– Man klarer seg ikke på stipendet

32 prosent av norske studenter ønsker å få mer i studiestøtte mot at hele den økte summen blir lagt til som lån og ikke kan gjøres om til stipend. 50 prosent av studenter ønsker ikke dette. Det viser en undersøkelse gjennomført av Sentio på vegne av Norsk studentorganisasjon (NSO) og Universitas.

— Det reflekterer at studielånene er lave i forhold til utgiftsnivået til mange studenter, sier Steinar Holden, professor og instituttleder ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO), til resultatet av undersøkelsen.

— Mange jobber for å få nok penger, men det kan være vanskelig å få jobb og det tar jo også tid fra studiene. Så det er uttrykk for at det er en del studenter som ønsker å få mer penger under studietiden, selv om det blir lån, sier Holden og legger til:

— Jeg tror ikke det skal forstås som at studentene ikke er bekymret for å få høyt lån, for det tror jeg nok de er. Men mange mener at behovet for pengene er så stort at de ønsker mer lån likevel.

Hauk Tunby (20) går internasjonale studier på UiO og er en av mange studenter som har erfart at det ikke alltid er like lett å få seg jobb ved siden av studiene.

— Jeg fikk faktisk jobb nå for ikke så lenge siden, men ble permittert etter første dag, sier han.

For ett år siden kom regjeringens første krisepakke til studentene. Da kunne studenter som har mistet inntekt på grunn av koronapandemien søke om å få et tilleggslån på 26.000 kroner og få 30 prosent gjort om til stipend. Det møtte stor motstand fra studentene. Litt under et år senere fikk studentene en ny krisepakke, denne gangen blir 40 prosent av tilleggslånet på 26.000 gjort om til stipend.

Student Tunby søkte nylig om dette tilleggslånet.

— Jeg pleier alltid å jobbe på sommeren, da jobber jeg meg opp en slags buffer. Så det hjelper meg, men altså, det holder ikke med kun lån og stipend hver måned hvis det er det eneste jeg skulle ha levd på, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Som forventet

Holden er ikke overrasket av resultatet av undersøkelsen og sier at mange studenter nok har innrettet seg til den situasjonen de befinner seg i og nå jobber selv om de kanskje hadde tatt opp mer lån tidligere dersom de da slapp å jobbe.

— Så det er grunn til å tro at det er mer enn en tredel som ville tatt mer lån hvis det var mulig, sier han.

Holden legger til at det må tas forbehold om hvordan spørsmålsstillingen i undersøkelsen har vært, samtidig som at noen nok gjerne vil holde fast ved et prinsipp om at det gis både stipend og lån, og derfor er lite glad for en ordning som bare innebærer økt lån og ikke stipend.

— Det kan være at de er bekymret for mye lån og dermed ikke ønsker å ta mer lån, sier han.

– Mener du selv at lån er veien å gå for studenter som er i en økonomisk vanskelig situasjon?

— Det kan man ikke svare på generelt. Det er lurt å ta lån for å få en god utdanning, men samtidig er et høyt lån en ulempe etterpå, når man skal inn på boligmarkedet, sier Holden.

Les også: Ny Khio-rektor om rasismedebatten:–⁠ Skulle ha vore ein intern debatt

Ikke nok til å kunne leve av

— Man klarer seg jo ikke på stipendet, det er hjelp fra familie eller penger man har spart opp eller at man er i en privilegert situasjon gjennom kjæreste som er avgjørende for mange, sier Nora Holth Aas (25).

Hun studerer juss og ble overrasket av å høre hvor mange studenter som ønsker seg mer lån.

— Nå er jeg på siste året på masteren og jeg kjenner at jeg stresser litt når jeg logger inn på Lånekassen og ser hva jeg skal betale tilbake. Så jeg er ikke gira på å få enda mer å forholde meg til, sier hun og legger til:

— Men jeg vet ikke om folk bare vil ha lån i frustrasjon fordi de trenger støtte, og hvis det er lån man får så vil man ha det.

Selv bor hun hjemme hos kjæresten sin og lever på oppsparte midler fra sommerjobber, som egentlig skal gå til leilighet.

— Det går inn og ut av BSU-kontoen, for å si det sånn, sier hun.

Kriminologistudent Amanda Scheie Orellana (26) synes også det er overraskende at mange studenter ønsker seg mer lån.

— Jeg tenker at det i så fall er en ganske gjerrig løsning fra et velferdssamfunn som ønsker at folk skal ta høyere utdanning, også er det dette de får: lån.

— Jeg hadde også jobb før korona, det har jeg ikke nå lenger. Så det er ikke sånn at det bare har vært fryd og gammen, men det går rundt, sier hun.

NSO: Viser behovet for økt studiestøtte

Leder i NSO Andreas Trohjell sier at når en tredel av studentene sier de ønsker mer lån, kan det si noe om behovet deres for en økning i studiestøtte her og nå.

— Vi har generelt ment at studiestøtten må økes uavhengig av pandemien, sier han.

— Det kan likevel være mulig å trekke en parallell til at studentene har havnet i en enda vanskeligere økonomisk situasjon etter pandemien, og mange har opplevd å ikke ha et sikkerhetsnett som fanger dem opp.

NSO har lenge ønsket å få økt studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G).

— Det tror jeg det er et behov for, sier Trohjell.

Les også: Designbyrå fikk 1,6 millioner kroner for å lage UiOs nye nettside

Treffer skjevt

Det er gjort et anslag om at rundt 30 prosent av studenter kommer til å søke på det nye tilleggslånet fra krisepakken denne våren.

Holden sier at det neppe er helt sammenfall mellom de som har hatt bortfall av inntekt og de som ønsker seg mer lån.

Med sin faglige bakgrunn fra økonomifaget leder han et utvalg regjeringen har bedt gjøre samfunnsøkonomiske analyser av ulike koronatiltak, også kalt Holden-utvalget. Han sier at studiestøtten er veldig snau til å kunne leve av alene, sånn at økt lån vil gjøre det mulig for flere studenter å kunne greie seg under studietiden.

— Overlapp er det sikkert, men det er ikke grunn til å tro det er helt sammenfall, sier han om tilleggslånet fra Lånekassen.

I en e-post til Universitas skriver forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim at han mener de studentpakkene som er lagt frem har vært gode.

— Men jeg tror den siste treffer bedre enn den første både fordi vi har lagt inn samme stipendandel som det vanlige studielånet, men også fordi den skaper tusenvis av studentjobber i tillegg.

Tror studiestøtten alltid kommer til å være en diskusjon

I samme e-post til Universitas skriver utdanningsministeren at økt studiestøtte nok er et ønske litt uavhengig av pandemien, og at han tror studiestøtten alltid kommer til å være en diskusjon, selv om det går fremover. Hva som skjer med studiestøtten fremover er noe som må diskuteres i de årlige budsjettene, mener han.

— Jeg er egentlig ikke overrasket over at en del kan tenke seg en større låneramme for å ha en mer romslig økonomi i studietiden, skriver Asheim.

— Lånekassen er en veldig god ordning for studenter, renten er lav og fordi vi har gratis utdanning så er det begrenset hvor høye lån de aller fleste av studentene ender opp med sammenlignet med studenter i veldig mange andre land. Også er lånet noe som skal tilbakebetales først når du er ferdig å studere og en utdanning er en investering både i lønn og et enklere arbeidsmarked for seg selv. Like fullt merker jeg meg at halvparten av studentene ikke ønsker en slik ordning, fortsetter han.

Les også: SiO-leietakere opplever å ikke bli hørt:–⁠ Nå vil Velferds­tinget opprette tillits­ut­valg