Holder seg hjemme: Mange nigerianske studenter tør ikke komme på universitetet etter en voldsom bølge av kidnappinger nordvest i landet. Her fra Ahmadu Bello University i Zaria.
Holder seg hjemme: Mange nigerianske studenter tør ikke komme på universitetet etter en voldsom bølge av kidnappinger nordvest i landet. Her fra Ahmadu Bello University i Zaria.Foto: Chippla Vandu / Wikimedia Commons

Tusenvis av studenter bortføres i Nigeria.

–⁠ Folk vil droppe ut eller la være å studere

Nigerianske studenter kidnappes for løsepenger, og både lokale og nasjonale myndigheter sliter med å få bukt med problemet. Nå er mange studenter redde for å komme på campus.

–⁠ Folk tør ikke bruke veiene for å komme seg til campus lenger. De som har råd, tar tog. De som ikke har råd, blir hjemme eller dropper ut.

Det forteller Honest Offor (32) på telefon fra Nigeria til Universitas. Offor er masterstudent i freds- og konfliktstudier ved det nigerianske forsvarsakademiet i Kaduna i det nordvestlige Nigeria. Dette området har de siste fem månedene vært utsatt for en rekke angrep der væpnede grupper tar seg inn på utdanningsinstitusjoner og kidnapper studenter. Siden desember er minst 730 studenter bortført og holdt som gisler til det er blitt utbetalt løsepenger, ifølge UNICEF.

Nå frykter mange for livet.

Se også egen faktaboks om studentbortføringene i Nigeria nederst i saken.

Tre studenter funnet døde

Den 20. april ble en ansatt drept og et ukjent antall studenter bortført da bevæpnede kidnappere stormet inn på Greenfield University, som tidligere hadde unngått angrep. Universitetet sier at minst tjue studenter er savnet.

23. april ble tre av de bortførte studentene funnet døde i en landsby nær campus.

Les også: Fra håp om demokrati til ekstrem undertrykkelse: Egypts skjebne­svangre historie siden den arabiske våren

«Vestlig utdanning er synd»

–⁠ Kidnappinger i Nigeria er ikke noe nytt.

Det sier Morten Bøås, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

I 2014 ble 276 jenter fra byen Chibok nordøst i Nigeria kidnappet av Boko Haram, en islamistisk militant gruppe hvis navn betyr «vestlig utdanning er synd».

Gruppen har sin base i Nord-Nigeria, og drar nytte av områdets preg av fattigdom, ulikhet, korrupsjon, statlig forsømmelse og politisk maktmisbruk, samt religiøs radikalisering, ifølge SNL.

Kidnappingene og den påfølgende kampanjen #BringBackOurGirls skapte mye oppmerksomhet verden over, frontet av blant andre skuespilleren Emma Watson, og tidligere førstedamer som Michelle Obama og Hillary Clinton.

Av de 276 jentene er over 100 fortsatt savnet. De som har klart å unnslippe har fortalt til blant annet National Geographic og BBC om tvangskonvertering til islam, tvangsekteskap med Boko Harams krigere og seksuelle overgrep.

Kriminelle gjenger kopierer metodene

Det som imidlertid er nytt med disse angrepene er omfanget, og det at disse gruppene bortfører folk fra større utdanningsinstitusjoner, ifølge Bøås.

Han ser kidnappingene i en større sammenheng.

–⁠ Dette er egentlig to separate trender. På den ene siden har man Boko Haram, som forsøker å stoppe vestlig, og dermed «uislamsk», utdanning. På den andre siden har man rent profittmotiverte kidnappinger, som er de vi ser i nordvest-Nigeria nå.

Nå er det ikke lenger bare Boko Haram som står for kidnappingene, men også andre kriminelle gjenger. Noen av disse jobber for Boko Haram, mens andre kun kopierer metodene deres for å kunne kreve løsepenger av studentenes familier og lokale myndigheter, ifølge Africanews.

Stor forskjell på fattig og rik

Bøås mener eskaleringen den siste tiden kommer av en kombinasjon av flere faktorer. Som følge av koronapandemien, er mange afrikanske land i økonomiske vanskeligheter. Antallet kriminelle handlinger økt under pandemien, ifølge The Guardian.

Ulikheten i landet er stor, og rik og fattig bor tett på hverandre. 40 prosent av nigerianerne lever under fattigdomsgrensen. I Lagos-området kan 92 prosent av befolkningen lese, mens i områdene der Boko Haram har sin base, er tallet under 20 prosent, ifølge UNESCO. Dermed er veien ut i kriminalitet kort for mange.

Forhandler med kuer

–⁠ Disse kidnappingssakene håndteres i all hovedsak på lokalt nivå, av en guvernør eller borgermester. De gir kidnapperne penger, et hus, en bil, kanskje en ku, og så slippes gislene fri, sier Bøås.

Han legger til at det er kjent at mange av kidnapperne som blir tatt, tilbys amnesti av lokale myndigheter. Sakene løses dermed raskt, og relativt uproblematisk. Dette gjør at det fremstår som en enkel måte å tjene store penger på, eller skaffe seg en bil eller et hus. Studentene løslates, men det er ingen insentiver for kidnapperne til å la være å kidnappe nye.

Mange av kidnapperne som blir tatt, tilbys amnesti

Morten Bøås, Seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt

Vil bidra til økte forskjeller

Honest Offor tror konsekvensene kan bli katastrofale for regionen dersom angrepene får fortsette. Kaduna er allerede en av de delstatene i landet der færrest kan lese og skrive.

