Stine (25) er ny styreleder i SiO

— Jeg vil påstå at jeg fikk den beste praksisplassen.

Egentlig sto SiOs nye styreleder uten praksisplass denne våren. Men da ledervervet brått ble ledig i slutten av februar, var Stine Johannessen plutselig ansvarlig for den største studentsamskipnaden i landet. Med det følger også 890 medarbeidere og en omsetning på om lag 1,1 milliarder i året.

Johannessen var nestleder i SiO-styret, men tok midlertidig over som styreleder etter Jonas Virtanen, som gikk av grunnet personlige årsaker i februar. I forrige uke ble hun valgt som fast styreleder i SiO av Velferdstinget.

For Johannessen, som studerer HR, organisasjonspsykologi og ledelse ved Høyskolen Kristiania, kunne muligheten knapt ha kommet på et mer passende tidspunkt. Og hun gnistrer av engasjement når vi spør henne om hva hun kan bringe med seg fra studiene i stillingen.

— Så mye! Både teori og praksis går hånd i hånd der. Nå gleder jeg meg veldig til å samarbeide med den nye administrerende direktøren, og ikke minst muligheten til å lede en så stor organisasjon, sier hun.

Ansettelsen av Andreas Berggren Eskelund som ny administrerende direktør i selskapet kommer vi snart tilbake til. Først skal vi bli bedre kjent med den 25-år gamle bergenseren, som uhøytidelig kan smykke seg med tittelen Oslos mektigste student.

Les også: SiO med underskudd på 33 millioner i 2020

Forstår mye av SiO-kritikken

Johannessen har allerede en bachelor i europastudier fra NTNU. Her startet også den studentfrivillige reisen, som hun selv kaller den, med engasjementer i flere studentfrivillige organisasjoner. I perioden 2018—2019 satt hun heltid som nestleder i Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Hun har også et verv bak seg i Norsk studentorganisasjons velferd- og likestillingspolitiske komité.

— Da jeg flyttet til Oslo høsten 2019, var planen at jeg ikke skulle ta på meg flere verv, sier Johannessen og ler.

Samme høst ble hun valgt inn i SiOs hovedstyre.

Den nyvalgte styrelederen sier hun alltid har hatt et sterkt engasjement for studentvelferden. Samtidig medgir hun at det også kan være vanskelig å finne den rette balansegangen mellom sakene som er til det beste for studentene, og organisasjonen hun nå leder.

— På den ene siden er jeg jo selv student og tenker at disse sakene må vi jo selvfølgelig gjøre noe med. Men det beste for SiO er som regel også det beste for studentene. Denne balansen tror jeg det er viktig å ha med i bakhodet.

— Kan dette også være vanskelig for oss utenfor SiO å få grep om?

— Ja, jeg tror kanskje det. Men vi har alltid studentene i fokus. Det vil alltid være en del kritikk, og mye av den kan jeg godt forstå. Som student sitter jeg jo selv med mange av de samme tankene. Men så lenge SiO kan ha lavere priser enn markedet generelt og levere gode tilbud, vil det være til nytte for studentene.

På spørsmål om hva som blir hennes kjernesaker som styreleder, svarer Johannessen at det viktigste i første omgang blir å få tilbudene opp på beina igjen for studentene, nå som treningssentrene og de aller fleste kantinene holder stengt.

— Men i en verden post-korona ønsker jeg meg et tettere samarbeid med institusjonene, spesielt de mindre. Nå ser man en overvekt av tilbud sentralisert på Blindern, sier Johannessen og peker på oppholdsrommet vi nå sitter i, på Høyskolen Kristianias campus i Oslo sentrum.

— Her finnes det verken en SiO-kantine eller noe annet i umiddelbar nærhet. Så jeg tror vi må jobbe litt med å legitimere SiO blant de mindre institusjonene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Les også: Arbei­der­par­tiet på bunnivå blant norske studenter – jevnstore med SV

En god lytter

Som leder vil Johannessen beskrive seg selv som jordnær, rolig og flink til å lytte.

— Og jeg er ganske god på krisehåndtering, skyter hun inn og ler.

— Det er nok noe jeg tar med meg fra studiene.

— Har det rukket å bli noe krisehåndtering så langt, da?

— Noe vil jo være konfidensielt, sier hun lurt.

