Britiske studenter tar et oppgjør med seksuell trakassering:

Ta natten tilbake: Cardiff-student Rowan deltok på en minneseremoni for Sarah Everard i en lokal park. Everard ble kidnappet og drept da hun var på vei hjem etter å ha vært på besøk hos en venn.

– Har bare fått nok

Seksuell trakassering i Storbritannia er en menneskerettighetskrise, ifølge FN-ansatt. Nå tar studenter selv grep for å sikre egen trygghet.

Publisert Sist oppdatert

Rapporten la frem dystre tall for kvinnenes tillit til landets rettssystem:

# 96 prosent sa at de ikke har anmeldt tilfeller av seksuell trakassering

•# 55 prosent sa årsaken var at de ikke trodde hendelsen var alvorlig nok

•# 45 prosent sa årsaken var at det ikke vil endre noe om de gjorde det

# •24 prosent mente det ville hjelpe om flere kvinnelige politikonstabler jobbet med sakene

33 år gamle Sarah Everard tok bena fatt den skjebnesvangre kvelden i mars. Klokken var ni, og hun var på vei hjem fra en venn. Ikledd fargerike klær passerte hun flere overvåkningskameraer på veien. Over telefonen snakket hun med kjæresten sin. De avtalte å møtes dagen derpå.

Det skjedde aldri.

Da Everard ikke møtte opp til avtalt tid, kontaktet kjæresten politiet. En uke senere ble hendelsen undersøkt som kidnapping. Dagen etter ble levningene hennes funnet i en bag. Politimannen Wayne Couzens er nå siktet for kidnapping og drap i saken.

I tiden etter har hundrevis av kvinner i landet tatt til gatene. Flere krever bedre løsninger fra øverste hold. Politikere varsler strengere straffer i saker hvor kvinner utsettes for vold. Samtidig tar studenter selv tak på universiteter for å føle seg trygge.

Les også: Studentparlamentet fattet psykisk helse-vedtak før koronakrisen. 15 måneder senere har ingenting skjedd:–⁠ Betenkelig og uheldig, sier Gjeste­lista-leder

Svekker tilitten

Da 19 år gamle Rowan hørte om drapet, ble hun sint og urolig.

— Spesielt da jeg hørte at hun ble drept av en politimann — en tjeneste vi er ment å stole på, men som regelmessig har skuffet ofre for seksuell trakassering.

Selv har hun opplevd flere uønskede hendelser. Fordi hun ikke har fortalt familien om det, ber hun om at kun fornavnet hennes brukes.

Rowan studerer litteratur ved universitetet i Cardiff. For å vise støtte deltok hun på en minneseremoni i en lokal park. Der var flere grupper med kvinner til stede. Noen sto i stillhet, mens andre la ned blomsterbuketter, dikt og skilt.

— Det var veldig fint, men hjerteskjærende å se. Jeg er bare glad for at det ble respektert, forteller Rowan.

Det var langt fra tilfellet alle steder i landet.

Klart budskap: Fra en minneseremoni for Sarah Everard i en lokal park i Cardiff.

— Har fått nok

I London møtte hundrevis av innbyggere opp til demonstrasjoner 16. mars utenfor parlamentet og politikontorene til Scotland Yard. Bilder fra demonstrasjonene viser unge kvinner som legges i håndjern av politiet.

Politiets håndtering av demonstrantene ble møtt med krass kritikk i etterkant. Politiet tok selv til orde for at demonstrasjonene var ulovlige, ettersom de brøt de strenge koronarestriksjonene i hovedstaden.

En måned senere fortsetter debatten å rase rundt vold mot kvinner i England. På universiteter diskuterer studenter problemet seg imellom, opplyser Rowan.

— Så vidt jeg vet, har alle diskusjonene vært mellom studentene. Jeg tror ikke ansatte har tatt kontakt om situasjonen, og jeg har heller ikke sett noe på sosiale medier fra vårt universitet, sier hun.

Hver student har rett til utdanning uten å føle seg truet av seksuell trakassering

Jess Phillips, politiker til The Independent

Generelt rådes studenter til å bruke GPS-apper for å la venner se hvor de er, ifølge Rowan. Flere hun kjenner, unngår nå å ta i bruk slike apper, etter å ha hørt historier om kidnappinger som følge av lekkede data.

— Vi rådes også til å bruke offentlig transport, selv om dette ikke alltid er tilgjengelig for oss. Jeg vil ikke akkurat si at tiltakene er produktive, fortsetter Cardiff-studenten.

Rowan tror det er flere grunner til at saken har fått så stor oppmerksomhet på universitetet.

— Nedstengningen kan være en del av det, noen folk har kanskje fått mer tid til å bli revet med i nyhetsbildet fordi de følger mer med. Men jeg tror definitivt mange kvinner har bare fått nok. Meg selv inkludert.

