Nå går 200 millioner kroner til tusenvis nye studentjobber

– Studenter trenger inntekt, og vi har mange studenter som trenger ekstra faglig oppfølgning. Her slår vi rett og slett to fluer i en smekk, sier Henrik Asheim, forsknings- og høyere utdanningsminister (H), til Universitas.

Denne uken starter universiteter, høyskoler og fagskoler i Oslo å lyse ut stillinger til studentjobber. Stillingene vil ha varierende stillingsprosenter, som alle kan søke på. Det er fortsatt mange spørsmål ved ordningen, men Asheim har likevel én ting fullstendig klart:

– Alle de 200 millioner kronene går til å lønne de ansatte studentene. Pengene skal ikke brukes på administrasjonen.

Ifølge Asheim er det nok ressurser til å betale for 6000 studentjobber, dersom alle hadde hatt en stilling på 20 prosent. Likevel bestemmer høyskolene og universitetene selv hvor mange studenter de ansetter, og arbeidsmengden de får.

Les også: Hundrevis av studenter i opprop mot nedstengt campus:–⁠ Korona er ikke et trium­fe­rende hensyn i alle saker

Faglig og sosialt

Den økonomiske støtten kommer fra regjeringens krisepakke til studentene. Beløpene hver utdanningsinstitusjon får, er fordelt etter antall studenter. Med dette ønsker regjeringen å legge til rette for flere tusen nye studentjobber.

150 millioner kroner går til å lønne studentansatte som hjelper førsteårsstudenter med studiet deres. 50 millioner kroner gis til studentsamskipnadene, som videre skal lønne studenter som jobber med flere sosiale lavterskeltilbud.

Les hva de ulike institusjonene betaler i lønn nederst i saken.

Asheim forsvarer valget om å gi mer økonomisk støtte til jobbene for faglig oppfølging enn sosial oppfølging:

– Det er en veldig flytende overgang for hva som er sosial og hva som er faglig oppfølgning. Selv om to studenter hovedsakelig jobber med faglige utfordringer, kan de samtidig bli lettere kjent med hverandre.

– Den andre delen av krisepakken går til rent sosiale tiltak som digitale kvisser og turgrupper. Med de 50 millioner kronene finnes det nesten ikke grenser for hva man kan finne på sosialt, fortsetter han.

Oppdaget to mobbesaker

To av dem som har fått testet jobbprosjektet, er sykepleierstudentene Solveig Fosse (23) og Sandra Knutsen (20). I snart seks måneder har de fått ansvar for henholdsvis 50 og 35 mentorbarn hver.

– Jeg blir så glad når jeg hjelper andre, sier Knutsen smilende.

En typisk arbeidsuke for dem går ut på å ringe, svare på meldinger og ha videosamtaler med førsteårsstudentene. Knutsen og Fosse blir flere ganger om dagen spurt om alt fra hvor et seminarrom er, til om førsteårsstudentene trenger navneskilt når de har praksis.

– Men hvor mange mentorbarn snakker om sin psykiske helse?

– Ganske mange. Vi mentorer gjør undersøkelser som viser at nær 50 prosent av dem vi tar kontakt med, føler seg litt eller ganske ensomme, sier Fosse.

Knutsen legger også til at noen av deres mentorkolleger oppdaget to mobbesaker, som de meldte videre til ledelsen.

– Mange av sykepleierstudentene gjennomgår et ganske brutalt førsteår. Vi er veldig mange, og vi rullerer i grupper. Så med én gang du har blitt kjent med en gruppe, blir du revet vekk fra den like fort, forteller Fosse.

Les også: VT-leder Idun Kløvstad krever at kommunen forplikter seg til å ivareta studentene

Dynamiske arbeidsdager

Begge er enig i at studentjobbene deres ikke er typiske åtte-til-fire-dager. Noen dager mottar de flere e-poster og meldinger enn andre dager. Fosse sender ukentlig på minst 50 ulike meldinger fra mentorbarn.

– Jeg jobber to timer her og tre timer der. Med-mentorene mine og jeg bruker omtrent fem timer per studiegruppe i måneden. Så hvis du for eksempel har ansvar for fire studiegrupper, vil du bruke rundt tjue timer i måneden, forklarer Fosse.

Dersom de måtte velge, er det særlig én ting de misliker med å være mentor:

– Å ikke få svar fra mentorbarna! Et par stykker har aldri gitt svar fra seg. Da lurer jeg på om det er jeg som har gjort noe feil. Vi vil jo bare hjelpe, sier Knutsen.

De opplever også at de får mer respons jo mer de lærer om hvordan de veileder førsteårsstudentene. Det Fosse og Knutsen liker best med jobben, er den gode responsen og tilbakemeldingene de får.

– Når jeg får høre hvor nyttig og super hjelpen vår er, får jeg en gnistrende følelse inni meg, forteller Fosse.

Hun har dette å si til studenter som vurderer å benytte seg av studentmentorene:

– Bare bli med! Vi venter på flere, sier hun og ler.

Kan bli permanent

Studentjobb-prosjektet skal i første omgang vare frem til sommeren. Men ifølge Asheim kan regjeringen fortsette å støtte studentjobber etter sommeren også, dersom de får gode tilbakemeldinger.

– Jeg håper tilbudet hjelper flere studenter med å fullføre og bestå semesteret sitt — i hvert fall frem til sommeren. Kanskje vi til og med videreutvikler tilbudet og gjør det permanent.

– Jeg har uansett troen på at dette kommer til å bli en stor suksess, avslutter han.

Les også: Henke- og Thom-listen vil fjerne liste­kravet i SP og kjempe for student­fri­vil­lig­heten

Dette gir utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnadene i timelønn

• Universitetet i Oslo: 179,6 kroner
• Oslomet: 172,2 kroner
• Handelshøyskolen BI: BI ønsker å holde timelønnene private, men sier de vil være «tilfredsstillende»
• Høyskolen Kristiania: 170 kroner
• SiO: 180 kroner (eller mer)
• UiO, Oslomet, BI, HK og SiO