— Men det var en ganske stor overgang å bli kastet inn som styreleder på en to minutters telefonsamtale. De to første ukene opplevdes litt som et kaos fra ende til annen, men så lenge man beholder roen, går det som regel bra. SiO har også en bunnsolid administrasjon, og det har vært til stor hjelp.

Johannessen forteller at styrelederens viktigste oppgave først og fremst er å lede styremøtene samt å holde kontakten med den administrerende direktøren. Mens den administrerende direktøren i større grad har ansvaret for den daglige driften i organisasjonen, er det styrelederens oppgave å fronte avgjørelsene SiO tar, utad, blant annet i media.

— Jeg hadde egentlig sett for meg at denne delen av jobben skulle være mye verre, men de fleste sakene har vi jobbet så mye med at du til slutt føler deg veldig trygg på dem.

— I tillegg sitter du med en annen innsikt enn hva som kanskje kan komme frem i nyhetsbildet blant studentene, sier Johannessen.

Hun legger til at hun ikke er blind for deler av kritikken som rettes mot konsernet.

— Det er en kompleks bedrift med mye forskjellige ansvarsområder, og ikke minst med en veldig forskjellig størrelsesorden. På den ene siden har du psykologtjenesten som er subsidiert av både kommunen og helsemyndighetene. Så har du SiO Bolig, som også er den klart største biten av det vi tilbyr.

— Når vi er inne på dette med bolig: Kritikken av SiOs leiepriser har vært ganske hard over lengre tid nå. Hva tenker du om den?

— Som privatperson tenker jeg kritikken er legitim, men jeg tror man argumenterer litt på feil plass og mot feil organisasjon. Vi er nødt til å forholde oss til de tilskudds- og kostnadsrammene vi har for å bygge studentboliger. Leieprisene våre er kostnadsdekkende, som betyr at vi ikke prøver å få noe fortjeneste på det vi gjør, og det er et viktig moment å ha med seg.

Johannessen understreker at SiO heller ikke er immune mot markedet, og at andre aktører vil kunne stå i fare for å overta, dersom SiO slutter å tilby studentboliger.

— Da vil de bli mye dyrere, så det er mange hensyn å ta i sånne saker, sier hun.

Forandring fryder

Den kommende styreperioden til Johannessen markerer også et viktig veiskille i samskipnadens over 80 år lange historie. I august tar Andreas Berggren Eskelund over stafettpinnen fra Lisbeth Dyrberg som administrerende direktør i konsernet, en stilling hun har hatt siden 1999.

— Dyrberg har vært en bauta lenge, så det er selvsagt trist at hun skal ut. Men forandring fryder, og jeg gleder meg veldig til å samarbeide med den nye direktøren, sier Johannessen, som selv har spilt en aktiv rolle i ansettelsesprosessen.

— Hva legger man vekt på i en slik ansettelsesprosess?

— Kompetanse er én ting, men det handler også om hvordan man er i samspill med andre. Jeg har likevel tro på at overgangen vil bli ganske naturlig. Eskelund har bakgrunn fra både eiendomsbransjen og service- og tjenestemanagement. Han har altså jobbet mye med mange av tjenestene vi tilbyr.

— For ikke lenge siden vedtok Velferdstinget en resolusjon om at lederlønnen i SiO ikke skal overstige tre ganger gjennomsnittslønnen i bedriften. Hvor viktig blir studentstemmene i styret for å holde denne balansen gående?

— Den er absolutt viktig. Det handler jo om summer vi som studenter ikke kan forestille oss. Men det er også viktig å sette lønnen til et nivå som gjør at man får inn de beste kandidatene. Det tror jeg vi har klart i denne prosessen.

— Hva betyr det for den gjengse student at SiO har en konkurransedyktig leder?

— Det betyr at man får bedre tilbud, man får en bedre rustet organisasjon og en bedre samskipnad. Det vil alltid være en forskjell på en som kommer rett fra master, og en som har vært i gamet en stund. I hvert fall en som skal håndtere et så stort breddespekter av tjenester.

Les også: Studentparlamentet fattet psykisk helse-vedtak før koronakrisen. 15 måneder senere har ingenting skjedd: –⁠ Betenkelig og uheldig, sier Gjeste­lista-leder