Hvorfor stemmer «ingen» ved studentvalget?

I fjor hadde valget til Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo sin laveste deltagelse på flere år, på 12,86 prosent av studentmassen. Siden 2010 har deltagelsen holdt et gjennomsnitt på rundt 15 prosent.

Les også: Student­po­li­tikken trenger en hjerte­starter

Linnea Barberini, nestleder og valgansvarlig i Studentparlamentet, sier til Universitas at problemet med valgdeltagelsen er sammensatt.

— Mange studenter er førstegangsvelgere, og enkelte studentgrupper, for eksempel internasjonale studenter og deltidsstudenter, føler kanskje ikke sterk tilknytning til universitetet eller studentlivet i Oslo.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hun legger til at hele studentmassen er en sammensatt gruppe, og at en fjerdedel av de registrerte studentene ved UiO [ikke avlegger studiepoeng](dd).

— Vi vet ikke hvor stor andel av den gruppen som stemmer, men vi kan ikke ekskludere dem fra valgstatistikken heller, siden vi mangler tallene. Men selv hvis bare heltidsstudenter hadde stemt, burde oppslutningen vært høyere, sier Barberini.

Les også: Større pågang hos studentprestene:–⁠ Det viktigste vi gjør, er å samtale med studenter

— Finnes ingen quick fix

— En av våre hovedutfordringer er at folk ikke vet hvem vi er. Vi har ikke tilgang på noe sentralt kommunikasjonsapparat, og vi har ikke noen annen kontakt med studentene enn den vi i parlamentet klarer å oppnå med dem selv, sier nestlederen.

På spørsmål om hva ledelsen i Studentparlamentet gjør for å øke deltagelsen, peker Barberini på at å øke oppslutningen i et valg er en langsiktig prosess.

— Det finnes ingen quick fix. Før har man tenkt at man kunne ha økt oppslutningen fort ved å bruke penger på enkelttiltak, som å opprette komiteer eller avholde et arrangement. De siste par årene har vi begynt å tenke mer langsiktig.

Blant konkrete ting de har gjort, peker hun på at de har modernisert kommunikasjonsarbeidet, vedtatt en mediestrategi, bygget et konsept på sosiale medier og økt kontakten med studentutvalgene og programutvalgene ved hvert institutt.

— Alt dette kommer ikke nødvendigvis til å gjøre noen direkte forskjell for resultatet i år, men kanskje på sikt.

Hun understreker at studentpolitikerne er bevisst på at den lave deltagelsen er et problem, og mener at de jobber hardt og intensivt for å løse det.

— Det er ikke så lett. Men hadde vi hatt 60 prosent oppslutning for Studentparlamentet — herregud, for en gjennomslagskraft vi hadde hatt. Det er ingenting vi ønsker oss mer enn det, sier hun.

Les også: Større pågang hos studentprestene:–⁠ Det viktigste vi gjør, er å samtale med studenter

— Tegn på lav interesse

Johannes Bergh er forsker ved forskningssenteret Institutt for samfunnsforskning (IFS) og har blant annet forsket på valgdeltagelse og mobilisering av ungdom. På telefon til Universitas sier han at den lave deltagelsen antagelig skyldes lav interesse for studentpolitikk.

— Hvorfor tror du oppslutningen i studentvalgene er så lav?

— Det er nok et uttrykk for at studentene ikke ser på det som et viktig valg, og at interessen for studentpolitikken og Studentparlamentet er lav blant de fleste. Ingenting er mer avgjørende for valgdeltagelsen enn at man synes det er viktige beslutninger som fattes.

— Hva kan gjøres for å øke interessen?

— Man kan forsøke å få frem de politiske motsetningene mellom de ulike listene og synliggjøre at beslutningene er viktige. Hvis man tydeliggjør at valget faktisk har konsekvenser, vil det øke engasjementet.