Annerledesåret i studentpolitikken

Rasisme- og mangfoldsdebatt

Studentbevegelsen har lenge vært en pådriver for å plukke opp internasjonale bevegelser og protester her i Norge. Dette fikk vi også et eksempel på i fjor sommer, da African Students Assosiaction UiO sammen med ungdomsorganisasjonen Arise samlet rundt [15.000 Black-Lives Matters-demonstranter](a2) foran Stortinget den 5. juni.

At det bare ble registrert ett smittetilfelle som kunne knyttes direkte til demonstrasjonen må også kunne kalles en seier for de immatrikulerte, på tross av kraftige reaksjoner fra både stortingspolitikere og kommentarfeltbanden i kjølvannet av protestene.

Les også: Svein Stølen: «Stem for å bestemme»

Sommerens rasisme-debatt ble også et tema da Studentparlamentet ved UiO samlet seg for sitt årlige handlingsplansseminar i begynnelsen av september. Under generaldebatten tok Adrian Bolstad fra Det teologiske fakultet et [kraftig oppgjør](a1) med parlamentets taushet i spørsmål om rasisme. «Jeg vil anta at det er flere studenter som bryr seg om Black Lives Matter enn om nedbrytbare dobørster», sa Bolstad og mente at studentparlamentet i større grad burde speile saker som studentene bryr seg om. For Sindre Høllesli fra Moderat Liste, var det derimot et poeng at saken lå utenfor parlamentets politiske ramme.

Roten til problemet mente Bolstad å finne i den homogene sammensetningen av SP-representanter, noe Universitas senere på høsten fikk bekreftet gjennom en [opptelling](a3) av antallet parlamentsmedlemmer med ikke-vestlig navn. Her kom det frem at 1 av 35, eller 2,9 prosent, av representantene hadde ikke-vestlig bakgrunn, noe som fikk Eivind Ørjan Stamnes fra A-lista til å understreke at parlamentet må jobbe for å bedre representasjonsmangfoldet ved UiO.

Stengte lesesaler

Når det studentpolitiske året skal oppsummeres er det umulig å komme utenom koronaen. Siden studiehverdagen ble snudd på hodet 12. mars 2020, har så å si hele studentmassen måttet hanskes med digital undervisning, stengte lesesaler, permitteringer og begrensede fritidstilbud.

Ved inngangen til høstsemesteret så det ganske så lovende ut. Smittetallene hadde vært lave gjennom sommeren, og faddergruppene fant sammen i egne kohorter der spriten og velkomstlekene var erstattet med Antibac og avstandsaktiviteter.

Men studentenes naturlige sosialiseringsbehov ble fort et bekymringsmoment for lokalpolitikere og helsetoppene. «Vi skal gjøre Bent Høie stolt», sa faddersjef ved Det humanistiske fakultet på UiO Torhild Joa til NRK i august, noe Oslo-studentene også lykkes med da den fryktede smitteboomen fra studiestarten uteble.

Les også: Venstrealliansen har ikke hatt ledervervet i Studentparlamentet på sju år: Nå stiller Jørgen Skogan

I midten av november så regjeringen seg likevel nødt til å skjerpe tiltakene, men det var først ved inngangen til det nye året at konfrontasjonene mellom studentpolitikerne og regjeringstoppene for alvor spisset seg til. I en pressemelding kvelden før den store utfartsdagen etter juleferien bestemte høyere utdanningsminister Henrik Asheim å utsette den fysiske studiestarten til 18. januar.

Samtidig ble studentene oppfordret til å holde seg hjemme, det fikk Adrian Leander Skagen fra Grønn liste til å reagere. «Først var vi ikke ønsket hjem, nå er vi ikke ønsket tilbake», sa han til [Universitas 3. januar](a6). Og med det var tonen satt for noen kaotiske måneder med motstridende beskjeder og hyppige kursendringer både fra regjeringen, kommunen og universitetsledelsens hold.

Først ble campus stengt i slutten av januar som følge av mutantutbruddet i Nordre Follo. Da studentene endelig kunne vende tilbake til lesesalene igjen en snau måned senere, gikk det derimot ikke mange ukene før UiOs rektor Svein Stølen tok en sjefsavgjørelse og stengte dørene på nytt 15. mars.

At studentparlamentet [ikke ble informert om årsakene bak beslutningen](a6), satte sinnene i kok hos SP-leder Runa Fiske, som mente det var respektløst overfor studenter og ansatte å unnlate informasjonen i den første meldingen som ble sendt ut fra ledelsen. Noen få dager senere fikk UiO-ledelsen likevel snekret sammen en ny løsning på lesesalsproblemene, da enkelte av salene åpnet samtidig som testkapasiteten på campus ble doblet.

Krisepakke og ungdomskrav

Konsekvensene av den endrede studiehverdagen kom for alvor til syne i årets studiebarometer. Mens rundt halvpartarten av studentene sier at de har vært mer ensomme under pandemien, gir fire av fem uttrykk for at de har savnet det sosiale studiemiljøet. I tillegg opplever syv av ti at det faglige utbytte av den digitale undervisningen har vært dårligere.

De sosiale, helsemessige og økonomiske utfordringene ved koronaen sto også i fokus da regjeringen lanserte sin andre krisepakke for studentene i slutten av januar, der det blant annet ble bevilget mer enn 200 millioner til flere studentjobber og økt satsning på psykiske helsetilbud.

Selv om pakken var bredere enn fjorårets, stilte flere studenter og studentledere seg kritisk til at den økonomiske nødhjelpen nok en gang ble tilbudt i form av et ekstralån til studentene, denne gangen på 26.000 kroner, med en stipendandel på 40 prosent. Dommen fra Studentparlamentet ved UiO var nådeløs, da de omtalte den nye krisepakken som en «Drittpakke 2.0» på sin Facebook-side.

[En spontan hybeldemonstrasjon](a9) ble iverksatt kort tid etterpå, der det tydelig ble uttrykt misnøye med at studentene er den eneste gruppen i samfunnet som må betale for sin egen krisepakke. Et annet ankepunkt mot krisepakken var de mange gruppene som falt utenfor, blant annet førsteårsstudenter som ennå ikke har skaffet seg jobb. Studentenes statsråd forsvarte på sin side tilleggslånet ved at den økte stipendandelen i praksis ville føre til mottakerne av lånet vil få økt studiestøtten til 1.5 G, som også er Norsk studentorganisasjons (NSO) langsiktige krav til regjeringen.

Kampen for økt studiestøtte vil nok også bli en viktig kampsak for studentbevegelsen frem mot høstens stortingsvalg, blant annet som en del av det nye «Ungdomskravet 2021». I det står 19 politiske ungdomsorganisasjoner, deriblant NSO (Hvor Studentparlamentet ved UiO er et av medlemslagene) samlet om 1.5 G-kravet, styrking av psykiske helsetilbud for studentene og en økning av dekningsgraden for studentboliger til 20 prosent.

Les også: Dette er listenes toppsaker