsaken til at de ikke kan ta opp utgåtte emners eksamener hovedsaklig er økonomiske. Den mistanken avviser universitetet:
– Det er betydelige praktiske utfordringer knyttet til å avholde eksamen i emner som ikke lenger eksisterer. Som en kompensasjon for bortfallet av muligheten til å gå opp neste semester har vi etablert mulighet til å forbedre karakterer ved ny/utsatt eksamen, sier Djuve.
Ifølge forskriftene for Oslomet har studentene kun krav om nytt eksamensforsøk dersom de enten ikke har bestått eller har gyldig fravær.
– Både tidligere og nå har det vært og er svært få studenter som benytter seg av denne muligheten. Begrensningen i muligheten til å gå opp gjentatte ganger som følge av endringen i programplaner rammer dermed få studenter og de økte kostnadene våre til sensur er i dette tilfellet små.
Les også: Rolf Martin Aspenes er ny leder av studentparlamentet ved Oslomet
Studentenes beste
Men roten av problemtreet er imidlertid lite fruktbar. Studentene beskriver kommunikasjonssvikt og en følelse av ikke å bli lyttet til.
– Jeg synes det er ironisk at vi som sosionomstudenter lærer at vi skal være imøtekommende og lytte til folks behov, men at vi blir behandlet helt motsatt, sier Strand.
– Det burde være ønskelig fra skolen sin side at studentene gjør det best mulig, og at motivasjonen holdes oppe. Jeg synes det rart at skolen ikke ser at det her påvirker motivasjonen negativt.
Djuve oppklarer at dersom noen studenter som mangler enkeltemner og/eller har opphold i sine studier for å gjennoppta emner, vil det foretas en vurdering om hvorvidt studenten skal få innpass i nytt studieprogram. Vurderingen vil gå ut fra hvilke konkrete emner som mangler.
Les også: SiO tapte slaget om St. Olavs gate 32 – kjøper vil lage boutiquehotell