–⁠ Folk vil droppe ut eller la være å studere. Dette vil igjen bidra til fattigdom, økte forskjeller og mange vil ikke kunne nå sitt fulle potensiale. De fleste skolene i Kaduna er nå stengt. Det er akkurat dette grupper som Boko Haram vil, sier han.

Bekymret: Masterstudent Honest Offor tror bortføringene vil få dramatiske konsekvenser for utviklingen i nordvest-Nigeria. Foto: Privat
Bekymret: Masterstudent Honest Offor tror bortføringene vil få dramatiske konsekvenser for utviklingen i nordvest-Nigeria. Foto: PrivatFoto: privat

En spent situasjon over hele landet

Angrepene sees i sammenheng med en forverring av sikkerhetssituasjonen i landet som helhet. President Muhammadu Buhari uttalte i januar at landet var i en nødssituasjon som følge at de mange og komplekse utfordringene landet står overfor. I nord-øst kommer det stadig til trefninger mellom regjeringsstyrker og militante islamistiske grupper, som Boko Haram og IS i Vest-Afrika-provinsen (ISWAP).

Angrep fra sistnevnte har de siste ukene gjort at hjelpeorganisasjoner ser seg nødt til å innstille sitt arbeid, i frykt for sikkerheten til sine medarbeidere. Dette inkluderer også Flyktninghjelpen, og generalsekretær Jan Egeland har bedt det internasjonale samfunnet og Nigerias regjering om å gjøre mer for å bedre kårene for hjelpearbeidere.

Nigeria er i tillegg plaget av utbrytergrupper i sør, kidnappinger utført av pirater utenfor kysten, og økende politi- og militærvold mot sivile over hele landet, ifølge en sikkerhetsanalyse fra Africacenter. Da presidenten i nabolandet Tsjad, Idriss Déby døde 19. april etter å ha blitt skutt av opprørere, økte frykten for at dette kunne forverre situasjonen i Nigeria ytterligere.

Under Déby har Tsjad stått i bresjen for bekjempelse av jihadisme, som ofte forflytter seg på tvers av landegrenser. I tillegg har bortføringene av studenter i nordvest økt fra desember av.

Setter sin lit til myndighetene

Det har vært generelle protester mot sikkerhetssituasjonen i landet, men studentene deltar ikke i noen stor grad i dette.

Honest Offor forteller at studentene er redde for å ta til gatene.

–⁠ Disse bandittene er folk man ikke vil legge seg ut med, og det er ikke lurt for studentene å samle seg i større grupper nå. Vi setter vår lit til nasjonale og lokale myndigheter, sier han.

Løsningen, mener Offor, er å se hva som ligger bak angrepene, nemlig ulikhet og fattigdom.

–⁠ På universitetet lærer vi om aggresjon-frustrasjonsteorien. Bak enhver aggresjon, ligger det en frustrasjon. Hvorfor føler folk at de må bortføre andre mennesker, spør han.

Det er trist at presidenten bare sitter og ser på

Honest Offor, masterstudent i Freds- og konfliktstudier

Han mener også det ligger en hel struktur som må håndteres, bak de kriminelle bandene.

–⁠ Vi må finne ut hvor de får våpnene fra, og dermed hvem det er som sponser denne terroren. Det hjelper ikke å betale bandittene løsepenger. Så lenge de har tilgang til ammunisjon og våpen, så vil de fortsette.

Les også: Salg av St. Olavs gate 32: Kritiserer regje­ringen for å ha prioritert profitt fremfor studentene

Gikk til valg på å beskytte nigerianerne

Så langt er ingen tiltalt for noen av bortføringene. Bøås mener at Nigerias føderale styresett enn så lenge gjør at kidnappingene vil fortsette å løses på lokalt nivå.

–⁠ President Buhari vet at dersom man skulle sendt inn militæret eller det føderale politiet for å stoppe kidnappingene, vil dette føre til sivile dødsfall, sier Bøås.

–⁠ Han høster fremdeles lovord for å ha reddet en del av jentene fra Chibok, og vil ikke blande seg inn før han må.

Honest Offor mener de nasjonale myndighetene må komme på banen, som en del av sine grunnlovsfestede plikter overfor befolkningen.

–⁠ President Buhari gikk til valg på at han skulle beskytte nigerianere mot terrorisme og forbedre sikkerhetssituasjonen. Det er trist at han nå bare sitter og ser på, sier han.

Morten Bøås tror ikke dette i seg selv vil være dråpen som får begeret til å renne over for Nigeria. Når kidnappingene er utført av kriminelle bander, vil de være interessert i å forhandle kjapt. De har ingen grunn til å behandle gislene dårlig, med mindre de gjør opprør, mener Bøås.

Å holde på gislene over lang tid, er både farlig og dyrt, hevder han. Det gjenstår å se om dette vil bli et langvarig problem, for å kunne si noe om represalier fra myndighetene og påvirkningen på Nigerias ellers spente sikkerhetspolitiske situasjon.

Samarbeid om terrorbekjempelse

Som en siste kommentar på telefonen fra Kaduma forteller Offor at han tror på et transnasjonalt samarbeid for å bedre sikkerhetssituasjonen i Vest-Afrika generelt.

–⁠ De problemene vi har i Nigeria, er de samme som de har i Tsjad og Niger. Dersom vi kunne samarbeidet, både med andre land i Afrika som har kunnskap om terrorbekjempelse, men også globalt, ville vi kunne funnet løsninger som hadde gagnet oss alle sammen.

Les også: Kjemper for en demokratisk framtid: –⁠ Vil ha et militære som forsvarer oss, ikke kjemper imot oss