Dette er studentenes nye krisepakke
Fjorårets krisepakke fikk hard medfart fra studentorganisasjonene. Nå har regjeringen lansert en ny Studentpakke, der mer enn 200 millioner kroner er øremerket sosiale tilbud.
Etter press og oppfordring fra opposisjonspartiene på Stortinget, Ansa og ikke minst Norsk studentorganisasjon ble det i dag endelig lansert en ny krisepakke for studentene.
– Strenge smittevernregler har rammet studentene hardt. En del har mistet jobben, men felles for alle er at de har tilbragt altfor mye tid alene på studenthybelen med digitale forelesninger og lite sosiale aktiviteter. Studentpakken vi legger frem i dag inneholder derfor tiltak som en løsning på alle disse utfordringene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim i en pressemelding.
Krisepakken som kom våren 2020, fikk mye kritikk, både av studentene selv og av studentorganisasjonene. Studenter med tapt inntekt kunne i fjor vår søke om 26.000 kroner i ekstra lån. Av disse kunne 8.000 kroner bli omgjort til stipend hvis studentene dokumenterte tapt inntekt. Flere mente kravene for å få støtte var for strenge, og at de ikke dessuten ikke dekket alle studentene.
– På bestilling fra Stortinget har regjeringen lagt frem en krisepakke. Vi er svært glade for at studentene har blitt lyttet til og at regjeringen også ivaretar mange av de studentene som har hatt det vanskelig siden sommeren, sier Trohjell i en pressemelding.
– Utrolig provoserende
–Sånn umiddelbart så tror jeg at dette er en pakke som treffer bredt, bredere enn pakken vi ble tilbudt i fjor, så sånn sett er jeg ganske fornøyd, sier Trohjell på telefonen til Universitas, når vi spør hva han tenker om den nye Studentpakken.
–Men vi ser også at det er en gruppe studenter som faller utenfor, og det er den gruppen som ennå ikke har hatt mulighet til å skaffe seg jobb, fortsetter studentlederen.
Une Bastholm i MDG er enig med Trohjell i at dette fortsatt er forskjellsbehandling av studenter.
– Regjeringen fortsetter å forskjellsbehandle studenter som har mistet jobben. De får ingen dagpenger i dag, og det ekstra stipendet de nå tilbys utgjør bare 900 kroner i snitt i måneden. Hvis du har tapt inntekt utover det, gir regjeringen deg bare mer lån og altså mer gjeld. Det er utrolig provoserende. Mange studenter har barn de skal forsørge, skriver Bastholm i en e-post til Universitas.
– Jeg tror likevel at veldig mange av de studentene som har behov for støtte akkurat nå er fornøyde med at det kommer en ny pakke. Men på sikt så ønsker vi å jobbe for at studentene ikke skal være den eneste gruppen som får tilbud om mer lån i stedet for ren støtte, fortsetter Trohjell.
I krisepakken som ble lansert i dag kommer det blant annet frem at studentene tilbys et nytt tilleggslån på 26.000 kroner. Denne gangen blir 40 prosent, tilsvarende 10.400 kroner, gjort om til stipend. Studentene vil da samlet få utbetalt 149.519 kroner i lån og stipend for studieåret 2020-21.
Mer midler til mental helse
– Vi vet at det å leve med strenge restriksjoner er vanskelig, spesielt når det handler om barndommen, ungdomstiden eller studietiden. Mange av våre unge opplever at de har mistet mye det siste året, uttalte kunnskapsminister Guri Melby under dagens pressekonferanse.
Mye forskning viser at manglende struktur og lite sosial kontakt i hverdagen har negative følger for vår mentale helse, og at studenter og unge er blant de som rammes hardest.
Gjennom regjeringens nye krisepakke får fagskolene, høyskolene, universitetene og studentskipsnadene mer enn 200 millioner kroner til å lønne studenter til å drive faglig oppfølging av andre studenter, og til å få i gang andre sosiale lavterskeltilbud. I tillegg får Mental Helses studenttelefon 1,5 millioner kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.