Les også: Protestene i Myanmar: –⁠ Vil ha et militære som forsvarer oss, ikke kjemper imot oss

«En menneskerettighetskrise»

86 prosent av unge kvinner i alderen 18 til 24 år i Storbritannia har opplevd seksuell trakassering i offentlig rom. Kun tre prosent sa at de ikke hadde opplevd noen form for seksuell trakassering. Det kom frem i en FN-rapport som ble offentlig kjent i mars.

Daglig leder i UN Women UK Claire Barnett har stemplet tilstandene for «en menneskerettighetskrise».

— Det er ikke lenger nok at vi sier at dette problemet er for vanskelig å løse, det må tas tak i nå, sa hun i forbindelse med rapporten.

— Vi ser på en situasjon hvor unge kvinner konstant tilpasser oppførselen sin i et forsøk på å unngå objektifisering eller angrep.

— Liten og patetisk

19 år gamle Rowan forteller at hun er en del av den dystre statistikken. Over telefonen ramser hun opp en rekke uønskede hendelser:

— Før pandemien brøt ut, grep en mann tak i brystene mine på en klubb, helt ut av det blå, mens jeg danset alene. Vennene mine hadde gått på toalettet, og i øyeblikket følte jeg det var trygt å være alene på dansegulvet. Det var en feil, forteller hun.

Ellers er det ifølge Rowan ikke uvanlig at menn plystrer etter henne når hun er ute og løper. Eller «stirrer aggressivt» på brystene eller rumpa hennes. Eller roper ting som «sexy» og «I’d fuck your brains out» mens hun er ute og går alene.

— Det får deg til å føle deg liten og patetisk. Jeg følte meg ekkel, og ganske utrygg. Jeg fortalte flere av vennene mine om det, men var ikke klar over at man kan rapportere slike ting, før nå nylig.

Etter at hun skrev om hendelsen på en Facebook-gruppe for å advare andre studenter, tok en av medlemmene kontakt. Hun sa til Rowan at hun kan ringe politiet og anmelde slike hendelser.

— Jeg tenker definitivt det burde være mer bevissthet rundt dette, sier Rowan.

Det får deg til å føle deg liten og patetisk. Jeg følte meg ekkel, og ganske utrygg

Rowan (19), student ved universitetet i Cardiff

Politikere på banen

Hun er langt fra den eneste. Tusenvis av unge kvinner har delt sine historier på nettsiden «Everyone’s Invited». Nettsiden ble startet i fjor som et fristed hvor ofre, hovedsakelig i student- og skoleelevalder, kunne dele hendelser om seksuell trakassering.

Etter drapet på Everard har nettsiden mottatt tusenvis av henvendelser. Nå etterlyser flere handling fra øverste hold. En av dem er Jess Phillips, parlamentsmedlem og talsperson for vold i hjemmet og sikkerhet.

— Regjeringen har visst om omfanget av seksuell trakassering og misbruk på skoler og universiteter i årevis, uten å ha gjort nok for å takle problemet, sa hun til avisen The Independent i mars.

— Hver student har rett til utdanning uten å føle seg truet av seksuell trakassering.

Drapet på Sarah Everard har fått en rekke flere politikere til å uttale seg om vold mot kvinner. Flere parlamentsmedlemmer har stemplet problemet som en epidemi. Borgermesteren i London, Sadiq Khan, har uttalt av hovedstadens gater ikke er trygge for unge kvinner.

I forrige uke la Keir Starter, leder i Labour-partiet, frem et nytt lovforslag. Der tas det til orde for å innføre strengere straffer for seksuell trakassering. Dersom den får gjennomslag, kan det bli straffbart å plage kvinner på gaten. Det foreslås også strengere straffer for «stalkere» og voldtektsmenn, i tillegg til fengsel på livstid for kidnapping og seksuell vold.

Lovendringene skal stemmes over i parlamentet i slutten av april. I mellomtiden tar studenter selv grep for å sikre egen trygghet.

Egne tiltak

Etter drapet på Everard startet en medstudent av Rowan Facebook-gruppen «Women Walking Home». Der kan kvinner få hjelp til å sørge for at de kommer seg trygt hjem.

Selv tar Rowan sikkerhetstiltak når hun går alene hjem.

— Med mindre jeg går med kjæresten min, sier hun.

Ellers har Rowan nøklene sine klare for å forsvare seg og prøver alltid å snakke med venner på telefonen når hun går alene.

— Hvis jeg skal oppleve ting som det i hverdagen min, kan jeg ikke la det hindre meg i å gjøre de tingene jeg vil. Men det er synd at det forstyrrer.

Les også: Fra håp om demokrati til ekstrem undertrykkelse: Egypts skjebne­svangre historie siden den arabiske våren

Powered by Labrador CMS