– Dette løser to problemer samtidig. Da hjelper vi studenter som sliter faglig og har behov for tettere oppfølging etter lang tid med begrenset tilgang til fysisk undervisning og campus. Det vil også gi inntekt og jobber til flere studenter, sier Asheim i pressemeldingen som fulgte lanseringen av den nye Studentpakken.
Men det er likevel for lite, mener Une Bastholm.
– Krisestøtten for å styrke det psykiske helsetilbudet er alt for svakt, når alarmklokkene burde ringe og ekstremt mange unge voksne oppgir at de er ensomme og sliter.
Også Mona Fagerås, SVs utdanningspolitiske talsperson, stiller seg kritisk til regjeringens prioriteringer.
– Flere av forslagene omhandler studenters psykisk helse, det er vel og bra. Jeg tror likevel ikke regjeringen vet hvor mye dårlig økonomi tærer på den psykiske helsen. Jeg lurer på hvor mange telefoner til Mental Helse-telefonen som kommer til å omhandle redselen for å ikke kunne betale husleia neste måned, spør Fagerås.
Hun legger også til at hun oppfatter det som om regjeringen ikke skjønner hvor ille situasjonen er.
– Jeg synes Erna Solberg burde tatt studentene mye mer på alvor enn det vi ser her.
Hva med utenlandsstudentene?
I en undersøkelse utført av Ansa i desember i fjor, meldte over 80 prosent av studentene som studerer utenlands om en økning i utgifter under pandemien.
Det kom også frem i undersøkelsen at 45 prosent av utenlandsstudentene som brukte kredittkort fra før, oppgir å bruker kredittkort oftere etter pandemiens utbrudd. Ifølge Ansa-president Morgan Alangeh er dette i hovedsak et resultat av den svekkede kronekursen. Han sier til Universitas dagens krisepakke treffer bredere enn i fjor.
– Blant annet kan studenter som mistet sommerjobben i fjor få tilgang til krisepakken nå, sier Alangeh.
– Men vi er ikke i mål ennå. Studentene som har vært arbeidsledige lenge får ikke hjelp, og studentene er igjen de eneste arbeidstakerne som får lån og ikke pengestøtte. Dette ønsker vi å ta med til Stortinget.
Forventninger til pakken
Mandag forrige uke forhandlet Senterpartiet, Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet frem en krisepakke på én milliard kroner til studentene. I vedtaket sto det:
«Stortinget ber regjeringen raskest mulig opprette en krisestøtteordning for studenter som har opplevd inntektstap grunnet koronapandemien i vårsemesteret 2021. Ordningen skal være mer tilgjengelig og ha en høyere stipendandel enn ordningen våren 2020 og ta utgangspunkt fra en ramme hvor stipendene utgjør 1 mrd. kroner»
I den anledning var Universitas i kontakt med leder for NSO, Andreas Trojhell. På spørsmål om hva Studentorganisasjonen håpet at denne støtteordningen ville innebære svarte Trohjell at de ønsket en dagpengeordning tilpasset studenttilværelsen.
Han legger til at de ønsker den skal treffe bredt, komme raskt og ha en høyere stipendandel enn pakken som kom i fjor vår.
Høyere utdanningsminister Henrik Aasheim (H) ville ikke røpe noe om den nye krisepakken da Universitas var i kontakt med ham i forkant av pressekonferansen. Men til VG uttalte han at han har vært opptatt av mer enn bare ett enkelttiltak.
–Jeg har en ambisjon om at vi klarer å legge frem en pakke nå som både kompenserer for de studentene som opplever inntektsbortfall, fanger opp unge ledige, skaper nye jobber, åpner opp for flere sommerjobber, forebygge ensomhet og sørger for bedre faglig oppfølging av studenter, forklarte Asheim til VG.